Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Aptum Kommunikasjon
- Magien skjer utenfor boksen
Larry Page, en av Google-grunnleggerne, mener feilslåtte prosjekter er en forutsetning for innovasjon. I podkasten TED Radio Hour forteller han om X - The Moonshot Factory, Google-satsningen som blant annet står bak selvkjørende biler.
Her kobles luftige visjoner med entusiastisk skepsis, og mulighetsrommet er enormt fordi frykten forfeil er eliminert.
Fascinerende tankegods, men urealistisk hvis man ikke driver et teknologisk milliardkonsern? Nei, grunntanken er allmenngyldig. Å forandre suksesskriteriene – og ikke la seg diktere av frykt – kan gjøres i alle bedrifter og situasjoner. Du trenger ikke ta det så langt som Google, men hvis målet er å komme videre fra status quo, er det smart å snu på fastlåste tanke- og handlingsmønstre.
Som for eksempel å utfordre tradisjonelle oppfatninger om hvem som er den beste kandidaten til ledelsen eller styret. Etter snart 15 år i kommunikasjonsbransjen på Sørlandet har jeg kun møtt noen få ledere/styrefolk som ikke er midtlivsmenn med BI-diplom. Tiden er overmoden for nytenkning. Et par hederlige unntak er den forhenværende begravelsesagenten som er rå til å utvikle salgskulturer, samt kunsthistorikeren som er et PR-fyrtårn uten sidestykke. Begge er utradisjonelle i form og stil, de er av forskjellig kjønn og fra forskjellige bakgrunn, men har til felles å lykkes. Ikke på tross av at de er ualminnelige – på grunn av.
Jeg har selv vært leder, og vet at det er krevende å snu etablerte holdninger; å velge noe annet enn det man vet fungerer godt fra før. Men noen må faktisk flytte grensene rundt komfortsonen hvis utvikling skal skje. Noen må gå til venstre når alle andre går til høyre.
Gutten min på sju år var ferdig med leksa; å trekke linjer fra bilder til ord. Til slutt tegnet han noen korte, vertikale streker blant blyantveiene på kryss og tvers av boka.
”Nei, nå rotet du det til!”, sa jeg irritert. ”Alt var jo perfekt - hvorfor gjorde du det?”
”Men mamma, det er dinosaurtenner!” Selvfølgelig var det dinosaurtenner. Plutselig sto jeg i dilemmaet; skulle jeg rose evnen hans til å se mulighetene utenfor boksen, mellom linjene? Til å tenke
annerledes og ta risiko? Eller skulle jeg be ham viske ut den forhistoriske tanngarden og forholde seg til oppgavens definerte ramme? Jeg valgte anerkjennelsen, og håper at resten av verden også ser det større bildet.
