Det har over tid spredt seg en oppfatning av at arbeidslivet på Agder er «lukket» og «innesluttet», og at svært mange jobber rekrutteres gjennom nettverk, bekjentskap og uformelle kanaler. Tallet i ingressen er gjengitt fra forskningsprosjektet «Recruit» og hentet fra den kommunale satsingen «Flere i arbeid».

Oppfatningen forsterkes gjerne gjennom enkelthistorier om noen som «aldri blir kalt inn», eller som opplever at stillinger allerede virker besatt før de er lyst ut. Fædrelandsvennen reproduserer dermed oppfatningen gjennom sine redaksjonelle valg. Oppfatningen fungerer som en tilforlatelig forklaringsmodell på manglende uttelling i et krevende arbeidsmarked.

Spørsmålet er om denne oppfatningen stemmer, hvor den kommer fra, og hvilke konsekvenser den kan få dersom den får ytterligere feste.

Ser vi på de formelle rammene for rekruttering, er det lite som støtter påstanden. Offentlige virksomheter er lovpålagt å lyse ut stillinger og følge transparente ansettelsesprosesser. Også i privat sektor er hovedbildet at stillinger annonseres bredt, særlig gjennom etablerte kanaler som www.finn.no og virksomhetenes egne nettsider. Dette er de to mest brukte kanalene ved rekruttering, i henhold til Nav sin seneste bedriftsundersøkelse der 10 000 virksomheter har svart. Andelen som benyttet disse kanalene, var henholdsvis 34 og 39 prosent på nasjonalt plan og 33 og 40 prosent i Agder.

Altså ingen vesentlig forskjell.

Bruken av nettverk og bekjente i rekruttering, er i kombinasjon med andre kanaler brukt i 30 prosent av tilfellene samlet sett og i 32 prosent av tilfellene i Agder. Oslo skiller seg ut og drar ned det nasjonale snittet, med bruk i kun 24% av tilfellene. Agder skiller seg ikke nevneverdig fra andre fylker.

«Får oppfatningen spre seg uimotsagt, kan konsekvensene bli betydelige for flere grupper »

I en undersøkelse Oxford Research gjennomførte sent i 2025 oppgir kun 12 prosent av bedriftsledere på Agder at nettverk og bekjentskap var den avgjørende kanalen ved sist rekruttering.

Erfaringer fra både arbeidssøkere og arbeidsgivere peker i samme retning: nettverk kan gi informasjon og innsikt, men de erstatter i begrenset grad formelle ansettelsesprosesser. De fleste som får jobb, gjør det gjennom åpne utlysninger. Også på Agder. Heldigvis. For mange arbeidsgivere rapporterer om vansker med å få kvalifiserte søkere, snarere enn om et overskudd av kandidater som kan velges gjennom uformelle nettverk. Allerede i dag har 6 av 10 NHO-bedrifter et udekket behov for kompetanse, i henhold til Arbeidskraftsløftet til NHO. Oppfatningen om det lukkede arbeidsmarkedet fremstår dermed mer som en myte enn som et faktabasert bilde.

Som svar på utenforskap settes det ofte inn tiltak med vekt på nettverksbygging, attraktivitet og «å komme innenfor». Slike initiativer kan være velmente, men risikerer samtidig å bekrefte forestillingen de forsøker å motvirke: at det er nettverk, ikke kompetanse, som er avgjørende. Når budskapet blir at man først og fremst må kjenne de rette personene, kan det utvikle seg til en selvoppfyllende profeti.

Dersom oppfatningen får spre seg uimotsagt, kan konsekvensene bli betydelige for flere grupper. For personer som allerede står utenfor arbeidslivet i Agder, kan forestillingen skape en følelse av nytteløshet. Egen innsats oppleves som mindre meningsfull dersom man tror utfallet er avgjort på forhånd. Resultatet kan bli lavere motivasjon, færre søknader og lengre perioder uten arbeid. For personer utenfor regionen kan myten gjøre Agder mindre attraktivt.

Potensielle tilflyttere kan anse jobbmulighetene sine, eller sin partners, som begrensede, uavhengig av kompetanse og etterspørsel. Det kan svekke regionens evne til å tiltrekke seg arbeidskraft. Og for dem som er i jobb på Agder, kan oppfatningen virke diskrediterende. Når det antydes at jobber primært går til «bekjente», undergraves tilliten til at ansettelser skjer på grunnlag av kvalifikasjoner og innsats.

Så når du nå svarer på det innledende spørsmålet, burde du kanskje rynke noe mer på brynene og tenke deg om en gang til før myten spres videre. Eller utformer politikk på området. Det vil gagne både enkeltmennesker og regionen som helhet.