Velferdssjekken
En soldatvenn lærte meg et ord. Det har fått meg til å tenke.
Av og til tikker det inn en melding fra en gammel soldatvenn. Ikke lange forklaringer, ingen emojis, og gjerne etter månedsvis uten kontakt. Bare ett ord: Velferdssjekk.
Uforpliktende, enkelt og ikke tidkrevende – men en betydningsfull: «Hei. Jeg ser deg, og er her om du trenger noe.»
I Forsvaret betyr velferdssjekk at noen følger opp hvordan folk faktisk har det – fysisk, psykisk og sosialt. Det handler om å oppdage slitasje før den blir skade. Om å ta vare på laget, ikke bare oppdraget.
“Forsvaret vet at du ikke kan gå i strid med utslitte soldater. Bedrifter vet at du ikke kan bygge resultater med utslitte ansatte. ”
I næringslivet måler vi resultater, leveranser og marginer – men sjelden det mellommenneskelige som gjør oss i stand til å levere. Mange bedrifter har «one-to-one»-møter, medarbeidersamtaler og trivselstiltak, men de handler ofte om mål og prestasjon, ikke om mennesket bak.
En ekte velferdssjekk handler ikke om kontroll. Den handler om omsorg, og der har vi som kollegaer et vel så stort ansvar som lederne.
En kollega som sender en melding: Hvordan går det egentlig – ikke bare med prosjektet, men med deg? En kultur der det å bry seg ikke forveksles med svakhet, men med styrke.
Forsvaret vet at du ikke kan gå i strid med utslitte soldater. Bedrifter vet at du ikke kan bygge resultater med utslitte ansatte.
“En kollega som sender en melding: Hvordan går det egentlig – ikke bare med prosjektet, men med deg? ”
Vi går inn i den mørkeste tiden nå. Med mørket kommer også den mest travle tiden der vi kan slite med å møte oss selv, hverandre og evige deadlines. Her om dagen gikk jeg en tur på Lund mens guttungen var på trening. Været var trasig og våren føltes langt altfor unna. Jeg hadde glemt Airpodsene hjemme og var nødt til å finne en form for underholdning i omgivelsene.
Så la jeg merke til noe fint. Et ungt kjærestepar som hjalp en eldre dame med varene som hadde ramlet ut fra rullatoren. Litt lenger bort, en bestemor og barnebarn som koste med en fremmed katt. Og rundt neste sving, en eldre mann som henvendte seg til en kar som ganske tydelig slet psykisk.
Da slo det meg at ekte godhet er gjerne taus. Den er ikke høylytt på samme måte som det negative - som hissige kommentarfelt og polariserte debatter. Men den gjør mer ut av seg, likevel.
Akkurat som velferdssjekken til min gamle venn.
Så kanskje næringslivet kan lære én enkel ting av Forsvaret: At velferd ikke er pynt. Det er beredskap.