Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Hedersmannen
– Jeg ble overveldet. Jeg er glad for å bli en del av historiebøkene til byen vår, og for at Blå Kors sitt arbeid får honnør av det offentlige. Organisasjonen har stort sett jobbet i det stille i 110 år, sier Solheim.
Han sitter i andre etasje hos organisasjonens skatepark på Lund. Fem–seks ungdommer leker seg med sparkesykler i etasjen under og et lite ekko brer seg i rommet hver gang en av dem treffer rampa. Opptil 100 kan være innom her i løpet av en dag. Nærmere 20 000 i året.
Jeg har sett en del fæle ting. Spesielt er det tøft når barn lider.
Forebygging og ettervern
Blå Kors omtaler seg som en felleskristen, diakonal organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet. I år forventer de å nå cirka 30 000 barn, unge ogvoksne i regionen med sin aktivitet. Over 500 såkalte tidgivere bidrar med frivillig arbeid gjennom å selge lodd, lage mat, være dagravn – eller holde oppsyn i skateparken, som Blå Kors kjøpte for å drive rusforebyggende arbeid.
– En rusmisbruker koster samfunnet opptil halvannen million kroner i året. Da er det vel anvendte penger å forebygge, slik vi gjør her. Samfunnet begynner å akseptere at forebygging er viktig, på samme måte som ettervern. Det er våre to viktigste pilarer, sier Solheim.
60-åringen har vært salgssjef i Hennig-Olsen Is og Reinhartsen, og daglig leder for Mercy Ships. I Blå Kors Kristiansand har han vært i syv år, og han er en av de få blant 70 ansatte som mangler formell utdannelse.
– Jeg har fått bekreftet det jeg har lært hjemmefra: Alle mennesker har samme verdi. Når man kommer under huden på folk som sliter med rus, så er det følelser og håp der, og mange gode egenskaper som ligger gjemt under overflaten.rusmisbrukere er de snilleste menneskene jeg vet om. Kanskje det er derfor de havner utpå. Fordi de er for snille for samfunnet vårt.
Barn som lider
Solheim sier han aldri slutter å bli overrasket – og imponert – over menneskers evne til endring.
[caption id="attachment_16074" align="alignleft" width="552"]
Arvid Solheim håper og tror at Blå Kors' arbeid er med på å forandre Kristiansand.[/caption]– Det ligger en intens glede i å se et menneske reise seg og innse at de faktisk kan bli frisk. De kan komme ut av rusen, leve et godt liv, få familie. De største øyeblikkene er når de som har vært brukere her, blir ansatt. Det er blitt ganske mange etter hvert. Mange utdanner seg til sosionomer og psykologer, og når de er ferdige ansetter vi dem her.
Det er solskinnshistoriene. Men Solheim opplever mye vondt også. Mange triste skjebner.
– Jeg har sett en del fæle ting. Spesielt er det tøft når barn lider. Det er vanskelig å få det ut av systemet. Man må lære at dette er jobb. Når jeg går hjem så har jeg min egen familie å tenke på. Men noen ganger blir det liggende lenge, sier han.
Tro er en styrke
Kristne verdier ligger i bunnen av Blå Kors sin virksomhet, og for Solheim er troen en hjørnesten i hans eget arbeid.
– Jeg kunne nok gjort dette uten troen også, men det hadde blitt vanskeligere. Du kan få behandling med yoga eller mindfulness, eller hva som helst her, men det blir en ekstra dimensjon når noen ønsker å snakke om tro. For meg er det bærebjelken i det jeg gjør. Det finnes veldig mange idealister som ikke har en tro, og som gjør en fenomenal innsats. Men for meg personlig er den det aller viktigste, sier han.
– Kunne Blå Kors vært enda mer inkluderende om dere hadde vært en religiøst nøytral organisasjon?
– Jeg tror ikke det. Vi diskuterer det innimellom, men lander på at det kristne er en styrke, fordi det er mye kjærlighet i troen. Det er et driv her, som er mer enn bare det faglige som ligger i bunnen. Men vi driver ikke med forkynning. Alle, uansett livssyn, legning eller etnisitet, får hjelp hos oss hvis de ønsker det.
Tabu
Solheim synes det er viktig at tabuet forsvinner. At man kan snakke om rus. At de som drikker for mye skal kunne si fra, slik at samtale og terapi kan hjelpe.
– Vi ønsker å forandre byen, og vi føler at vi er i ferd med å lykkes med det. Tabuet er sunket litt når det gjelder å snakke om mobbing og alkohol, sier han, og understreker at Blå Kors skal supplere det offentlige tilbudet, ikke forsøke å erstatte det.
De fem–seks ungdommene på rampa er blitt til ti. Lydnivået er litt høyere, stemningen enda litt bedre. Arbeidsdagen er snart slutt, men Solheim har ikke noe hastverk med å forlate jobb. Hver dag gir noe tilbake her, bedyrer han.
– Savner du noen gang å være selger?
– Av og til. Jeg savner det å lande en stor kontrakt etter å ha jobbet lenge for det. Det er en følelse jeg tror kan sammenlignes med en langrennsløper som vinner en gullmedalje. Men jeg får brukt selgeregenskapene mine her også. Da handler det mer om å få midler fra det offentlige, slik at vi kan fortsette å hjelpe mennesker i byen. Det er ganske viktig, det også.
FAKTA: Arvid Solheim (60)
Stilling: Daglig leder i Blå Kors Kristiansand
Familie: Gift, tre barn
Bor: Kristiansand
Født: Trondheim. Britisk far, norsk mor
Bakgrunn: Har vært salgssjef for Hennig-Olsen Is og Reinhartsen, samt daglig leder for Mercy Ships. Gründer av kaffebar-kjeden MammaMia.
