Tålmodighet i en urolig tid

Utviklingen av Lagmannsholmen og fremtidig konteinerhavn, som har vært en viktig sak for Næringsforeningen, hviler for eksempel på et vedtak fra vinteren 2019. Et annet eksempel er Gartnerløkka, som i nå er under utbygging. Debatten om å bygge ny lavbru går over 20 år tilbake i tid, og vedtaket om bompengefinansiering tilbake til 2020.  

Dette kravet til tålmodighet står mot den utålmodighet som en hver bedriftsleder, som styrer mot sine årsbudsjetter, kjenner på. Ytre ringvei som preget lokalvalget i 2019 i diskusjonen om nevnte Gartnerløkka, var mot slutten av 2025 så å si ferdig regulert og klart for vedtak i 2026. Byggestart vet vi ikke, og må arbeides for fremover.  

Eksemplene viser at Næringsforeningen må arbeide på flere forvaltningsnivåer. Reguleringsplanene vedtas lokalt, men premissene vedtas ofte i stortingssalen. Eksemplene innen samferdsel er valgt fordi de i så stor grad har preget offentlig debatt de siste årene, og er blant sakene som opptar medlemmene mest.  

Vi har utviklet flere verktøy for å kunne arbeide på ulike nivåer. I Kristiansandsregionen er vi en påvirker og pådriver på kommunalt nivå. Når vi løfter blikket til fylkesnivå, er det ofte i regi av Næringsalliansen (se egen rapport under prosjekter). På nasjonalt nivå skjer påvirkningen primært langs to spor: Arbeid for saker som er unike for Agder inn mot sentrale politikere. Saker som går mer generelt på rammevilkår for næringslivet – som eksempelvis skatter og avgifter – skjer oftest i samarbeid med Næringsforeningene i Norge (NIN). Gjennom denne paraplyorganisasjonen har vi blant annet mulighet til å delta på høringer i Stortinget, noe som er vanskeligere å få til hvis man representerer en lokal organisasjon. For å sikre kontinuitet i arbeidet sentralt, har vi inngått samarbeid med andre aktører i Agder om et felles oslokontor, som gir tilgang til møtelokaler sentralt i hovedstaden. 

At vi samarbeider om oslokontor, skal også leses symbolsk: Agder har vært og skal være gode til å stå samlet om de store sakene. For å styrke dette har Næringsalliansen tatt initiativ til samlinger der blant annet næringsforeninger, klynger, LO, NHO, sykehus, universitet og fylke deltar i felles samtale. (Mer om dette i prosjekter under Næringsalliansen) 

I årsrapporten for 2025 har vi valgt ut de største sakene vi har arbeidet med dette året. Utover det som er omtalt, trekker vi særlig frem frustrasjon hos bedriftene og kommunene når det gjelder Statsforvalter. I årsrapporten har vi trukket frem Lillesand spesifikt for å gi et bilde av frustrasjonen. 

Europa trenger norsk gass. Agder har en stor leverandørindustri til olje og gass-industrien. Samtidig står vi et stort skifte, der fossile energikilder skal erstattes med fornybare parallelt med at nye virksomheter etableres. Disse krever ofte mer fornybar strøm enn etablert, kraftforedlende prosessindustri gjør.  

Midt i dette skiftet står Næringsforeningen med kontakt inn til den lokale politikeren som skal enten stemme ja eller nei til å utrede vindkraft i sin kommune. Vi arbeider med rammevilkårene for ny kraftproduksjon til havs i form av havvind. Midt i dette står Agders verdensledende prosessindustri som står i fare for å miste sitt konkurransefortrinn med tilgang på rimelig kraft.  

Alt dette henger sammen. I en tid der kraftforbruket skal gå opp og kommunene sier nei til mer strømproduksjon i sine kommuner, er utsiktene vedvarende, høyere strømpriser.  Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen slik, at vi er avhengig av å være koplet på det europeiske markedet.  

Det siste til tross for at kablene gir strømpriser som påvirkes av prisbildet vi ser i Europa. Prissmitten fra Europa har gitt vårt næringsliv sammen med det øvrige i prissonen NO2 en konkurranseulempe i møte med landet ellers. Sammen med aktører fra blant annet Stavanger og Grenland – som er i samme prissone – har vi løftet dette nasjonalt i flere år. En klar seier her, er at de såkalte flaskehalsinntektene som oppstår når man sender strøm mellom prisområder, går tilbake til NO2. Men det gjenstår å løse situasjonen. Vi frykter Norgespris øker kostnadene for bedriftene på grunn av økt forbruk. Vi ser i våre undersøkelser at for eksempel fastpris ikke passer for mange virksomheter, særlig de med stor variasjon i forbruk gjennom året.  

Fastpris kunne vært en løsning for flere på kort sikt. Helt overordnet må strømproduksjonen opp. Dette vil gi lavere priser og hjelpe oss inn i en fremtid der strømforbruket vil øke. Havvind vil gi Agder mer strøm, men vi kommer ikke utenom landvind. Her stopper alt opp, slik vi har sett i Birkenes, en sak vi arbeidet med i 2025 og inn i 2026.  

Vår holdning er at kommunene burde ha en plikt til å utrede og får frem fakta, før de eventuelt bruker makten sin til å si nei.  

I 2025 har vi i tillegg jobbet særskilt med havvind. Både i form av rammevilkår, etablering av havner for denne industrien og bidra til å spre kunnskap om satsingen generelt. I Agder er vi heldige som har det nasjonale kompetansesenteret for havvind lokalisert i Kristiansand. De har jobbet godt med å få frem fakta, noe vi ser at brukes aktivt av blant annet energidepartementet. For eksempel omsatte norske virksomheter for over 60 milliarder i 2024 i leveranser knyttet havvind. Dette viser hvor viktig industrien blir for å gi leverandørindustrien nye ben å stå på.  

Dette er et eksempel på en sak der det er viktig å jobbe godt sammen på tvers av organisasjoner og ha et felles budskap. I samarbeid med flere klynger og Kristiansand kommune arrangerte vi Agder Defence Dialogue i september der blant annet statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) deltok. I etterkant av arrangementet støttet vi klyngene Digin og GCE Node i å ta en posisjon ved å etablere Fremtidens forsvarsindustri.  

Utviklingen av Kjevik er sentralt, herunder re-etableringen av HV07 og befalsutdannelse. På vei inn i 2026 ser vi på hvilke andre forsvarsetableringer vi skal arbeide for.  

I 2025 hadde vi blant annet møte med Høyres Ine Eriksen Søreide og tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om dette temaet. 

Underveis i valgkampen organiserte vi flere politikerbesøk hos medlemsbedrifter. Vi hadde definert ulike saker og hadde klar bedrifter som ønsket besøk. 

Saksmessig koordinerte vi mye med Næringsforeningene i Norge. Her var det særlig formueskatten som ble en stor sak, der vi fikk inn mange oppslag som viser konsekvensen for lokalt eierskap.  

Etter valget samlet vi gammel og ny agderbenk til samtaler i regi av Næringsalliansen. 

Til E39-konferansen i Kvinesdal mars 2025 – en konferanse vi arrangerer sammen med blant annet næringsforeningene i Lister og Stavangerregionen – fikk vi utarbeidet en rapport fra Menon som viser hvor viktig utbyggingen av ny, firefelts E39 mellom Kristiansand og Stavanger er.  

Rapporten viser at dette er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme strekningen å bygge ut av prosjektene som ligger i Nasjonal Transportplan. Under byggetiden gir den god aktivitet og ringvirkninger – 19000 årsverk og 25 milliarder i norsk verdiskaping – men halvert reisetid åpner helt nye muligheter. Rapporten viser tydelig potensialet i at regionene knyttes tettere sammen og den næringsutvikling dette kan gi.  

Men regionene må gripe disse mulighetene selv. Rapporten skal også leses slik at den viser hva vi kan få igjen for å bruke så mye natur for å bygge en vei. Disse debattene mangler ofte balanse; skal vi få noe, skape nye verdier, må vi ofre noe. Skal vi verne alt, får vi heller ikke noe. Samtidig ser vi at naturperspektivet prioriteres tydeligere i veiprosjekter. For eksempel erstattes nå mer landbruksjord enn man tar i E39-prosjektene.  

Bompenger har vært en stor diskusjon i 2025, der prisøkning på E39 Kristiansand – Mandal har skapt betydelig irritasjon. Prisøkningen kommer på grunn av at veien brukes mindre enn forutsatt, fordi mange bruker gammel vei. Da veien ble vedtatt fryktet man dette, men avviste da sideveisbom.  

Prisøkningen gjør at mange ikke har råd til å bruke veien. Vi har hatt møter med Samferdselsdepartementet om dette og lagt til rette for direkte kontakt med politisk ledelse der også berørte medlemsbedrifter har deltatt. Vi støtter forslaget om å utvide nedbetalingstiden for å redusere prisene. Det vil øke summen for hele prosjektet, men redusere belastningen for hver passering. Saken avgjøres ikke før i 2026. 

En annen grunn til lavere trafikk enn beregnet på ny vei, er at nye vei videre fra Mandal og vestover, ikke er ferdig så tidlig som man så for seg. Prisstigningen for veibygging har vært høyere enn det Nye veier får kompensert, slik at selskapet ikke får det tempoet i utbygging som man så for seg.  

Gjennom E39-nettverket har vi også hatt regelmessige møter med ledelsen i Nye veier gjennom året, og i tillegg møtt sentrale samferdselspolitikere.  

Tilgang på en god havn er helt sentralt for vårt næringsliv. Både ferjekaia og konteinerhavna håndterer store mengder gods på vegne av en region med mange eksportører og importører (vareeiere). Det er særlig to prosjekter som påvirker dette – utbyggingen av Gartnerløkka og havneflyttingen fra Lagmannsholmen til Kongsgård/Vige. I disse tilfellene ligger politiske vedtak flere år tilbake og vår jobb har i større grad dreiet seg om å skape møteplasser for å formidle oppdatert informasjon.  

I vestlige deler av fylket ser vi et stort potensial for etablering av verdikjeder knyttet havvind, både i Mandal og Lyngdal. Imidlertid mangler rammevilkårene for at virkemiddelapparatet kan tilby risikoavlastning ved etablering av slike kaier. Sammen med andre aktører, som blant annet GCE Node, har vi jobbet inn sentralt for å endre dette. Siva får nå støtte slike prosjekter, men ble ikke gitt dedikerte bevilgninger i statsbudsjettet for 2026. Dette arbeidet fortsetter.  

Næringsforeningen har fast plass i Kjevikrådet. Nytt i 2025 er at fylket tar en mer tydelig rolle i å utvikle flyplassen. Det er særlig å øke antallet utenlandske gjester som ble en tydelig satsing i 2025 og fremover. Her bevilger fylket midler til Visit Kristiansand, slik at de kan ha et dedikert arbeid. Næringsforeningen har støttet denne satsingen. Godt hjulpet av stadig nye utmerkelser til Kunstsilo, så gir dette økt politisk prioritet og eierskap både i fylket og lokalt. Konkret var re-etableringen av Københavnflyet viktigste sak i 2025. Vi ser i våre undersøkelser at tilgang på utenlandshuber som København og Amsterdam, er svært viktig for mange av bedriftene.  

Vi har i flere år arbeidet for å åpne opp Lagmannsholmen for byutvikling, og i 2025 ble dette til konkrete planer.  

Vi tok initiativ til å opprette en egen ressursgruppe der ulike næringsorganisasjoner står samlet i en pågående dialog med kommunens administrasjon. Her har kommunen kunnet lufte ideer og tanker underveis før det er lagt frem politisk. Viktige avklaringer med næringslivet har blitt håndtert.  

I 2025 ble hovedplanene for Lagmannsholmen lagt frem og lagt ut på høring. Underveis hadde vi to større medlemsmøter for å få innspill fra medlemmene. Vi er kritiske til strenge parkeringsbestemmelser, men støtter ellers i all hovedsak de forslagene kommunen la frem. Endelig plan vedtas i 2026.  

Byutvikling er viktig for å skape en attraktiv region. Kristiansand er regionhovedstad og en motor for å skape en attraktiv region. Sentralt i arbeidet med dette, er fagrådet vårt for byutvikling og infrastruktur.  

Vårt lokalråd i Søgne, har i 2025 prioritert lokale bevilgninger innen byvekstavtalen. Tidlig i 2025 foreslo vi en løsning for sykkelvei fra Tangvall til Kristiansand. Dette mangler i dag, og er senere fulgt opp politisk.