Optimismen er tilbake, men næringslivet i regionen tar færre sjanser
Optimismen i norsk næringsliv er på vei tilbake etter en periode preget av uro og usikkerhet. Det viser den ferske konjunkturanalysen som legges frem fredag av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, og sjeføkonom Tore Vamraak i Sparebanken Norge.
Likevel møter bedriftene 2026 med langt større varsomhet enn for ett år siden, til tross for mer optimisme i markedet.
– Dette er et næringsliv som har blitt mer realistisk. Troen på fremtiden er der, men viljen til å ta risiko er klart lavere, sier næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Roar Vigeland Osmundsen.
– Optimismen fra før Trump er tilbake
I sin analyse peker Vamraak på at forventningene til både omsetning, lønnsomhet og sysselsetting har tatt seg opp igjen etter høsten 2025.
– Optimismen fra før Trump-perioden er i stor grad tilbake. Bedriftene tror igjen på vekst, og usikkerheten har avtatt, sier Vamraak i sin gjennomgang av tallene.
Han understreker samtidig at dette ikke betyr at alt er tilbake til normalen.
Strømprisene: mer stabile, men fortsatt en ulempe
Ifølge Vamraak har strømprisene stabilisert seg, men de representerer fortsatt en varig konkurranseulempe for norsk næringsliv sammenlignet med mange andre land.
Andelen bedrifter som opplever strømprisene som en direkte trussel er betydelig lavere enn i fjor, og flere svarer nå at prisnivået har blitt en «ny normal» de har lært seg å prise inn.
– Det betyr ikke at utfordringen er borte, men at bedriftene har tilpasset seg. Samtidig binder det kapital og reduserer handlingsrommet. Samtidig ser vi at i bransjer som turisme er det flere som frykter strømprisene. Dette skyldes blant annet at det er flere her som sliter med å binde seg i faste kontrakter. Skal flere bruke slike produkter, må de bli mer fleksible, sier Vigeland Osmundsen.
Holder igjen på investeringer og ansettelser
Til tross for økt optimisme viser tallene at mange bedrifter er tilbakeholdne når det gjelder investeringer.
Rundt én av fem bedrifter svarer at global uro gjør at de utsetter eller dropper investeringer.
Dette slår også ut i forventningene til bemanning. De fleste bedriftene planlegger uendret antall ansatte, og færre enn i fjor ser for seg tydelig vekst i sysselsettingen.
– Bedriftene prioriterer kontroll, likviditet og kjernevirksomhet. Det kan tyde på et stemningsskifte, sier Roar Vigeland Osmundsen.
Mindre press i arbeidsmarkedet, men høye kompetansekrav
Undersøkelsen viser også at presset i arbeidsmarkedet har avtatt noe. Rundt en tredel av bedriftene melder nå om problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Samtidig peker mange på at kompetansekravene er høye, og at det er begrenset rom for å ta inn ansatte som krever mye opplæring og oppfølging.
– Det er ikke mangel på folk i seg selv, men mangel på riktig kompetanse. I kombinasjon med økt forsiktighet gjør det at mange velger å vente. Samtidig skiller blant annet reiseliv seg ut også her, der halvparten sliter med å finne rett kompetanse, sier han.
Et mer modent næringsliv
Samlet sett tegner både den regionale konjunkturundersøkelsen og Sparebanken Norges analyse et bilde av et næringsliv som igjen har fått fremtidstro, men som har blitt mer nøkternt og risikobevisst.
– Dette er ikke bare pessissme, usikkerheten prises inn, men dette er bransjeavhengig. For eksempel bygg og anlegg trenger virkelig at renta settes enda mer ned, sier næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.