Sørvindu feirer 10-årsjubileum
- Tanken oppstod egentlig allerede i 2008 hvor jeg jobbet som utbygger i Kristiansand, og der kjøpte vi mye vinduer. Forut for den karrièren jobbet jeg hos Stansefabrikken i Lillesand og der har jeg vært med på å sette opp flere fabrikker i Litauen. Med tanke på den bakgrunnen ga det seg selv å si: "Hvorfor ikke starte import av vinduer selv?", så det begynte vi med, og så så jeg at det lå et potensial i det. Jeg hoppet derfor av karusellen og startet Sørvindu i 2010. I 2014 åpnet vi fabrikk i Litauen, hvor vi har cirka 25 ansatte.
- Hva er det som er gøy og utfordrende med vinduer?
- Vi jobber med noen av de fremste arkitektene på ekstremt krevende både dør- og vinduprosjekter til eneboliger og hytter både i skjærgården og i Oslo-området. Så det er gøy på grunn av de prosjektene vi holder på med og de oppdragene vi får. Det er gøy å jobbe sammen med folk som kan sitt fag og er dyktige. I tillegg til dette har vi åpnet showroom i Lillesand, og der får vi vist frem våre produkter. Det er kunder som reiser langt for å besøke oss, og det høres kanskje rart ut, men det har blitt utrolig populært med vinduer og dører, og arkitekturen har beveget seg mye i retning av glass og krevende løsninger.
- Du får det til å høres enkelt ut å starte fabrikk i utlandet, men hvordan har utviklingen vært?
- Utviklingen har vært bra. Fabrikken var en naturlig overgang fra fire år med import av vinduer. Jeg har vært med på å starte fabrikk i Litauen før, og med tanke på det var det heldigvis lett å komme i gang. Jeg fikk med meg en av mine tidligere kolleger fra Stansefabrikken, og han er fortsatt ansatt hos oss etter syv år, og er i dag fabrikksjef. Det gir en god stabilitet. Jeg er nesten aldri på fabrikken selv, selv om jeg skulle ønske jeg hadde vært der mer. På den annen side kan du si at det er et godt uttrykk for at ting går stabilt og sikkert der nede.
- Hvordan er Sørvindus situasjon i dag?
- God. Så langt i år har vi dobling av omsetningen i forhold til i fjor. Den norske kronen gir selvfølgelig litt problemer så inntjeningen er ikke så god som vi sikter etter, men markedsmessig er det å kunne få flere oppdrag og samtidig av den typen som vi ønsker, en tillitserklæring. Som det ser ut nå blir det et greit år, og omsetningsmessig også bedre enn i fjor som egentlig var et godt år.
- Hadde koronaen noe å si for deres import fra Litauen?
- Vi fryktet det innledningsvis. Men plutselig ble det sånn at det var et overskudd av transporttjenester. Transportflyten stoppet opp, og det har egentlig aldri vært så enkelt som nå å få fraktet varer. Vi hadde leveranser hver uke og de kom på tiden, så vi har vært heldige.
- Hvilke milepæler har dere hatt gjennom disse ti årene?
- Den største og fremste milepælen var egentlig beslutningen om å starte bedrift i egen regi. Det gjorde at vi fikk egen-eid kompetanse og har verdikjeden fra A-Å. Videre var det en milepæl å gå fra klassiske PWC vinduer til aluminiumsvinduer i 2016. Den beslutningen er nesten like viktig, både fordi det gjør at det er færre i konkurranse med oss og fordi vi fikk tilgang til arkitektene fordi de foretrekker nettopp aluminiumsvinduer. I tillegg er aluminium et mer miljøvennlig produkt, fordi det har en ekstremt lang levetid og kan resirkuleres 100 prosent. Når vi hadde plastvinduer jobbet vi mye med Kruse Smith og Skanska med store leveranser, men overgangen til aluminium gjorde at vi kunne prioritere hytter og eneboliger 100 prosent. Vi valgte å gå på den smale stien markedsmessig, men det har vi fått betalt for også.
- Hvilke planer har dere for tiden fremover?
- Planen er å jobbe videre med den organisasjonen vi har satt. Vi har ikke noen mål om å vokse så og så mye, men vi skal jobbe videre med det gode vi har. Vi sikter mot 32-40 millioner kroner i omsetning fordi det er det vi kan håndtere, slik det er i dag. Fremover kan det være vi skal se på det å bli bedre på prosjektering, og på å benytte produkter med høyere inntjening.