Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Vil hindre utenforskap
– Det får konsekvenser hvis man tenker at andre ikke har samme verdi som en selv. Vi ser mange steder at mennesker anser enkelte folkegrupper som mindre verdt. Det er ikke slik at etter 1945 er det ingen som tenker slik lenger. Det skjer fortsatt hele tiden, og den tankegangen må vi bekjempe, sier Sødal, som har vært generalsekretær i Strømmestiftelsen de fire siste årene.
I april blir hun direktør for Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.
Det er ikke sånn at de kloke hodene tilfeldigvis kommer fra Norge
Stort ansvar
Det står flyttekasser på gulvet i lokalene i fjerde etasje i Aquarama. Det er bare noen uker siden dette ble Strømmestiftelsens nye hjem i Kristiansand. Bistandsorganisasjonen har 32 ansatte her, og 157 totalt. Oppdraget er fattigdomsbekjempelse, og med seg på laget har de lokale partnere i elleve land, inkludert krigsherjede områder som Mali og Sør-Sudan.
– Det gjør inntrykk å se hvor vanskelig det er å skape en fremtid når man er fattig og har lav utdannelse, og spesielt hvis man også er jente. Det er et stort alvor som har gått opp for meg i denne jobben, sier Sødal.
48-åringens første møte med Strømmestiftelsen var en lærerjobb på Hald internasjonale senter i Mandal. En fagskole som tilbyr et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Her så hun hvordan ungdommene fra fattige land hadde et vesentlig mindre mulighetsrom enn nordmenn.
– Det gjorde noe med meg. Det var ikke evnene de manglet. Det var ikke motivasjonen eller pågangsmotet. Det var muligheten. Det er ikke sånn at de kloke hodene tilfeldigvis kommer fra Norge. Det er mye urettferdig struktur som ligger bak disse forskjellene, sier hun.
Hurtigskoler
Etter noen år som markedssjef i stiftelsen tok hun over jobben som generalsekretær i 2017. Noe av det hun er mest stolt over å ha oppnådd med organisasjonen er såkalte hurtigskoler i Vest-Afrika. De fanger opp barna som aldri har fått begynne på skolen, og tilbyr ni måneder med moderne pedagogikk slik at elevene kan gå inn i vanlig undervisning.
– I den delen av verden er det slik at hvis man ikke begynner på skolen når man er seks år, så begynner man ikke i det hele tatt. Det er ingen oppfølgingstjeneste, ingen som spør hvorfor barnet ikke kom. Og det kan være uendelig mange grunner til at du ikke fikk sendt seksåringen på skolen akkurat den dagen, som fattigdom, lang skolevei eller sykdom. Og da er toget gått. Å være helt uten utdanning er så brutalt at det er vanskelig for oss å ta innover oss, sier Sødal.
[caption id="attachment_20452" align="alignnone" width="800"]
Et demokrati under press og utenforskap er blant tingene som bekymrer Tina Sødal. I sin nye jobb på Arkivet vil hun ha fokus på dette.[/caption]Som generalsekretær i en bistandsorganisasjon som rår over 220 millioner kroner årlig, er det også ting som er vanskelig å håndtere. Ikke minst finansielle avvik.
– Når man jobber i verdens mest korrupte land, vil man oppleve korrupsjon. Det er tungt. Når man finner avvik, må alt settes på hold. Og det er tungt når det innebærer noen man har en relasjon med. Spørsmålet er om det er kultur, eller en enkeltperson som kan identifiseres og avskjediges. Av og til er det en kultur, og da er det vanskelig. Dette er en del av bildet i bistandsbransjen, og det er krevende.
– Og det er jo ikke tilstrekkelig med gode intensjoner i denne bransjen. Hvordan vet dere at det dere gjør faktisk virker?
– Det som er interessant med bistand er hva som kommer ut av det fem år etterpå. Vi gir ikke ut penger, vi jobber med strukturer for at folk skal tilegne seg utdannelse, forstå hvilke rettigheter de har og kunne kommunisere med myndighetene. Militante grupper er imot at folk skal få utdannelse, fordi mennesker er lettere å kontrollere hvis de ikke forstår omstendighetene. Man må jobbe helhetlig når man driver med bistand, og det er viktig å kommunisere med lokale myndigheter og andre aktører, sier hun.
Når man jobber i verdens mest korrupte land, vil man oppleve korrupsjon
Bekymret for demokratiet
Sødal er tynget av alvoret i verdenssituasjonen. Og hun er bekymret for demokratiet. Det eksemplifiserer hun blant annet med situasjonen hos våre nærmeste allierte, og stormingen av kongressen i Washington 6. januar.
– Man skulle tro at alle tar avstand fra den aksjonen, men det er skremmende mange som stiller seg bak den. Jeg tenker også mye på utdanningssystemet i USA, hvor det er en kultur som i stor grad godtar forskjeller og ikke tar høyde for at alle skal inn i samme system. Jeg synes det er trist at ikke den rikeste delen av befolkningen ønsker å løfte gulvet, slik at flere får de samme rettighetene og tilbudene, sier hun.
Menneskerettigheter blir også fokus i Sødals nye jobb på Arkivet, hvor hun tiltrer rundt påske. Arkivet er bygningen som under andre verdenskrig ble et hovedkvarter for det tyske statspolitiet Gestapo. I kjelleren her utsatte de flere hundre mennesker for grov og systematisk tortur. I dag er Arkivet et minnested og et senter for demokrati og menneskerettigheter, med undervisning, bibliotek og utstillinger. Som direktør ønsker Sødal å gjøre senteret til en enda viktigere aktør, både lokalt og nasjonalt.
– Jeg har blitt imponert over Arkivet utenfra, og gleder meg veldig til å begynne der. Jeg tror stedet kan bidra til å bekjempe utenforskap i Norge. Det er viktig å trekke linjer mellom det vi opplever i dag og historien som Arkivet er en del av. Vi kan lære mye av de forferdelige tingene som skjedde i kjelleren der, avslutter Sødal.
FAKTA: Kristine "Tina" Storesletten Sødal (48)
Stilling: Generalsekretær i Strømmestiftelsen
Bor: Kristiansand
Familie: Gift, tre barn
Bakgrunn: Utdannet lektor. Jobbet som lærer og finansiell rådgiver. Tidligere markedsrådgiver og markeds- og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen, hvor hun har vært generalsekretær siden 2017. Begynner som direktør ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i april 2021.
