Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
«I perioder har det vært så mye dritt at jeg har tenkt på om det er verd det»
Selskapet hans er sterkt involvert, og har dermed også fått mye pepper.
– Jeg synes mange av de som skulle mene noe om det, skøyt fra hofta. De hadde ikke satt seg ordentlig inn i problemstillingene. I perioder har det vært så mye dritt at jeg har tenkt på om det er verd det.
– Hva slags dritt?
– Det er jo sårende ting som skrives i aviser eller på nett – i sosiale medier hvor det er fritt frem for hvem som helst å si hva som helst. Det er mye beskyldninger om hvorfor vi gjør dette, at det bare handler om penger, at vi kontrollerer politikere, at det er uærlig spill i kulissene. De greiene eksisterer ikke i mitt hode, jeg aner ikke hvor de tar det fra. Skulle tro vi var kriminelle.
[caption id="attachment_7163" align="alignright" width="400"]
Bjørgum har ikke noe ønske om å være leder. Han er mer en saksbehandler, mener han selv. (Foto: Erling Slyngstad-Hægeland)[/caption]– Men folks tilbakemeldinger må vel bli tatt på alvor? Det er jo byen deres det handler om?
– Naturligvis, og vi har jo en dialog med de som er imot, og vi tilpasser oss også nei-siden i en sak. Vi lytter til samfunnet, til mannen i gata og til de som har naboeiendommer, før vi pakker alt inn i et prosjekt vi føler kan gjennomføres, sier han.
Identitet. Utenfor vinduet steker sola over Kvadraturen, som Jon Bjørgum er opptatt av å utvikle og fornye – og bevare.
– I murbyen har vi noe karakteristisk, som vi bør ta vare på. Utfordringen er at mange av disse byggene etter hvert mangler så mye at det er ingen som vil eller kan bruke dem. Dermed blir de stående tomme, og da forfaller de. Kompromisset er å ta murhusene og bygge dem opp igjen i tro kopier. Så fyller vi inn med moderne arkitektur innimellom «kristiansandshusene». Det er et kompromiss vi kan være stolte av fra vår tidsepoke – at vi ikke tok for raskt hull på de husene som er byens identitet, sier han, og legger til at resten av sentrum er en moderne by, og bør få utvikle seg slik alle litt større byer gjør. Sakte, men sikkert.
– Vi må bare bli enige om at byen ikke skal bygges for høy, for det er også en del av Kvadraturens identitet. Vi har jo en urbanisering, veldig mange vil inn til byene og det er begrenset med plass her. Så vi skal løfte byen, men vi skal løfte forsiktig. Og etter hvert vil nok sentrum også vokse utover i kantene, mens Baneheia blir bevart som en grønn lunge.
Nesten til VM. Da Bjørgum studerte i USA på 80-tallet, skrev han hovedoppgave i sentrumsdannelse.
– Det er artig at den interessen skulle få betydning så lenge etterpå. For den kampen vi har ført for Kvadraturens ve og vel har vært forankret i det tankesettet. Tar man bort handel og næringsvirksomhet i sentrum, så dør det, sier han.
Før han dro over Atlanteren var det imidlertid idrett som hadde hovedfokus. Nærmere bestemt orientering, hvor han lenge hevdet seg i norgestoppen.
– Jeg hadde nok en ambisjon om å bli en av verdens beste. Jeg var reserve til VM i ’83, men jeg kom ikke med. Da begynte jeg for alvor å tenke at det var på tide å gjøre noe annet.
Men han løper fortsatt. Og han hevder seg fortsatt i toppen når han deltar i VM for veteraner.
- Jeg er en konkurransemann, konstaterer han.
Etikk. Det gjelder også i hverdagen. Han liker å legge lista høyt, utfordre seg selv, nå sine mål. Og som en god idrettsmann, vet Bjørgum også hva som er hans styrker og svakheter. Derfor har han ikke lenger noe ønske om å være leder. Han er mer en saksbehandler, mener han selv.
– Jeg er nok ikke noe flink til å lede mennesker. Jeg burde være flinkere til å dra dem frem, heie på dem, få dem på riktig spor. Alle er forskjellige, og de du har under deg skal behandles på ulike måter og motiveres på ulike måter. Jeg er ikke så flink på det, jeg er mer innadvendt og nøktern. Jeg kan nok lage gode strategier og pakke det sammen til en helhet, men det å få alle sammen med seg i samme retning er jeg ikke så god til, sier Bjørgum, som understreker at etikk står høyt på lista i enhver prosess i selskapet hans.
– Vi skal kunne stå for det vi gjør, og leve med de avgjørelsene resten av livet, sier han, og forklarerhvorfor han ikke kjenner seg igjen i miljødebatten rundt parkeringshuset på Torvet.
Symbolsk. – Folk velger jo å kjøre bil i dag, og all statistikk viser at den eneste trafikken som øker brutalt er handelstrafikken. Når 3,5 milliarder i omsetning er flyttet til Sørlandsparken, da må man jo spørre: Hva med alle bilene som kjører forbi byen, hvorfor er det helt greit? Det er en symbolsk greie vi diskuterer.
– Betyr det egentlig noe for deg om folk tror du er grådig eller om de tror du er opptatt av byens beste?
– Ja. Det betyr veldig mye. Jeg vil ikke bli sett på som en kapitalist som gjør hva som helst for å tjene penger. Jeg synes det er moro å kunne bidra, og jeg drives av det å kunne få til noe – og kanskje også få anerkjennelse for å ha skapt noe.
FAKTA
JON BJØRGUM
Stilling: Eiendomsutvikler, styreleder og partner
Født: Flekkefjord. Flyttet til Kristiansand som seksåring
Utdannelse: Økonomiutdannelse fra Northern Michigan University, USA
Familie: Gift, tre barn
CHRISTIANSHOLM EIENDOM AS
Stiftet: 2008
Eiere: Ivar Mjåland, Kurt Mosvold, Ole-Ragnar Olsen og Jon Bjørgum
Eiendom: Sammen med andre eier de nærmere 60 000 kvadratmeter i Kristiansand, fordelt på cirka 30 bygårder
