Et veivalg for regionen

Kaya-debatten der en utbygger har store visjoner for hele Lagmannsholmen, viser dette til det fulle. Helt grunnleggende mener vi utviklingen av konteinerhavna kan oppsummeres i to tilnærminger:

Mer av det samme: Det vil si en langsom utbygging i takt med hva markedet kan absorbere. I praksis snakker vi om høy andel boliger, men også noe som fremmer besøk. Dette er normalt restauranter, kanskje noen nisjebutikker og ikke minst kontorer.

Skal man sikre en slik utvikling uten at man i realiteten bare flytter aktivitet fra et annet sted i Kvadraturen, vil utviklingen ta tid. Hvem vil være tålmodig nok til å kunne kjøpe området fra havna, slik at de kan bruke pengene på havneutvikling, og selv vente flere år med å utvikle området?

Vi har sett med CB-tomta at også en kommunal aktør som Kristiansand næringsselskap (Knas) er avhengig av å få på plass inntekter raskt etter at de kjøpte området. Men ulikt CB-tomta, er det ikke bygg på områdene nær Caledonien som kan brukes til midlertidige etableringer slik man gjorde på CB-tomta.

Tilføre noe nytt: Byen har tatt viktige steg og våget å stå i vanskelige diskusjoner, Kilden og Kunstsilo er to eksempler. Har Kristiansand fortsatt politisk mot til å tenke stort? Flere forslag ligger på bordet, der særlig nevnte Kaya-prosjektet har fått mest omtale. Her er det visjoner for å utvikle hele området, inkludert fasiliteter for store messer og konserter.

Andre har jobbet for at det bør komme inn et stort akvarium. Før politikerne kan vurdere noen av disse ideene, må det være en realistisk økonomi i prosjektene. Det må idéskaperne komme opp med, helst før politikerne skal vedta detaljene til våren. Men felles for begge prosjektene er at de adresserer et problem som må løses: Hvordan tiltrekker vi oss flere mennesker til sentrum?

Jon Bjørgum som fronter Kaya stiller det essensielle spørsmålet: Hvordan ser det ut i 2038? Hva har vi fått?

En viktig debatt om Lagmannsholmen er boliger. Fastboende i sentrum har en verdi for byutviklingen i seg selv, men besøksattraktiviteten er helt avgjørende. Det dreier seg om å sikre en kritisk masse med mennesker som bor i og besøker byen gjennom året, og legger igjen penger gang etter gang.

Skal det for eksempel være realisme i at de fine planene om flere restauranter kan gjennomføres, må flere bruke byen. Derfor må store ideer som fører til flere besøkende, tas på alvor. Boliger gir gode inntekter til en havneflytting ved salg, men ved videre salg tilfører det ikke noe til fellesskapet slik publikumsrettede aktiviteter gir. Disse gir tilbake gang etter gang. Det viser ringvirkningsanalyser av blant annet kultur og kreativ næring.

Kristiansand kommune eier området i dag. De kan ikke gjøre helt som de vil. Havna skal ha en sum penger i tråd med havne- og farvannsloven, men loven har en stor grad av fleksibilitet. Når konteinerne fjernes fra Lagmannsholmen en gang innenfor de neste to årene, må kommunen avgjøre følgende:

Skal havna ha en rolle i byutvikling eller ikke? Har havna kompetanse til dette? Har Knas den rette kompetansen? Hvilken rolle skal de ha?

Vi mener en slik kompetanse for å utvikle byen mangler i dag. Lagmannsholmen ligner ingenting av byutvikling som er gjort i Kristiansand før.

Vi ser allerede tendenser til at havnestyrets medlemmer mener engasjert om byutvikling. Det er nok en rolle de skal la ligge.

Havnestyrets medlem Paal Pedersen (H) trekker frem en mulig motsetning til Agder arena. Før vi i det hele tatt kan si noe om dette, må mer kunnskap på bordet. Den kan politikerne be om. Det bør de gjøre snarest. Det som Kaya-visjonen har klart, er å løfte diskusjonen om hva som utvikler byen videre, hvordan Lagmannsholmen blir noe for alle, hvordan regionens utrolig spennende tech-miljø – et av de fremste i landet – kan møte byens pulserende miljø for kultur og kreativ næring.

Vi bør ta imot invitasjonen fra Jon Bjørgum om å tenke tanken: Hva står det i et brev fra 2038? Våget vi å tenke stort, eller ble det mer av det gamle?