Utenfor arbeidslivet
Mitt første møte med arbeidslivet i Norge førte til en følelse av utenforskap og ekskludering. Det verste var stillheten, ikke avslagene. Stillheten forteller deg at søknaden ikke har blitt lest, den forteller deg at ditt navn eller bakgrunn har skapt så mye usikkerhet hos en potensiell arbeidsgiver at søknaden din ikke er verd å bruke fem minutter på. Når dette skjer igjen og igjen, kan det være en ganske undertrykkende
følelse. Selv når man lykkes, kan det at man er innvandrer bli et problem for arbeidssøkere. Dette ble klart for meg under et jobbintervju da jeg ble spurt om det var jeg som hadde skrevet søknaden selv. Å svare på
slike spørsmål burde ikke være nødvendig når de allerede hadde lest på CV-en min at jeg har en mastergrad i Offentlig politikk og Ledelse fra Universitetet i Agder.
Å bli holdt utenfor arbeidslivet når man gjerne vil inn, og har tilegnet seg kompetanse som burde gjøre en kvalifisert til en rekke jobber, det er mildt sagt tøft. Det handler om så mye mer enn lønn. Arbeidslivet er en viktig arena for selvrealisering, tilhørighet og sosial integrasjon.
Så hva kan man gjøre når man befinner seg midt i en arbeidssøkingsprosess og opplever diskriminering? Det viktigste er å ikke gi opp. Jobb målrettet og ta tak i enhver sjanse som dukker opp. Skaff deg et nettverk.
Og til arbeidsgivere har jeg følgende råd: Se mulighetene, ikke begrensningene. Se med begeistring, i stedet for skepsis, på søkere med annen etnisk eller kulturell bakgrunn. Tenk på hva de kan tilføre din bedrift av nye ideer, innfallsvinkler og måter å se verden på.