Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Vil kartlegge Agder etter koronakrisen
Det forteller Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen.
- Nå er vi i gang med finansieringen, og vi jobber med å få på plass sentrale aktører. Dette skal være et samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også når det gjelder finansiering, sier Svein Hjorthaug, daglig leder i Storform.
Bidra til faktagrunnlag
Prosjektet, som er et samarbeid mellom Næringsforeningen, Universitetet i Agder og Storform, har fått tittelen "Levekår i Agder etter koronakrisen". Næringsforeningen er prosjekteier.
- Med prosjektet vil vi kunne gi kunnskap tilbake til aktører på Agder. Vi ønsker å skape reell verdi, slik at det skal bli enklere for aktører å planlegge driften fremover, sier Svein Hjorthaug.
Det er UiA som i hovedsak står for datainnsamlingen, som foregår ved bruk av spørreundersøkelse. Det er også etablert en egen kompetansegruppe som vil bestå av personer fra ulike fagområder og sektorer i samfunns- og næringslivet, slik at problemstillingene kan belyses fra ulike perspektiver.
- I kompetansegruppa er NHO Agder, LO Agder, Agder fylkeskommune, Sparebanken Sør, AKT og Nav Agder representert. I tillegg representerer Næringsforeningen i Kristiansandsregionen alle landsdelens næringsforeninger i gruppa, forteller Torbjørn Hekneby i Storform.
Kompetansegruppa ledes av Ellen Katrine Nyhus, professor ved UiA.
- Det er viktig at vi får et Agder-perspektiv på dette, det skal ikke være et Kristiansandsprosjekt, sier hun.
Utvikling av landsdelen
Av temaer som skal kartlegges er blant annet hvordan kreativitet og innovasjon vil utvikle seg i Agder. Blir det flere gründere og nye arbeidsplasser etter koronakrisen? Hva med våre digitale vaner. Vil vi i større grad gjennomføre møter, arrangere kurs, drive opplæring og undervisning på nettet etter krisen? Og hva med finansverdenen, vil vi fortsatt investere i aksjer?
- Etter hvert har vi også mål om flere delprosjekter, hvor vi kartlegger mindre områder, for eksempel boligmarkedet, forteller Nyhus.
Etter planen vil deler av det empiriske grunnlaget være klart før sommeren.
- Vi ønsker å ha noe klart ganske tidlig sånn at vi kan følge utviklingen fremover, avslutter Torbjørn Hekneby.
