Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Arbeid for alle
28-åringen er inne i sitt første av 3,5 læreår hos BRG Entreprenør, og arbeider nå for å ferdigstille et leilighetsbygg på Tangvall i Søgne. Før Muradi kom til Norge fra Afghanistan for litt over fem år siden, hadde han arbeidet som kamptolk for norske styrker i hjemlandet. Etter at han kom til Norge prøvde han flere yrker før han bestemte seg for å bli tømrer.
– For meg har det ikke vært så vanskelig å komme inn i det norske arbeidslivet, men jeg kjenner mange som sliter. Det handler blant annet om tillit og tilpasning. Det er viktig å tilpasse seg der man er, men det handler også om gode rutiner på arbeidsplassen. BRG er gode på tilrettelegging, slik at opplæringssituasjonen tilpasses hver enkelt.
Viktig kroppsspråk
I dag har BRG 19 lærlinger. Seks av disse har et annet morsmål enn norsk, noe som gjør bedriften til den private aktøren som er best på integrering av lærlinger i Agder. Frank Skaiaa er driftsleder ved leilighetsbygget på Tangvall, og har lang erfaring med lærlinger.
[caption id="attachment_17861" align="alignleft" width="198"]
Frank Skaiaa, driftsleder BRG[/caption]– Jeg har bare positive erfaringer med lærlinger som ikke har norsk som morsmål. Det er positivt for arbeidsmiljøet, men det krever mye. Den største utfordringen er når det kommer lærlinger helt uten faglig bakgrunn, og så kommer manglende norskkunnskaper på toppen. Men det handler om å gi det tid, og alle parter lærer mye, mener han.
Alle lærlinger får en instruktør, som skal fungere som fadder. Instruktøren skal lære bort, instruere og utfordre.
– Det er viktig både at lærlingen selv har vilje til å spørre, og at man da ikke møter en mur. Når man ikke snakker samme språk blir kroppsspråk viktig, sier Muradi.
Samfunnsøkonomisk nytte
Selv om BRG har god erfaring med fremmedspråklige lærlinger, legger ikke bedriften skjul på at det er visse utfordringer knyttet til dette.
– Det krever mer å ha lærlinger som ikke snakker norsk, og det er begrenset hvor mye ressurser vi kan sette av, forteller Petter Blomkvist, ansvarlig for HR og forbedring i BRG.
Han mener virkemiddelapparatet må gjøre integreringsarbeid mer attraktivt for bedriftene.
– Det offentlige må sørge for å gjøre integrering lekkert og interessant for oss. Samfunnsøkonomisk er det bedre å putte mer ressurser i lærlingetiden, slik at de kan komme i arbeid fremfor å gå på NAV senere.
Utenforskap
Å integrere innvandrere i det norske arbeidslivet er bare et aspekt av inkluderende arbeidsliv. Tall fra NAV viser at over 23 prosent av befolkningen mellom 20 og 66 år i Kristiansand står utenfor jobb og utdanning. Det utgjør over 20 000 mennesker.
– Psykiske lidelser og manglende gjennomføring av videregående er blant de viktigste årsakene til utenforskapet, kunne NAVs statistikksjef Ulf Andersen fortelle under et møte hos Næringsforeningen i januar. Kristiansand-ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) har trukket frem økt sysselsetting som en viktig utfordring for landsdelen i årene fremover. I dag lever 2500 barn i Kristiansand i lavinntektsfamilier, og i rundt 80 prosent av tilfellene har ingen av foreldrene jobb. Inkludering i arbeidslivet er derfor avgjørende for å bekjempe fattigdommen.
Håp
– Vi må få bidragsytere, ikke stønadsmottakere.
Sitatet tilhører Tone Olsen Nor, som i 2012 startet Hopeful. Hopeful er en ideell stiftelse som arbeider for at ungdom som av ulike grunner har ramlet utenfor systemet kommer tilbake til jobb eller skole. Her blir de tilbudt arbeidstrening, og i 2018 ble Hopeful godkjent som lærebedrift i salg- og servicefaget.
[caption id="attachment_17862" align="alignnone" width="800"]
Gabriel Steinnes Gabrielsen, Tone Olsen Nor og Ida Linnerud Pettersen forteller om et unikt arbeidsmiljø, hvor man setter pris på ulikheter.[/caption]– De det er riktig for, kan få opplæring i salg- og servicefaget og ta fagbrev. Da er de lærlinger hos oss i den tiden det tar å bli klar. Alle får sin skreddersydde plan med individuell opplæring, forklarer Olsen Nor.
I dag har Hopeful to lærlinger, Ida Linnerud Pettersen (30) og Gabriel Steinnes Gabrielsen (21). De arbeider både i kunstkafeen på Sørlandets Kunstmuseum, og i Hopefulbutikken i Kirkegata. For dem har det vært viktig å få et tilpasset opplegg, slik at de kan finne sin vei tilbake til arbeidslivet.
– Jeg har fått prøve mye forskjellig, og vi blir forberedt på hva som venter oss i det vanlige arbeidslivet. Det er veldig positivt, mener Gabrielsen.
Av folk som kjenner ham har han fått tilbakemelding på at han har utviklet seg i løpet av de to årene han har vært i Hopeful.
– Jeg merker det selv også. Jeg får gjøre det jeg føler jeg mestrer, noe som gir en trygghet. For meg har det vært veldig viktig.
Vi mister altfor mange som egentlig har mulighet til å jobbe. Tone Olsen Nor
Ond sirkel
– Hopeful og Tone var det som måtte til for at jeg skulle komme tilbake til arbeidslivet. Jeg har fått mange sjanser, og skjønner at det har krevd mye. Her stilles det også krav til oss, noe som er bra, forteller Linnerud Pettersen.
Hun ble i utgangspunktet tilbudt uføretrygd, men hadde et ønske om å være i arbeid.
– Hvis du ikke har noe å gå til i hverdagen, kan problemene bli enda større. Hvis vennene dine er på jobb, må du fylle tomrommet med noe. Dette kan for eksempel føre til problemer med rus og psykiatri, og det kan bli en ond sirkel, mener hun.
Hun fortsetter:
– Jeg trengte noen som pushet meg til å komme tilbake. Med Tone er det umulig å gi opp.
– Ida er et eksempel på at det går an å få det til uansett. Hun er et forbilde for andre, sier Olsen Nor, som mener det er viktig å kjempe for at flere skal komme ut i arbeidslivet.
– Vi mister altfor mange som egentlig har mulighet til å jobbe. Hos oss har vi alltid som utgangspunkt å få folk ut i hundre prosent jobb eller skole.
Krever samarbeid
Olsen Nor mener politikere, næringslivet og det offentlige må jobbe sammen for at flere skal komme ut i arbeid.
– Vi kan ikke miste så mye arbeidskraft som vi gjør nå. Mangfold er det som gir vekst i arbeidslivet. Jeg tror ikke det er sunt bare å ha like folk på samme arbeidsplass, og vi må lage fleksible løsninger som gjør at det er mulig, sier Olsen Nor.
I dag har Hopeful et godt samarbeid med Kristiansand kommune, men i likhet med Petter Blomkvist og BRG mener hun man med fordel kan bli mer løsningsorientert.
– Jeg synes det offentlige legger godt til rette for at vi i Hopeful skal lykkes, men samfunnet i dag er mye styrt av regler. Alle må være innenfor A4-formen. Men ingen mennesker er jo like, så det er naturlig å lage fleksible løsninger. Jeg håper mer og mer skjønnsutøvelse kommer inn, sier Olsen Nor.
Det handler om tillit og tilpasning. Faizullah Muradi
Mange muligheter
Mone Stusvig er oppfølgingskonsulent i Fagopplæring Sør, et tverrfaglig opplæringskontor som er godkjent i både industrifag, service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Hun mener det finnes flere veier til Rom, selv om regelverket er omfattende.
– Det er selvfølgelig et regelverk som må følges med tanke på opprettelsen av lærekontrakter, men det finnes mange gode løsninger som fører til at de fleste passer inn i en av de ordningene som kan benyttes. Det er mange varianter og vi anbefaler at bedriften tar kontakt med oss i opplæringskontoret for å få god informasjon om muligheter. Det meste er i prinsippet mulig!
Hun opplever at næringslivet stiller seg positive til å ta inn lærlinger som trenger litt ekstra oppfølging.
– Mange lærlinger har behov for litt ekstra oppfølging, det være seg lese- og skrivevansker eller andre sosiale tilpasningsvansker. Vi som opplæringskontor kan søke om midler for å dekke inn eventuelle kostnader bedriftene får hvis de tar inn lærlinger som trenger ekstra oppfølging. Dette gjør det enklere for bedriften å ta imot lærlinger som da eventuelt krever litt ekstra ressurser fra faglig leder eller andre ansatte i bedriften. Vi har også mange lærlinger som får individuell oppfølging i faget fra oss ukentlig hvis det er behov for dette, og vi samarbeider mye med NAV for å finne gode løsninger for hvert enkelt individ.
Manglende tilskuddsordninger
Tilbake på byggeplassen forteller Blomkvist om utfordringer knyttet til økonomi, til tross for de ulike tilskuddsordningene.
[caption id="attachment_17863" align="alignnone" width="800"]
BRG jobber aktivt for å øke antall lærlinger, og bruker det som rekruttering til selskapet, forteller Faizullah Muradi og Petter Blomkvist.[/caption]– Mange av våre lærlinger er over 25 år, og da får vi ikke vanlig lærlingtilskudd. Vi kan få noe som heter «basis 2-tilskudd», men når de er over 25 år får vi heller ingen støtte fra Kompetanse Norge. Lærlingene selv får ingen støtte fra NAV, fordi de har lærlingkontrakt. Hadde det vært lettere å få mer støtte hadde vi også kunne sette på flere ressurser, og sikret et enda bedre utdanningsløp for lærlingene. Vi har en god dialog med fylket i dag, men jeg føler ofte det stopper med dialogen fordi de er bundet av regelverket. Jeg savner at de ser mer etter mulighetene, sier han.
– Det er viktig å stille med et hjelpeapparat til bedrifter som velger å ta inn en lærling med særskilte utfordringer. Både økonomiske tilskudd og annen oppfølging er aktuelt, sier Kai Tore Flottorp, rådgiver på fagopplæring i Agder fylkeskommune.
Han forstår at systemet oppleves byråkratisk, men håper å finne en løsning:
– Fylket har nettopp overtatt ansvaret for midler som tidligere var tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Da var det veldig byråkratisk, og nå jobber vi for å skape forutsigbare løsninger samt at vi ønsker å bruke skjønn i hver enkelt sak så langt det er mulig.
