- Du kan ta den klassiske 2+2-modellen, med to år på skole og to år i lære.
- Eller fleksibelt kvalifiseringsløp, der praksis og teori går hånd i hånd over fire år.
- Du kan ta fagbrev på jobb – og få alt fra 1 til 4 år i bedrift.
- Videregående opplæring for voksne (VOV) – såkalt modulstrukturert opplæring (MFY)
- Eller full opplæring i bedrift og starte rett etter ungdomsskolen, såkalt 0+4. Spesielt den siste overrasker mange foreldre: «Hæ?! Kan han begynne rett i bedrift?». «Ja, de hørte riktig! Og ikke nok med det – det medfølger også lønn og pensjonssparing».
Ikke alle kan bygge landet fra et klasserom
14.11.2025
Kronikk
På ungdomsskolen var jeg den klassiske akademikeren. Jeg gjorde leksene, likte de fleste fag – og endte opp, helt etter boka, med mastergrad, kontorjobb, boliglån og studielån.
I samme klasse gikk kompisen min, som mistrivdes på skolebenken. Men skru, kjøre traktor og stelle i fjøset – det kunne han.
17 år senere er fasiten klar: Han driver entreprenørfirma med 20 millioner i omsetning og et tosifret antall ansatte. Han planerte tomta til sitt eget hus – mens jeg fikk hjelp av andre. Han flytter stein – jeg flytter ord og meninger.
Vi har valgt ulike veier. Begge verdifulle, selv om hans verdiskapning er større enn min. Og da gir det liten mening at en nevenyttig klassekamerat måtte lide seg gjennom tyske kasuser, fotosynteseformler og trekantens ABC – når drømmen var lukten av diesel og lort under skoen.
“Vi har valgt ulike veier. Begge verdifulle, selv om hans verdiskapning er større enn min.”
— Henrik Kyte Assmann
Vi heier på masteren, men glemmer mesteren
Vi har laget et utdanningssystem som passer perfekt for dem som liker å sitte stille. Problemet er bare at mange av dem som faktisk får hjulene til å gå rundt – de som bygger, reparerer, monterer og lager – ikke lærer best på den måten. Det må føles blodig urettferdig for de som lærer med hendene, at de må sitte mange år i klasserom før de får slippe til med sitt talent.
Ungdomsskolen gir inntrykk av at alt står og faller på karakterkortet, i sannhet et ganske begrenset bevis på hva du har lært og kan. Elevene bør dessuten helst «velge riktig» linje på videregående, også når det gjelder valg av yrkesfag. De får gjerne velmente råd fra de voksne, som kanskje ikke kjenner alle veiene til jobb.
Og som NHO Byggenæringen nylig påpekte i Bygg.no: Bedre veksling mellom teori og praksis, vil gi elever en mer realistisk forståelse av faget og gjøre overgangen til arbeidslivet mindre brå. Kanskje det også kan redusere frafallet? For det finnes mange veier til fagbrev – og langt flere enn de fleste kjenner til:
Ulike veier til mål – men ett felles behov
Vi trenger en ny samtale om verdiskaping
Gjennom Flere i arbeid-programmet ser vi det hver dag: Bedrifter som tør å rekruttere utradisjonelt får lojale medarbeidere, høy trivsel og ny kompetanse.
Forrige uke hørte jeg om en større arbeidsgiver på Sørlandet som har aller best erfaring med de som har gått 1+3. Altså kun ett år med teori, og deretter tre år i praksis. For det er utenfor klasserommet man lærer jekk, joystick og jernbindermaskin.
Og her jeg sitter over et tastatur på et cellekontor for å konsentrere meg om et retorisk poeng til slutt: Hvordan får vi flere til å lykkes med det de faktisk er gode på?
I alle fall ikke med akademikere alene.