Alt handler om kraft
29.01.2026
Agder står samlet bak tre prioriteringer som skal ligge til grunn for alt politisk arbeid, særlig inn mot sentrale myndigheter: Totalforsvar, kraft og infrastruktur.
Dette er formulert i et kort notat, der nåsituasjon og forslag til ny politikk er formulert. Mandag ble det presentert hvorfor notatet er gjort kortere og enda mer konkret.
– Vi har valgt å ta ut industrisatsinger som eget punkt, fordi alt som skal til for å utvikle industrien allerede ligger i de tre gjenværende prioriteringene. Skal vi lykkes med ny industri, må vi først få på plass nok kraft, bedre infrastruktur og et robust totalforsvarsperspektiv, sa Mette Gundersen (LO Agder) i arbeidsutvalget.
Hun sitter i AU sammen med Trond Madsen (NHO Agder), Hans Fredrik Grøvan (Lister Næringsforening) og Roar V. Osmundsen (NIKR).
Kritisk fase
Han pekte på at kraftsituasjonen i Sør-Norge er inne i en kritisk fase.
– Når kraftoverskuddet krymper, er det Sørlandet som først merker konsekvensene. Begrenset overføringskapasitet, lavt potensial for ny vannkraft og behov for mer fleksibel produksjon gjør NO2 særlig sårbart i perioder med knapphet, fortalte Standal.
NO2 er navnet på strømområdet som omfatter blant annet Agder, Grenland og det meste av Rogaland. Her har prisene vært høyest over lang tid. Samme sted skjer eksporten til utlandet.
Standal understreket at strøm prises som en råvare på børs, der væravhengig vannkraft og gasskraft på kontinentet i stor grad setter prisen. I prisområde NO2 blir dette særlig tydelig gjennom sterk kobling til kontinentet.
- NO2 er særlig utsatt, blant annet på grunn av koblingen til Nederland, Tyskland og Skagerrak. Det gir både mulighet for import når det trengs, og eksponering mot perioder med svært høye eller tidvis negative priser.
Astrid Hilde fra Glitre Nett tegnet et tydelig bilde av utfordringene i nettet i Agder. Selskapet forvalter 30 000 kilometer med regionalnett og distribusjonsnett, og melder om kapasitetsutfordringer i store deler av området.
– På Timenes er kapasiteten allerede sprengt, mens nye prosjekter som Stemmen har fått konsesjon for å avlaste trykket, fortalte Hilde.
Tilknytning av nye kunder er krevende, særlig for aktører med større effektbehov. Mens forbruk på rundt 1MW kan kobles på uten ekstra søknader, må det meste annet gjennom omfattende prosesser.
Hilde peker også på store utfordringer i saksbehandlingen. Behovet er enklere regler og tydeligere hjemler.
Nettutbyggingene som trengs for å møte etterspørselen tar lang tid. Klagesaker kan gi en ledetid for prosjektene på opptil ni-ti år. Saksbehandling knyttet til trasévalg og innsigelser fra statsforvalteren beskrives som særlig tidkrevende.
Hilde anbefaler tre grep for å bedre kapasiteten i nettet: mer fleksibilitet i forbruket, økt bruk av fjernvarme og etablering av batteriløsninger som kan avlaste nettet når belastningen er høy.
Fordelingen av kostnaden ved å bygge ut nettet, er også skjevt i dag, var budskapet fra Astrid Hilde. Den kunden som utløser behovet for nettforsterkninger, betaler hele regningen selv. Nestemann får det gratis inntil kapasiteten er brukt opp. Det gir høye kostnader for enkeltaktører og bidrar til unødvendig lange prosesser.
– Dersom kostnadene ble fordelt bredere, kunne vi spart seks til tolv måneder i saksbehandlingstid. Det ville også hindret at nettleien blir høyere enn nødvendig for andre kunder, sier Hilde.
Hun mener ordningen i praksis bremser næringsutvikling, og at en mer kollektiv finansiering ville gitt både raskere framdrift og mer forutsigbarhet for bedrifter som ønsker å etablere seg eller vokse.