Kanarifuglen
01.11.2025
01.11.2025
– Alle hadde hatt godt av en venn som du er splitter uenig med, sier domprost Nils Terje Andersen.
Domprosten setter en snus under leppa, lener seg tilbake, og med silkemyk østlandsdialekt fortsetter han:
– Enten det er innen livssyn, politikk eller mat. Og at man faktisk pleier omgang med hverandre.
Næringsforeningens to utsendte ser på hverandre med et anerkjennende nikk.
Det romslige hjørnekontoret i Kirkens hus på Torget ser ut som hvilket som helst annet ved første øyekast. Men før Nils Terje er tilbake med to kaffekopper rekker vi å kaste ett blikk på det som henger på veggene.
Her henger tekster fra koranen og kortreist kunst av Tusjwagner (med T, ja). Og på den store, buede pulten, ved siden av Bibelen, ligger Arendal av Knausgård, og Nexus av Yuval Harari. Sistnevnte forfatter er trolig mer kjent for Sapiens, det populærvitenskapelige verket om menneskets evolusjon.
– Vi har skikkelig kaffe her i kirken, må vite.
Han setter fra seg to cappuccinoer på møtebordet.
“– Bare se ut på Torget! Det huser både mediehus, rådhus og butikker. Og Domkirke og vannhull.”
At Nils Terje tror på – eller som han selv sier – er forelsket i, evangeliet om Guds sønn, har han alltid visst.
– Jeg kom ut av skapet som kristen da jeg var konfirmant. Å tro er litt som et ekteskap. Jeg har vært gift i 33 år, og blir forelsket hver uke. I troen altså.
Vi ler med. Han leverer poeng etter poeng. Virker forberedt. Og samtidig så ekte og tilstedeværende, slik at det oppleves uforberedt og genuint. For vi har gledet oss til dette intervjuet. I avisene har vi lest om en progressiv domprost som går på pub og er ganske så frittalende. Et friskt pust, vil noen kunne si.
For Nils Terje er ikke skapt for å være stille. I likhet med kanarifuglen er han kjent for å gi lyd fra seg. Dersom lyden skulle forsvinne, ville det vært alarmerende – et tegn på at omgivelsene mangler oksygen. Og han etterlyser pusterom.
– Vi må avdramatisere og umistenkeliggjøre utøvende religiøsitet. Det må være greit at noen ber, på samme måte som andre utøver meditasjon eller yoga. Dette handler ikke om selve retten til å be, men om hva som kan skje når et ritual blir førsteinntrykket. Da er det en risiko for at man har gjort seg opp et inntrykk, før man egentlig har møtt personen. Samtidig er jeg opptatt av å fjerne strukturer som manipulerer og pusher, noe flere dessverre har opplevd i kirken.
Under den brungrå tweed-jakken banker et hjerte i gult og svart. Ikke for heltane, men den andre gule klubben som sikret seg opprykk til årets eliteserie. Den som gjorde at Ramsland ble større enn Jesus på Sørlandet. Lillestrøm Sportsklubb, hvor fansen kalles Kanarifuglene. Og med Start og Lillestrøm i samme liga, er vi trygge på at Nils Terje blir å se på stadion denne sesongen.
De brå overgangene
Fra sin første kamp på Åråsen i 1978, til teologistudier på Menighetsfakultetet på 90-tallet og som prest i Vågsbygd menighet i 20 år: Gløden for et godt samfunn har alltid preget domprostens CV.
For kapteinen selv handler det om de brå overgangene, som han kaller det. Fra gravferd til dåp.
“– Du er til stede når livet byr på noe. Fra et liv som er over, til de som lenge har prøvd å få barn, og endelig lykkes. Det skaper resonans mellom meg og den andre parten.”
Gjensidige ringvirkninger betyr noe for Nils Terje. Agder er tuftet på at alle bidrar.
– Derfor meldte vi oss nylig inn i Næringsforeningen, påpeker han.
Den norske kirke er altså nå ett av 1200 medlemmer.
Og det er her vi kommer til spørsmålet du kanskje har rukket å stille deg: Hvorfor dette partnerskapet mellom kirke og næringsforening?
Ringvirkninger
– Fordi vi har felles interesser!
Han justerer litt på snusen, som et tegn på at dette har en gledet seg til å si. Så trekker han fram to hjertesaker.
– Flere unge må få en plass i arbeidslivet i Agder. Og jeg ønsker meg et levende bysentrum, med mer handel og flere menneskemøter.
Så peker domprosten ut av vinduet.
– Bare se ut på Torget! Det huser både mediehus, rådhus og butikker. Og Domkirke og vannhull.
For han liker pub, eller som han poengterer: Public house. Myteknuseren har våknet.
– Det er en del inntrykk av Sørlandet som ikke stemmer. Da familien flyttet fra Oslo til Kristiansand, kunne venner spørre: "Hva?! Skal du til bibelbeltet?". Men så stod jeg på Spar Åsane da, med en sekspakning under armen, og kjente en gammel, krokete finger på ryggen. Bak meg tittet et rynkete ansikt opp og sa: "Å, så godt å se at presten kan kose sæ". Slike små drypp er bare en av mange bekreftelser på at antagelser om vår landsdel ikke stemmer, forteller han.
– Husk at flokken har ansvar for å løfte individet. Der er kirkens viktigste rolle, å lage en sammenheng mellom enkeltmennesket og kollektivet. Vi, og andre trossamfunn, idrettslag og kulturaktører, er store leverandører av frivillighet. Noe som er sentralt for bo- og arbeidsvilkår i vår region.
Til tonene av en øvende organist nærmer vi oss en konklusjon. Nils Terje snur seg mot altertavlen. Den ble malt i 1886, av Eilif Peterssen, som også malte Henrik Ibsen og Arne Garborg.
Vi ser Jesus som bryter brød med to vandrere, og husker på noe av det første domprosten sa: At alle bør pleie omgang med noen de antar er annerledes.
