Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
KONTRAKTSFORHANDLINGER
Utgangspunktet i kontraktsforhandlinger er at partene blir bundet fra det tidspunktet man beviselig har oppnådd enighet om alle vesentlige punkter i avtaleforholdet. Eksempelvis ved varekjøp; pris, leveringstidspunkt og vareytelse/spek. Ved husleieavtaler; pris, avtalens løpetid og forlengelsesvilkår samt lokalets stand.
Dersom det senere oppstår uenighet omkring mindre sentrale temaer eller formuleringer, eller en av partene av andre årsaker skulle ønske å trekke seg før endelig kontrakt er signert, vil den annen part i en slik situasjon likevel kunne kreve avtaleoppfyllelse eller erstatning for avtalebrudd.
Dersom en eller begge parter ønsker å kunne forhandle helt fritt uten å ha risiko for å bli avtalebundet underveis i forhandlingene kan det tas et signeringsforbehold. Et signeringsforbehold gir partene rom til å forhandle om alle detaljer i avtalen, utveksle avtaleutkast og eventuelt gjennomføre due diligence uten å risikere å bli ansett bundet overfor den annen part.
Det er imidlertid ikke uten grunn at utgangspunktet i norsk rett er at parter kan anses avtalebundet når de beviselig har kommet til enighet om avtaleforholdets sentrale elementer. Avtaleforhandlinger kan være tid- og ressurskrevende for partene, man kan være utelukket fra å forhandle med andre interessenter, og det vil kunne oppfattes illojalt dersom en part trekker seg tilsynelatende uten god grunn etter at slik enighet er oppnådd. Vi anbefaler derfor ikke at man blindt benytter signeringsforbehold, men vurderer om dette er hensiktsmessig i det konkrete tilfellet. Det er også viktig å være klar over at én parts ensidige signeringsforbehold også vil kunne påberopes av den annen part som grunnlag for å komme ut av avtaleforholdet.
