Kraft. Infrastruktur. Beredskap.
Skal næringslivet i Agder vokse i 2026, handler det om kraft, infrastruktur og beredskap, ifølge næringspolitisk leder i Næringsforeningen, Roar Vigeland Osmundsen.
Tilgang til kraft
– For det første må vi produsere mer kraft. Dernest må kraften faktisk komme frem. Det betyr investeringer i kraftnettet, hvor Sør-Norge ligger bak.
Han er tydelig på at vanskelige diskusjoner står foran oss.
– Vi må tørre å konsekvensutrede vindkraft på land. Slike prosjekter kan styrke kommuneøkonomien. Norge skal gradvis gå fra verdier fra havbunnen til verdier på land, og i den målkonflikten vil verdiskaping være avgjørende for fremtidig velferd.
Infrastruktur og forente krefter
Regionalt samordnes innsatsen, blant annet i arbeidet med E39 og E18.
– Vi må fortsette å bygge det vi har begynt på. Firefelts motorvei mellom Oslo og Stavanger er viktig. Rogaland og Agder har felles interesser som skaper synergier.
For næringspolitisk team innebærer arbeidet møter med Nye Veier, Statens vegvesen, transportkomiteen på Stortinget og Samferdselsdepartementet. Samarbeid vil bli et stadig mer viktig premiss for å lykkes med enkeltsaker og rammevilkår.
– Agder er gode til å samarbeide, og det vil vi gjøre vårt for å styrke, slik at vi fremstår med samme budskap. Som Næringsforening samler vi blant annet klynger, næringssjefer, universitet, LO og NHO flere ganger i året i en bransjesamling der tema er felles mål for Agder.
Poenget er enkelt:
– Når vi blir enige regionalt, vet politikerne i Oslo at dette har bred støtte. På samme måte vil lokal uenighet gjør det lettere å legge pengene et annet sted i landet.
Han viser til analyser som understreker hvor viktig ny vei er.
– I fjor viste Menon at E39 fra Kristiansand til Stavanger er den mest lønnsomme å bygge ut av alle prosjekter i Nasjonal Transportplan. Strekningen har positiv samfunnsnytte. Samme selskap – Menon – peker i en annen rapport på at vi har en av landets tetteste ansamlinger av tech-selskaper. Kombinert med andre bransjer som blant annet reiseliv, har vi mye å tjene på å kople oss tettere på Rogaland.
Forsvar og beredskap
Med global uro kommer også behovet for å ruste opp, og å være forberedt også i næringslivet.
– Det skjer en massiv opprusting av forsvaret. Næringslivet på Sørlandet vil være en del av denne reisen. Beredskap er ikke bare politikk. Det er industri, leveranser, og det skaper arbeidsplasser.
Eksempelvis har GCE Node og Digin nylig søkt om midler til prosjektet Fremtidens Forsvarsindustri Sør, hvor målet er å etablere og videreutvikle et økosystem for kompetanse, innovasjon og vekst. Dette skal bidra til å skape 2000 arbeidsplasser i Agder innen 2036.
Byutvikling og logistikk
I Kristiansandsregionen vil særlig én sak kreve mye oppmerksomhet i året som kommer.
– Lagmannsholmen blir en sak som vil ta mye tid. Planen som legges ut i februar blir en milepæl. Dette er en av de største byutviklingssakene i vår tid, og den vil påvirke byen langt utover kommunegrensa.
Medlemmene skal involveres.
– Dette er ikke noe vi gjør alene. Medlemsmassen blir trukket aktivt inn.
Byvekstavtalen er i gang, med investeringer i blant annet kollektivtraseer og sykkelveier. Flyttingen av containerhavna følges tett, et nødvendig grep for en eksportregion som er avhengig av effektiv vareflyt.
Pressede bransjer
Renta har holdt seg høy i Norge. Osmundsen trekker særlig to bransjer i denne sammenheng:
– Bygg og anlegg er den største arbeidsgiveren i privat sektor i vår region. De har tatt en for laget med høye renter over tid. Når folk sitter på gjerdet i boligmarkedet, burde det offentlige hatt en høyere byggeaktivitet. Det er rett tid å være bestiller, og du bevare selskaper og rekruttering til bygg og anlegg gjennom at lærlingeordninger kan opprettholdes.
Også handels- og serveringsbransjen merker urolige tider.
– Uteliv og servering merker redusert forbruk. Om dette er varig eller lavere rente gjør at folk går mer ut, vet vi ikke ennå. Uansett vil jeg oppfordre folk til å handle lokalt og bruke tilbudene i Kvadraturen, Sørlandsparken og bydelene.
Et politisk år
Med halvannet år igjen til valg, er 2026 et viktig år for det næringspolitiske arbeidet.
– Dette blir et viktig år politisk. Det er halvannet år til kommune- og fylkestingsvalg. Arbeidet med partiprogrammene påbegynnes i år. Disse må gi privat næringsliv rom til å vokse.
I enkeltsaker jobber Næringsforeningen systematisk over tid, blant annet gjennom koordinerte høringsinnspill i større reguleringsprosesser som Lagmannsholmen.
Areal og statsforvalterens rolle
Arealbruk vil bli et tydelig tema inn mot valgkampen, særlig i skjæringspunktet mellom bolig, næring og arbeidsplasser. For næringslivet handler dette først og fremst om forutsigbarhet og tempo i planprosessene.
– Skal vi få til både boligutvikling og næringsvekst, må arealpolitikken være helhetlig. Lange og uforutsigbare reguleringsprosesser skaper usikkerhet, og det er krevende for bedrifter som vurderer investeringer eller etablering, sier Osmundsen.
Statsforvalterens rolle er også en del av denne diskusjonen, særlig etter at flere byggesaker i strandsonen i Agder nylig er tatt opp til ny vurdering.
– Statsforvalteren har et lovpålagt ansvar for å ivareta nasjonale interesser, men vi er opptatt av bedre samspill mellom stat, kommune og næringsliv i arealsaker. Når saker blir liggende lenge eller tas opp igjen sent i prosessen, kan det skape både usikkerhet og betydelige kostnader for dem som allerede har innrettet seg etter et vedtak, sier Osmundsen.
Hva medlemmene bør merke
Ser Osmundsen ett år frem i tid, håper han at resultatene er konkrete for følgende tre lokale saker:
– Lavere bompengenivå på E39 mellom Kristiansand og Mandal. Et tydelig næringslivsavtrykk i reguleringsplanen for Lagmannsholmen. Og at Arbeiderpartiet følger opp løftene sine om rimelige og forutsigbare strømpriser for små og mellomstore bedrifter.
Samtidig understreker han at mye av innsatsen skjer utenfor offentlighetens søkelys. Næringsforeningen har i dag et dedikert næringspolitisk team på fem personer, og store deler av arbeidet foregår gjennom løpende dialog med beslutningstakere på ulike nivåer.
– Møter i Oslo, der saker som bompenger og samferdsel løftes direkte med sentrale politikere, er en viktig del av dette bildet.
Osmundsen peker videre på en av de store suksessene i vår landsdel når det gjelder samarbeid, og at vi ikke må blir historieløse:
– Mye av veibyggingen i Agder har kommet fordi kommuner og næringsliv har stått sammen. Noen ganger glemmer vi hva dette samholdet faktisk har gitt oss. Det er ikke alle landsdeler som får til dette.
Osmundsen beskriver seg selv som privilegert plassert i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv, der grensa mellom jobb og fritid er tynn.
– Når jeg møter folk med samme jobb som meg, handler det ikke om vi har sett West Wing, men hvor mange ganger, avslutter han.
Næringspolitisk team anno 2026
Disse jobber med næringspolitikk:
- Roar Osmundsen, næringspolitisk leder
- Tina McDougall, næringspolitisk rådgiver
- Ingrid Michalsen, leder strategi og utvikling
- Henrik Kyte Assmann, kommunikasjonsrådgiver
- Liv Eva Kirkesæther, prosjektleder i Lillesand
Foto: Håkon Repstad