VENNESLAS NYE IDENTITET
Han vokste opp på Småfjellane, et middelklassemiljø for ingeniører og funksjonærer fra Wallboard-en,
på 50-, 60- og 70-tallet. Den gang de gikk for fullt, Hunsfos, Vigeland og Wallboarden, der faren var
disponent. Vennesla var ei typisk tungindustribygd, med ganske tydelige klasseskiller og sterkt preg av trange kår.
– Jeg er jevnlig innom Vennesla, selv om jeg ikke lenger har noen å besøke. Jeg viser ungene barndomshjemmet mitt og er stolt av røttene.
– Hva ser du når du er på besøk?
– Ei bygd i endring, kanskje litt på leit etter en ny identitet. Jeg fornemmer at Vennesla holder på å finne seg selv. I min oppvekst bodde og jobbet folk på Vennesla, de fikk få impulser, det skapte nærhet og en egen kultur. I dag pendler mange, det skaper større åpenhet, nye atferdsmønstre og kanskje en litt mindre sterk identitet.
– Hva tror du Vennesla finner når den finner seg selv?
– Nå er jeg på tynn is. Men jeg tror Vennesla går i retning av en forstad til Kristiansand. Jeg kaller det forstad, sovekommune høres så fryktelig daft ut. En stor og sterk, og kanskje selvstendig, forstad – det gjenstår å se.
– Du tenker kommunesammenslåing?
– Ja, det er spennende og uhyre vanskelig. Hvis det skulle bli en storkommune av de sju knutepunktkommunene, tror jeg Vennesla har en bedre posisjon enn flere av de andre. Det skyldes kommunens tyngde og nærheten til Kristiansand. Regionen kan ha godt av et sterkt lokomotiv, sørlendingene trenger mer hår på brøstet, her øst har de i overkant mye, sier Ravnaas. Men understreker at han har stor forståelse for ordfører Torhild Brandsdals betenkeligheter.
– Mye kan bli sentralisert og småkommunene kan miste makt. Det som er best for Kristiansand og Sørlandet er ikke nødvendigvis best for Vennesla. Det kan godt være at den utviklingen venndølene ønsker, den klarer de best på egen hånd, sier Ernst Ravnaas.