Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
«Lederpraten»: - Jeg tror jeg er kjent som en åpen leder
Sjefen har fått noen slag i magen underveis, men håper å lede selskapet inn i en ny oppgang.
- Jeg sover godt om natta, men det er klart at dette har kvernet og kvernet og kvernet. Spesielt i fjor. Det er litt enklere nå som jeg vet at det er en god prosess og at det fungerer. Men jeg er ydmyk for den jobben mellomlederne gjør. Det er de som står i første linje. Jeg er stolt over alle som har jobbet og stått på i denne tida.
Hvordan påvirker det deg konkret? Kjenner du det på kroppen?
- Ja, enkelte situasjoner kan gjøre vondt. Hvis jeg ser at noen har det tøft, at noen trenger hjelp, da slår det i magen på meg. Det er klart
at det er mange følelser oppi dette. Jeg har veldig omsorg for folk, det skal man jo ha, og det er vanskelige beslutninger som skal tas. Det er jo faktisk Per og Pål dette går utover. Det har vært tøft.
Man blir ikke husket lenge for en opptur, men mange vil identifisere meg med nedturen. Det må jeg tåle. Det er en del av jobben, en del av prisen jeg må betale
Tror du folk forbinder deg med nedturen, eller ser de dette som større enn deg og Kristiansand?
- Jeg tror nok de forstår omfanget av det nå. Det er så bredt over hele bransjen, man leser om kutt overalt. Men det er klart, Kristiansand er en liten by og når jeg går på gata så føler jeg at folk ser på meg. Det er ikke noe hyggelig. Man blir ikke husket lenge for en opptur, men mange vil identifisere meg med nedturen. Det må jeg tåle. Det er en del av jobben, en del av prisen jeg må betale.
Hva er din rolle i prosessen som har pågått?
- Jeg skal være den som tar ansvaret. Vi gjorde et godt grunnarbeid i forkant, med nesten 400 mellomledere som skulle gjøre den konkrete jobben i hver avdeling. Så da vi trykket på knappen var alle så innstilte på prosessen at jeg kunne trekke meg litt tilbake. Min viktigste rolle nå er å være synlig og ha tid til de som har noe de vil snakke om. Jeg tror at jeg er kjent for å være en åpen person, en åpen leder som har tid til de som ønsker en prat eller et råd. Det er nok noe av min styrke. Dét, og at jeg er tydelig. Jeg tror ingen er i tvil om hva jeg mener.
Kan vi snakke om svakhetene dine? Har du noen?
- Ja, jeg har flere. Jeg har ofte «skutt fra hofta», men har blitt litt flinkere til å vente. Jeg kan nok også ha temperament. Det må jeg justere og holde kontroll på. Ikke bare som leder, men generelt.
Hvis vi ser litt fremover, hvordan er situasjonen om fem år?
- Jeg kaller dette «survival mode». Det kan kanskje vare et par år, og vi må gjøre de grepene som er nødvendige for å komme gjennom den tøffe tida bransjen er i. Det klarer vi, og jeg håper jeg leder selskapet i ny oppgang. Jeg er bare 51 år gammel og har ikke tenkt å avslutte med det første. Det er utfordrende å restrukturere et så stort selskap og komme ut på en god måte. Isolert sett er det en veldig interessant jobb. Og jeg vokser som leder på det som skjer nå, kanskje mer enn i oppgangstid.
Har du på noe tidspunkt tenkt «dette vil jeg ikke mer»?
- Ja, det har jeg. Den tanken kommer streifende med jevne mellomrom. Skulle jeg bare begynt med noe helt annet, begynt som tømmermann i stedet. Bygget noen hytter og kost meg. Men når jeg tenker etter, så vet jeg at jeg har det ganske fint.
