Vamraak: Mindre rom for rentekutt med nytt statsbudsjett

15.10.2025
Næringspolitikk
Sjeføkonom Tore Vamraak i Sparebanken Norge kommenterer fremleggelsen av statsbudsjettet: - Rekordhøy oljepengebruk innebærer at regjeringen gir ytterligere gass.
Tore Grobæk Vamraak
Tore Grobæk Vamraak

Sjeføkonomen mener økt oljepengebruk og få nye reformer gjør det vanskeligere for Norges Bank å kutte renten, selv om skatteendringer og strømstøtte skal lette presset for husholdninger og næringsliv.

Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett som både bruker mer oljepenger og holder fast ved høyt aktivitetsnivå i økonomien. Vamraak mener budsjettet gir et tydelig signal om at regjeringen ikke trykker på bremsen ennå.

Nedenfor går han gjennom hovedpunktene i forslaget – fra oljepengebruk og skatteendringer til satsinger, reformer og politiske forhandlinger i Stortinget. 

Oljepengebruk

I regjeringens forslag til statsbudsjett øker oljepengebruken med 28,8 til 579,4 mrd kroner. Uttaksprosenten øker til 2,8 %, men det er fremdeles godt innenfor de 3 % som handlingsregelen angir at vi over tid skal ligge på.

Oljepengebruken vil utgjøre rekordhøye 13,1 % av fastlands-BNP. Økningen i 2026 er 0,4 %, og innebærer at regjeringen gir ytterligere gass. Det reduserer Norges Banks muligheter til å slippe opp på sin bremsepedal og sette ned renten.

ANNONSE - ARTIKKEL FORTSETTER UNDER
ANNONSE - ARTIKKEL FORTSETTER UNDER

Skatter og avgifter

Det samlede skatte- og avgiftsnivået holdes uendret. Grovt sett tar regjeringen inn ca 7 mrd. kroner mer i klima- og bilrelaterte avgifter, 1,4 mrd. kroner i økt næringsbeskatning, 4 mrd. kroner lavere personskatt og 4 mrd. kroner lavere el-avgift.

Skatten på arbeid reduseres gjennom 0,1 %poeng lavere trygdeavgift, moderat økning av personfradraget og innføring av arbeidsfradrag i det varslede skattelotteriet. 

Dette innebærer at regjeringen vil teste om lavere skatt kan få flere unge i jobb, og trekker derfor tilfeldig ut 100 000 personer mellom 20 og 35 år som får et ekstra skattefradrag.

Statens inntekter fra formuesskatt, omtalt som det såkalte "provenyet" holdes uendret. Dette gjøres ved at verdsettelsen av boliger blir mer riktig (og dermed høyere for mange), mens bunnfradraget øker tilsvarende. Det betyr at grensen for når du begynner å betale formuesskatt, økes litt. 

Regjeringen tetter med umiddelbar virkning det som omtales som skattehull i eiendomssektoren, nemlig muligheten til skattefri innfusjonering av aksjeselskap inn i borettslag. Denne modellen har vært brukt i stort omfang ved større salg av utleieboliger. Videre foreslår regjeringen å begrense adgangen til rentefradrag i finansforetak med virksomhet i utlandet.

CO2-avgiften øker i tråd med varslet opptrappingsplan. Og innslagspunktet for mva-fritak for elbiler foreslås redusert til 300 000 kr.

Satsninger

Norgespris på strøm, samt støtteordninger for strøm og fjernvarme, anslås å koste 11,5 mrd. kroner. På toppen av dette foreslår regjeringen kutt i el-avgiften med 4 mrd. kroner.

Reformer

Regjeringen skriver at «Norge vil trenge flere reformer i årene fremover. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene.» Det er imidlertid ikke varslet noen reformer i statsbudsjettet, ut over en lenge varslet skattereform. Denne varsler imidlertid regjeringen at vil starte opp med en stortingsmelding først i løpet av 2027.

Inndekninger

Enkelte kutt har regjeringen lagt frem. Stad skipstunnel er skrinlagt, og regjeringen foreslår å avvikle gratis ferje. Begge disse inndekningene har en tydelig slagside mot distriktene. Næringsstøtten og Enovas klima- og energifond får betydelige kutt.

Budsjettbehandling i Stortinget

Nå er budsjettforslaget oversendt Stortinget, hvor fem partier skal finne sammen til en enighet om et budsjett som de alle kan stille seg bak.

Samarbeidspartnerne har allerede gitt sine umiddelbare kommentarer i stortingssalen. SVs ferske finanspolitiske talsperson Marthe Hammer legger listen høyt og kaller budsjettforslaget for «trygg styring utfor stupet».

Bjørn Arild Gram sa etter finanstalen at Sp «må vurdere om vi i det hele tatt kan forhandle på grunnlag av dette budsjettforslaget».

Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson valgte en mer positiv inngang til forhandlingene, og la vekt på sin styringserfaring med tutti frutti-flertall i Stavanger bystyre ledet av Kari Nessa Nordtun.

Også MDGs Ingrid Liland unngikk krisemaksimering av regjeringens budsjettforslag, men pekte på at de vil prioritere å håndtere klima- og naturkrisen og å styrke kollektivtransporten.