Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Whittaker i jobben som
universitetsrektor. En av hennes viktigste saker er å engasjere studentene.
Brenner for aktive studenter
– Det er en grunn til at jeg ikke tar imot dere på kontoret mitt, smiler hun.
– Det er mye rot der. Eller kreativt kaos, som jeg kaller det. Jeg har vanskelig for å kaste papirer. Men jeg er ryddig i hodet, forsikrer 59-åringen.
Hun gikk seirende ut av det hun omtaler som en «veldig sivilisert» valgkamp med motkandidat Stephen Seiler, og fikk 68,4 prosent av stemmene. Dermed blir Whittaker universitetsrektor fra 1. august. Valgdeltakelsen blant de ansatte var på over 70 prosent, men blant studentene var den på 10 prosent. Prosenten var også lav til fjorårets valg av studentparlament. Det å involvere studentene mer, og få opp engasjementet, er blant de tingene Whittaker brenner mest for.
Jeg ønsker å involvere studentene mer.
Motiverende tiltak
Studentinvolvering har vært viktig for Whittaker også i hennes nåværende stilling, som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Dette er en tilnærming hun har tatt med seg fra Norges handelshøyskole, hvor hun var instituttleder og prorektor før hun kom til Kristiansand i 2017.
– Jeg ønsker å involvere studentene mer i prosesser som har med utdanningen å gjøre, slik at de kan være med å legge premissene for hva slags type undervisning vi har og hva slags praksis vi kan tilby. Vi trenger undervisning som aktiviserer studentene, og da må de være med å definere hva dette skal være.
Whittaker vil også få på plass flere linjeforeninger for å skape sosiale og faglige aktiviteter som støtter opp under utdanningen.
– Det er utrolig viktig. Det er mye frafall i høyere utdanning, og det er blant annet fordi det er vanskelig å holde motivasjonen oppe hvis man ikke ser hva utdanningen vil lede til, sier hun.
[caption id="attachment_15477" align="alignnone" width="800"]
På kontoret trives Whittaker med kreativt kaos, og kaster sjelden papirer.[/caption]Russisk fascinasjon
Whittakers egen utdanning begynte på en katolsk pikeskole i Newfoundland i Canada. Hennes britiske far jobbet som professor på øya på 1960- og 1970- tallet.
– Det var gode år i et trygt samfunn, men det var også en del av Canada som var preget av mye arbeidsledighet. Det er utrolige muligheter i Norge, og jeg er glad for at vi flyttet, sier hun.
Etter å ha tatt russisk på videregående i Bergen, siden de ikke kunne tilby latin som hun egentlig ønsket, utviklet hun en drøm om å bli professor i russisk litteratur.
– Jeg var fascinert av russisk, og det ble en lidenskap for meg. Men jeg la drømmen vekk da jeg innså at det var veldig få muligheter til jobb. Jeg fant ut at jeg måtte skjerpe meg, og gjøre noe mer matnyttig.
Whittaker gikk også et år på en steinerskole i Paris, og hennes språklige kompetanse gjorde henne attraktiv som reiseleder i studietiden. Hun reiste blant annet i Sovjetunionen, og hadde ansvaret for en gruppe norske turister under OL i Moskva i 1980. Erfaringen fra lange opphold i utlandet, har hun også med seg inn i rektorjobben.
– Jeg har stort engasjement for de internasjonale studentene som kommer hit, til et nytt land. Jeg har også forsket på multispråklige og kulturelle bedrifter, for å se hvordan valg av arbeidsspråk påvirker maktstrukturer og informasjonsflyt i en organisasjon. Det er viktig for meg å bidra til at alle får lik tilgang til informasjon, og lik mulighet til medvirkning, sier hun.
Man kan ikke forvente at medarbeidere skal jobbe hardt hvis man ikke gjør det selv.
Samskaping
Whittaker sier hun opplever UiAs omdømme som godt, og etter rektorvalget har hun merket seg en stor interesse for universitetet i regionen.
– Mange er interesserte i å samarbeide med oss, og vi er også interessert i å samarbeide med forskjellige typer bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner. Vi har mange ulike studieprogrammer her, og et ønske om at flest mulig av studentene skal få arbeidslivserfaring, sier hun, og forteller at universitetet vil få ytterligere en viserektor, som skal være ansvarlig for samfunnsengasjement og nyskaping.
– Det vil si at vi kan være mer aktive ute i kontakt med eksterne partnere, i forbindelse med både utdanning og forskning. Det tror jeg blir et stort løft. Vi har samskaping som visjon, så vi må rigge oss slik at vi får det til i stor skala. Vi skal bli enda bedre på samarbeid med eksterne partnere, det skal bli vårt varemerke, sammen med studentinvolvering.
Ingen ledertype?
Før Whittaker ble instituttleder på NHH i 2004, tok hun kurs i ledelse. Først og fremst for å finne argumenter for hvorfor hun ikke skulle bli leder, forteller hun.
– Jeg hadde aldri sett på meg selv som en ledertype, men etter å ha lest litt forsto jeg at en leder ikke nødvendigvis passer den stereotypien man ofte har. Ledelse handler mye om å gå frem som et godt eksempel. Man kan ikke forvente at medarbeidere skal jobbe hardt, hvis man ikke gjør det selv.
Når Whittaker i august får det øverste ansvaret for UiAs virksomhet, forventer hun mer reising, mye kontakt med andre høyere utdanningsinstitusjoner og en hel del lobbyvirksomhet mot Kunnskapsdepartementet. Hun er i første omgang valgt for fire år, men har foreløpig kun permisjon fra Norges handelshøyskole ut 2021. Hva som skjer etter det, aner hun ikke.
– Veien blir til mens man går, og det liker jeg godt. Det er spennende å ikke vite hva fremtiden bringer, sier den påtroppende rektoren.
FAKTA: Sunniva Whittaker (59)
Stilling: Dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk siden 2017, og påtroppende rektor ved UiA
Familie: Særboer i Bergen, to barn og en hund
Bor: Kristiansand
Født: Trondheim. Britisk far, norsk mor
Bakgrunn: Hovedfag i fransk, doktorgrad i fransk lingvistikk, mastergrad i konferansetolking og årsenhet i økonomisk-administrative fag. Jobbet ved NHH siden 1996, instituttleder i ti år og prorektor mellom 2013 og 2017.
