Look to Kristiansand: Slik vil de få flere unge inn i arbeid
– Look to Kristiansand, var den korte oppsummeringen fra Unge Høyres nye leder Nicolai Østeby.
Han var en av deltakerne da #vårtagder, Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen mandag samlet politikere, forskere, offentlig sektor og næringsliv til debatt under Arendalsuka.
Temaet var «Næringslivet som motor for flere i arbeid: Slik lykkes vi». Utgangspunktet var erfaringene fra satsingen Flere i arbeid i Kristiansand, der Nav og næringslivet har bygget et tettere samarbeid for å få flere unge som står utenfor inn i jobb.
– Vi må utvide innenforskapet
For Arnstein Moy, leder for samfunnsansvar i OneCo, handler inkludering først og fremst om å endre blikket på hvem som hører til i arbeidslivet.
– Innenforskapet er gjennom mange år gjort trangere. La oss jobbe for å utvide innenforskapet.
Moy mener arbeidslivet må være mer opptatt av å skape mestring og tro på seg selv – og av hva mennesker faktisk får til, fremfor hva som ikke fungerer.
Det er et perspektiv som gikk igjen gjennom debatten. For selv om unge står utenfor av ulike årsaker, handler løsningen ikke nødvendigvis om å få dem gjennom hele skoleløpet før de får prøve seg i arbeidslivet. I mange tilfeller kan et tidlig møte med arbeidslivet være en del av løsningen.
– Vi prøver å redde én ungdom av gangen
Det vet Vibeke Holm Ruud, daglig leder i Aquarama, mye om. Aquarama møter unge som står i sårbare situasjoner, og som kan være krevende å følge opp. Men når ting blir vanskelig, forsøker de å gjøre det motsatte av å trekke seg unna.
– I stedet for å gå i konflikt, forsøker vi å trekke dem nærmere oss og skape tilhørighet, fortalte Holm Ruud.
Tilnærmingen er enkel: Begynne i det små, bygge relasjon og mestring – og ha fokus på én ungdom av gangen.
De som lykkes, har gjort det før
Forskningen peker også på at det ikke nødvendigvis er tilfeldig hvilke arbeidsgivere som lykkes med å rekruttere mennesker som står utenfor.
Tonje Fyhn fra NORCE trakk frem erfaringer fra sommerjobbprogrammet, som viser særlig positive effekter for unge fra lavinntektsfamilier og unge som står i fare for å falle ut av skolen.
- For unge i sårbare situasjoner kan det å komme tidlig inn i en jobb ha stor betydning. Effekten kan også strekke seg videre til neste generasjon.
Men hva kjennetegner arbeidsgiverne som faktisk lykkes med utradisjonell rekruttering?
De har gjort det før. Ifølge Fyhn er lederens motivasjon avgjørende. Arbeidsgivere som lykkes, ser på mangfold som en vinn-vinn-situasjon og forstår at inkludering er en toveis prosess. Samtidig trenger arbeidsgiverne støtte. Det er nettopp dette samarbeidet Flere i arbeid forsøker å få til.
Vil spre erfaringene til hele Agder
Tine Sundtoft, fylkeskommunedirektør i Agder, mener satsingen nå er kommet til et punkt der erfaringene kan brukes langt bredere.
– Alt vi har lært gjennom Flere i arbeid i fem år, har vi nå integrert i vår organisasjon, og vil ha det ut i alle deler av Agder, sa Sundtoft.
Hun trekker særlig frem mobiliseringen av næringslivet som en nøkkel. Når flere arbeidsgivere åpner dørene, blir det enklere for både ungdommene og hjelpeapparatet å lykkes.
– Når vi på tvers jobber sammen mot et felles mål, da klarer vi å nå resultater sammen.
Det bekrefter også Ingelill Lærum Pedersen, koordinator for Flere i arbeid i Kristiansand kommune - som hadde programledelsen i det femårige programmet som nå videreføres i drift.
Samarbeid er også selve ideen bak Flere i arbeid-garantien som nå er i en pilotfase i regi av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Flere arbeidsgivere har signert en garanti om å gi unge arbeidssøkere en reell sjanse. Nå handler det om å få enda flere virksomheter med.
– Vi politikere må rigge systemet
For politikerne på scenen var det bred enighet om at næringslivet ikke kan løse oppgaven alene.
Arbeiderpartiets Kai Steffen Østensen mener politikernes viktigste jobb er å sørge for at systemet rundt bedriftene fungerer.
– Vi politikere må bidra til å rigge et system slik at bedriftene kan lykkes.
Han mener erfaringene fra Kristiansand bør få betydning langt utover kommunen.
– Dette vi ser i Flere i arbeid er starten, og må gjøres mer av.
Østensen peker samtidig på behovet for at Nav kan være en aktiv støttespiller for arbeidsgiverne. Han mener det nå må bli en ny diskusjon om virkemidlene for å få flere i arbeid.
– Det gjøres mye som fungerer. Vi trenger Agder-metoden som Flere i arbeid har vist, til å gå nasjonalt.
Men han understreker at metodene må være fleksible nok til å tilpasses ulike mennesker og virksomheter.
– Vi har ikke tid til å vente 20 år
Unge Høyres Nicolai Østeby mener også at systemet må bli enklere – både for bedriftene og for ungdommene som møter det.
– Det er viktig at bedriftene ikke møter et system som er byråkratisk. Vi må gjøre det enklere for bedriftene i møte med byråkratiet, men også for de unge som møter systemet.
Han mener man må bort fra et system som i for stor grad tar utgangspunkt i diagnoser og ytelser. I stedet bør spørsmålet være: Hva kan du gjøre? Hva kan du bidra med? For å få til endringen, etterlyste Østeby en større reform.
– Vi trenger en Nav-reform nå. Vi har ikke tid til å vente 20 år til.
Og når det gjelder hva andre steder kan lære av Kristiansand, var budskapet hans kort:
– Look to Kristiansand.
Færre unge står utenfor
De ferske tallene fra Nav viser samtidig at utviklingen blant unge går i riktig retning. I 2025 sto 110.000 unge mellom 20 og 29 år utenfor arbeid og høyere utdanning. Det tilsvarer 15,6 prosent, en nedgang på 4.000 personer fra året før. Nav-direktør Hege Nilssen sier utviklingen er svært positiv, og peker samtidig på at det fremover blir viktig å se mer på mulighetene enn på diagnoser og hindringer. (nav.no)
Det passer godt med budskapet fra scenen i Arendal. For deltakerne handlet debatten mindre om hvor stort problemet er – og mer om hva som faktisk kan gjøres.
Fra ord til handling
Det er fem år siden Flere i arbeid startet i Kristiansand kommune, et samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å redusere utenforskap og gjøre det enklere for unge å komme i jobb.
For arbeidsgiverne kan det begynne med å åpne en dør. For Nav kan det handle om å gjøre det enklere å være arbeidsgiver for en som trenger en ekstra sjanse. For politikerne handler det om å bygge et system som støtter opp under begge deler.
Og for ungdommen kan det være forskjellen mellom å stå utenfor og å få sin første plass innenfor.