Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
90 år med fiskerihistorie
Han er fiskehandler, faktisk Norges første utdannede, og tredje generasjon til å drive Reinhartsen på Fiskebrygga. Broren Helge, som ble landets andre utdannede fiskehandler, er ansvarlig for engrosdelen av selskapet.
– Onkel begynte å jobbe for bestefar i 14-årsalderen. Deretter kom stadig flere inn i bedriften, og i andre generasjon var de fem involverte. På det meste har vi vært oppe i ti i vår generasjon, sier brødrene.
[caption id="attachment_21482" align="alignnone" width="800"]
På fiskebrygga har Reinhartsen både mottak og butikk.[/caption]Makrellens Mekka
De er stolte av fiskerihistorien, som har vært viktig både for familien og for Flekkerøy.
– På 1960- og 70-tallet tok vi imot sild og makrell i veldig store kvanta. Det kunne dreie seg om en million tonn sild, og tilsvarende med makrell, i løpet av en kort periode. Da jobbet det 150 mennesker på vårt mottak i løpet av ei uke. I tillegg var det et mottak på andre siden av øya, og fiskerne utenom det. På ei uke kunne 600 mennesker fra Flekkerøy være engasjert i fiskeri.
På denne tiden var Kristiansand «makrellens Mekka».
– Til en viss grad er det fortsatt det, men sesongfisket er ikke like stort i dag som det var tidligere. Fiskerne får tålig med makrell, men vi tror at den har forflyttet seg litt vestover blant annet på grunn av temperatur, forteller Reidar.
Fra sild og makrell gikk det over til å handle mye om villaks og reker utover 70-tallet. Dette skulle vise seg å bli god butikk.
– I 1975 solgte vi ferdig røyket villaks til Spania for tusen kroner kiloen. Det var en luksusvare på den tiden!
[caption id="attachment_21479" align="alignleft" width="560"]
Det er fortsatt makrell å få tak i, selv om Kristiansand var bedre kjent som "Makrellens Mekka" tidligere.[/caption]De satset videre på både villaks og oppdrettslaks, og i 1994 ble Reinhartsen kåret til «Årets laksebedrift» i Norge. 90-tallet bød imidlertid på utfordringer for laksenæringen, og de så seg nødt til å ta noen strategiske grep for å sikre driften videre.
– Vi valgte å gjøre et generasjonsskifte, og jeg overtok driften her, forklarer Reidar.
Flere ben å stå på
De delte opp selskapet, og skilte blant annet ut butikken på Fiskebrygga, Reinhartsen basar, til et eget selskap.
– Det var også på denne tiden vi gikk inn i storkjøkkenmarkedet, samt hotell- og restaurantnæringen, sier Helge.
I dag driver Reinhartsen med mye mer enn rent fiskesalg, og Reidar har hentet inn kona Siren for å bistå med markedsføringen.
– Vi tilbyr blant annet ferdigmat og catering, samt ulike konsepter.
Da koronapandemien slo innover Norge i mars 2020, ble også Reinhartsen rammet. Det var særlig engrosdelen som fikk merke det.
– Fra 12. mars i fjor var det helt svart. Men inn mot sommeren åpna markedet seg igjen. Etter hvert kom etterspørselen tilbake både i dagligvarehandelen og i restaurantbransjen. Da høsten kom, og mye ble stengt ned på nytt, holdt heldigvis dagligvarehandelen seg oppe. Den økte, og vi merket et endret handlemønster i befolkningen, forteller Helge.
Nye matvaner
Reiseforbud, smittefare og stengte restauranter har ført til en endring i samfunnet.
[caption id="attachment_21473" align="alignright" width="462"]
Reidar Fredriksen er daglig leder og et kjent fjes på fiskebrygga.[/caption]– Folk koser seg mer hjemme. Hvis vi for eksempel tar rekesalget, så har det tidligere kun vært etterspørsel etter reker på torsdag og fredag, men under pandemien har også lørdagen blitt populær.
Gjengen hos Reinhartsen følger nøye med på kundenes atferd.
– Jeg tror vi har funnet en ny kundegruppe, som er villige til å betale for god mat. Når folk spiser så mye hjemme ser vi at det skapes matinteresse. At vi opererer i flere ulike markeder gir oss førstehåndskunnskap om hva kundene vil ha, sier Reidar.
Uavhengig av pandemien har kundene vist en økende interesse for lokale og kortreise råvarer de siste årene, både på restauranter og ved utsalgsstedene.
– I dag er folk villige til å betale litt mer for lokale råvarer. Det unike blir viktigere, sammen med historien bak råvarene. Vi vet også at gjester etterspør lokale råvarer på restauranter, og vil at servitøren skal kunne fortelle hvor fisken kommer fra, forteller Siren.
For Reinhartsen profilerer gjerne den Sørlandske matkulturen.
– Vi har gjort en del fremstøt på det området. I forbindelse med «Spis Sørlandet» har vi for eksempel vært på verdens største matmesse, Grüne Woche, i Berlin, sier hun.
Jeg tror vi har funnet en ny kundegruppe, som er villige til å betale for god mat. Reidar Fredriksen
Michelin-røykelaks
Da de var på Grüne Woche, bestemte Reidar seg for å undersøke muligheten for eksport.
– Vi tok med oss smaksprøver på røykelaksen vår, og banka på dører hos 20 restauranter og hoteller i Berlin. Vi var blant annet innom flere Michelin-restauranter, og fikk gode tilbakemeldinger på produktet. Vi erfarte imidlertid at vi er litt for små til å drive særlig mye med eksport, fordi logistikken rundt er utfordrende og kostbar. Derfor har vi bestemt oss for å bli enda bedre i lokalmarkedet før vi eventuelt satser mer på eksport rundt neste sving, forteller han.
På spørsmål om hva som i dag er deres viktigste produkt, blir familien Fredriksen usikre.
– Reker er veldig viktig, fordi det skaper merslag på andre produkter. Før kjøpte folk torsk på vinteren og makrell om sommeren. Nå selger vi alt gjennom hele året. At vi reiser mer merker vi også på økt etterspørsel etter blåskjell, kreps og ikke minst østers. Vi flyter nok på bredden av sortimentet, avslutter de.
