–KI endrer risikobildet: Det er både juridisk risiko, forretningsrisiko, styringsrisiko og risiko knyttet til internkontroll, advarte Hans Erdvik i Tofte Hald.
NKOM er utpekt som det nasjonale koordinerende tilsynsorganet i Norge. Håndhevelsen koordineres på EU-nivå, som skal sikre mest mulig lik praksis.
–Brudd kan gi betydelige bøter, opp til 35 millioner bøter eller 7 % av den globale omsetningen, sa Helle Lineikro i Tofte Hald.
Advokatfirmaet mener imidlertid ikke en skal styre unna bruken av KI for å være på den «sikre siden».
–Vi har ingen kjente dommer for verken bruk eller manglende bruk av KI, men det vi er sikre på, er at styret har det overordnede ansvaret.
Helle Lineikro pekte særlig på typiske fallgruver, for eksempel for bedrifter med taushetsplikt.
–Her kan det gå skikkelig galt hvis en ikke er bevisst. Laster man opp dokumenter hvor det finnes et svakt datagrunnlag, vil sensitive opplysninger kunne brukes i treningen av modellen og senere komme på avveie.
Hun mener også det er verdt å være obs på risikoen for avhengighet.
–Mange av disse verktøyene er lagd for at du skal bli avhengig, ved å holde deg i chatten og stille oppfølgingsspørsmål. Men undersøkelser viser at den aller høyeste hjerneaktiviteten finner vi blant de som kombinerer KI med det å tenke selv, sa Lineikro.
Organisasjoner som lykkes med KI
Kristian Lindeberg Grindheim og Lars Lohne fra Bouvet tok for seg hvordan bedriftene kan lykkes med bruk av kunstig intelligens.
–KI er akkurat nå er kostandsdriver fremfor verdiskaper, fordi vi ikke bruker det riktig ennå, mente Lindeberg Grindheim.
Han viste til en amerikansk undersøkelse som handler om at bedriftene må forholde seg til en 10-20-70-regel for suksess:
–10 % av innsatsen inn på algoritmer, 20 % inn på teknologi og data, men 70 % må investeres i mennesker. Og det holder ikke at en som leder delegerer ansvaret, her må alle involveres. Ledere må forklare hvorfor vi endrer oss og vise veien, oppfordet Lindeberg Grindheim.
