Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
De synlige bedriftslederne
Han er gründer og eier av Stormberg, og en aktiv samfunnsdebattant.
– Jeg har vært opptatt av å ikke bli noen form for rikssynser, men det er noen temaer jeg og Stormberg er veldig engasjert i og tør å ta en posisjon i, selv om vi ser at det kan medføre at vi får en del kjeft.
Private meninger
Olsen er en av få bedriftsledere som deltar aktivt i samfunnsdebatten, både som privatperson og på vegne av bedriften. Han forteller at han i liten grad gjør avveininger for og imot før han ytrer seg om en sak, men at han skiller mellom hva Stormberg som bedrift mener noe om, og hva han som privatperson mener.
– Vi er bevisst på hva vi står for og hva vi mener, og vi tør også å fortelle om det. Når det er jeg, og ikke Stormberg, som er avsender er jeg bevisst på at jeg kommuniserer det i mine personlige kanaler.
Høstens debatt om kommunevalget, Sørlandsnyhetene og spredning av konspirasjonsteorier er eksempler på saker Olsen har stått i som privatperson.
– Men jeg vet jo at som Stormbergs gründer vil bedriften bli knyttet til mitt samfunnsengasjement. Det er naturlig, og det er en pris man må betale. Jeg mener samtidig at det blir feigt og ikke si ifra, feigt og ikke stå opp for det man mener, og det blir galt å skulle bruke kommunikasjonsrådgivere eller andre som skal polere budskapet. Det er det nok av næringslivsfolk som gjør, og resultatet av det blir fort at man ikke forstår hva folk i næringslivet mener. Mange tør kanskje ikke mene så mye heller, sier han.
Jeg mener at det blir feigt og ikke si ifra. Steinar J. Olsen
Savner deltakere
– I de 30 årene jeg har deltatt i samfunnsdebatten, har jeg aldri fått spørsmål om hvorfor – før jeg kom til Kristiansand. For meg føles det ikke som et valg, det oppleves som selvfølgelig å prøve å være med på å forme det samfunnet jeg er en del av, sier Birgit Amalie Nilssen.
Hun er teatersjef ved Kilden Teater og Konserthus, og ønsker å ufarliggjøre det å ytre seg offentlig.
– For meg er det å ta aktiv del i samfunnsdebatten både givende og lærerikt. Jeg vil absolutt anbefale flere ledere å melde seg på – med lave skuldre. Samfunnsdebatten er jo bare en samtale rundt et veldig stort middagsbord der hver og en snakker ut fra egne opplevelser og erfaringer. I det møtet kan vi alle risikere å bli litt klokere.
Nilssen trekker frem samfunnsansvaret som en viktig grunn til at flere toppledere bør delta.
– Hvis man har vært så heldig å bli gitt en synlig posisjon i samfunnet så har man et større ansvar for å bruke den posisjonen.
Også Olsen mener flere næringslivsledere bør gjøre det samme.
– Alle er avhengig av et samfunn som fungerer. Virksomheter opptrer ikke i et vakuum, men i et samfunn som vi alle kan være med å påvirke, og da opplever jeg det som veldig passivt hvis næringslivsfolk tenker at «nei, dette overlater vi til myndighetene og til politikerne».
Mer enn lobby
Han får støtte av Søgne-ordfører Astrid Hilde (Ap). Hun savner flere næringslivsledere som tør å ytre sine meninger i det offentlige ordskiftet.
– Generelt så synes jeg at næringslivsledere bør tørre å mene mer. De har en viktig stemme, som også må komme frem i samfunnsdebatten. Det er bedre at deres meninger ytres offentlig, enn at de bare kommer frem når de driver med lobbyvirksomhet, sier hun.
Hilde trekker frem Steinar J. Olsen som et eksempel på at dette er viktig.
– Det Olsen har gjort den siste tiden, for eksempel ved å ta et oppgjør med Sørlandsnyhetene, viser viktigheten av modige stemmer som tør å si ifra.
[caption id="attachment_17079" align="alignnone" width="800"]
Da det stormet som verst rundt Steinar J. Olsen tok Birgit Amalie Nilssen kontakt med ham for å vise sin støtte.[/caption]Mindre press
Selv om Birgit Amalie Nilssen er positiv til deltakelse i det offentlige ordskiftet, er hun klar over at det også har sine negative sider. Hun tror imidlertid flere aktører vil gjøre det lettere å delta.
– Jo flere vi er som ytrer oss, jo lavere blir presset på hver enkelt. Det er viktig at vi er flere som støtter hverandre når det stormer som verst, mener Nilssen.
For det koster å stå i stormen. Både Nilssen og Olsen har opplevd et tøft debattklima, og særlig er det i sosiale medier at den røffe tonen utspiller seg.
– Vi må gå opp linjene for hva man skal, og ikke skal, tåle. Og juridisk ettergå anklager som kommer mot en er viktig og riktig, og bør gjøres oftere. Om truslene blir for ille, synes jeg det er viktig å ha lav terskel for å snakke med politiet. De har god kompetanse på hvordan man forholder seg til ytringer som er i grenseland for hva man skal tåle, sier Nilssen.
For Stormberg, som er en kommersiell bedrift, har lederens engasjement også vist seg på bunnlinja.
– Vi har opplevd boikott-aksjoner, og at folk brenner Stormbergklær. Første gang vi opplevde det var i 2015, da vi gikk ut og sa at vi ønsket å bruke en dagsomsetning i nettbutikken til Røde Kors sitt arbeid for syriske flyktninger. Det overrasket oss litt. Vi visste at det ikke var så populært å bruke penger på flyktninger overalt, men at det skulle bli såpass heftig hadde vi ikke forventet, sier Olsen, og legger til at et synlig engasjement også kan tiltrekke seg kunder.
– Vi har faktisk opplevd at vi har fått flere følgere på sosiale medier, og flere kunder, under boikottaksjonene. Vi ser også at omsetningen er jevn.
Det oppleves nok litt ubekvemt for enkelte. Det er et litt rart farvann der ute. Steinar J. Olsen
Styreleder bestemmer
Steinar J. Olsen er både eier og styreleder i Stormberg. Flere har tatt til ordet for at dette gjør det enklere for ham å ytre sine egne meninger, enn for andre som ikke er i samme situasjon. Det er han enig i.
– Jeg trenger jo ikke å ha så lange diskusjoner med meg selv, så det er en fordel. Men det er nok absolutt mulig, i mange virksomheter, å gi rom for å delta i samfunnsdebatten uavhengig av eierforhold. Da er det nok lurt å gjøre noen prinsipielle avklaringer før man går i gang.
Ifølge Nilssen er det essensielt å ha arbeidsgiver eller styret i ryggen.
– Jeg er veldig heldig som har Hans Antonsen som en stødig og støttende sjef, også når jeg har upopulære meninger. Kilden har tro på at stor takhøyde i samfunnsdebatten er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og det gir meg som leder et godt spillerom for å ytre meg. Vi har en tett dialog, og jeg har et bevisst forhold til hvilke konsekvenser det jeg ytrer kommer til å få for Kilden, sier Nilssen.
Hun tror flere bedriftsledere hadde vært villige til å ytre seg offentlig dersom enda flere arbeidsgivere og styrer var tydelige på at de står bak sine ansatte.
– I de heftigste sakene er det viktig å vite at man ikke står alene, mener hun.
Tause toppledere
I 2015 skrev daværende leder av Mediemangfoldsutvalget, og nåværende Fritt Ord-direktør, Knut Olav Åmås en kronikk om «de tause topplederne», hvor han problematiserte topplederes fravær i det offentlige ordskiftet. Han mener næringslivet fremdeles har mye å gå på, og at deres deltakelse er viktig.
– Jeg tror ikke næringslivsledere prioriterer samfunnsdebatten, med mindre de har noe å «selge» eller noe å rydde opp i, sier han og fortsetter:
– De er viktige og innflytelsesrike ledere for organisasjoner, institusjoner og selskaper som spiller en rolle i samfunnet. De er del av en privat økonomi, men i Norge har næringslivet også adskillig offentlig politikk knyttet til seg. Derfor er det interessant å høre hvordan næringslivsledere ser på samfunnsutviklingen, også utover konkrete problemstillinger med egen bedrift.
Åmås mener toppledere i både privat og offentlig næringsliv sitter på viktig kunnskap som kan komme allmennheten til gode.
– De har ofte mye erfaring fra norsk samfunnsliv, og ofte også fra utlandet. De vet mye om næringslivets behov og hva som skal til for å skape arbeidsplasser og verdier i Norge. Samtidig kan de si noe om hvordan offentlig sektor virker, og eventuelt motarbeider eller støtter oppunder næringslivet. Og vi kan få toppledernes blikk på hvilken vei samfunnet utvikler seg – har vi en for stor offentlig sektor, er det for vanskelig å være liten bedriftseier, er samfunnet for byråkratisk – og hva skal til for å få til en mer bærekraftig økonomi i dette landet?
Jeg vil absolutt anbefale flere ledere å melde seg på - med lave skuldre. Birgit Amalie Nilssen
Nedprioriteres
Men hva er det egentlig som hindrer bedriftsledere fra å delta i debatten? Åmås tror det skyldes tidsklemma, og andres negative erfaringer.
[caption id="attachment_17080" align="alignleft" width="231"]
Knut Olav Åmås, Fritt Ord[/caption]– Mangel på tid og derfor en manglende vilje til å prioritere offentligheten. Det er også usikkert hva som kommer ut av offentlige innspill og utspill – du vet aldri hvem som engasjerer seg og hvilke agendaer de har. Men det er lett å «brenne» seg, og enkeltes negative erfaringer skremmer nok. Offentligheten er et litt risikabelt sted, og mange næringslivsledere foretrekker nok direkte kontakt med myndigheter, offentlig sektor og så videre, for å lobbyere og informere direkte. Og så er det selvsagt ikke alle som egner seg eller har noe å bidra med i en offentlig debatt. Det er slående at det ofte er litt trygge eiere som deltar – slike som Jens Ulltveit-Moe, Christen Sveaas og Stein Erik Hagen. Og så er det slik at makt ofte trives utenfor rampelyset, mener han.
Nødvendig å delta
Både Steinar J. Olsen og Birgit Amalie Nilssen tror noen lar seg skremme av det tøffe debattklimaet vi ser i dag, men mener dette gjør det desto viktigere å delta.
– Tradisjonelt sett har mange næringslivsfolk vært veldig bekvemme med at de skal forholde seg til sitt nettverk, og ta en del avgjørelser i sine lukkede rom. Og i det øyeblikket de går ut og tar et standpunkt i en sak, så opplever de det kanskje som risikabelt. Det kan også være derfor at mange næringslivsfolk er tilbakeholdne med å være tilgjengelig og tilstede i sosiale medier. Det oppleves nok litt ubekvemt for enkelte. Det er et litt rart farvann der ute, som kan være vanskelig å manøvrere i. Og spesielt når det blir såpass rått og mye hatretorikk, så er det ikke noe hyggelig. Men jeg tenker at hvis moderate stemmer, som er opptatt av saklig debatt, holder seg borte så overlater vi en arena til folk som kan manipulere andre og spre konspirasjonsteorier, sier han.
– Debattklimaet i Kristiansand nå inspirerer ikke til å begynne å delta i en debatt, hvis du aldri har gjort det før. Jeg tror også mange toppledere ønsker å komme med gjennomtenkte, analytiske uttalelser, noe som er vanskelig nå som debatten går så fort, særlig i sosiale medier. Jeg kan forstå at det føles tøft nå, men det er mer nødvendig enn noensinne å kaste seg ut i det, mener Nilssen.
Einar Øgrey Brandsdal, daglig leder i Brandsdal Group, har vært en av landsdelens mest markante ledere de siste årene. Han ønsket ikke å være en del av denne artikkelen.
I Næringsforeningens podcast Næringsvett kan du høre Steinar J. Olsen fortelle mer om hvorfor han velger å være så synlig.
