Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
- Vi skal skape debatt
Det sa Reidar Fuglestad, administrerende direktør ved Sørlandets kunstmuseum da han besøkte Næringsforeningen fredag 7.september. Han fortalte de fremmøtte om planene med Kunstsiloen, og hvorfor vi bør satse på kulturturister.
Dynamiske utstillinger
Det er tidligere kjent at Nicolai Tangen har gitt sin kunstsamling til AKO Kunststiftelse, som igjen har gitt Sørlandets kunstmuseum evigvarende disposisjonsrett over samlingen.
- Tangensamlingen består av 2500 verk. Det er også gitt egne midler som Sørlandets kunstmuseum bruker til nye innkjøp. Det er stor innkjøpsaktivitet, og i 2016 og 2017 har vi brukt 40 millioner på dette. Til sammenligning er Nasjonalmuseets innkjøpsbudsjett på 10 millioner kroner i året, fortalte Fuglestad.
Tangensamlingen omtales som den viktigste samlingen av nordisk modernistisk kunst i perioden 1920 – 1980. Selve siloen som museet skal inn i, hvis alt går etter planen, ble bygget på 1930-tallet.
- Sånn sett passer det veldig godt å få akkurat denne kunstsamlingen inn her, sa Fuglestad.
Noen har klart det før oss, og da kan vi også klare det - Reidar Fuglestad, administrerende direktør ved Sørlandets kunstmuseum
Han er opptatt av at museet skal bli levende, og at utstillingene vil endres underveis.
- Det blir ikke noe museum bare for Tangensamlingen. Vi har egne verk også. Vi skal skape debatt, og det har vi jo allerede gjort. Vi vil ha relevante utstillinger, det skal være dynamisk. Det må skje noe hele tiden, og folk må komme igjen og igjen for å oppleve nye ting.
Den administrerende direktøren trekker frem ting som digitalisering og samarbeid med andre aktører som viktige deler av planene.
- Vi må gjøre noe for å få folk til å komme. Vi skal invitere, åpne opp og inkludere på en annen måte enn det de fleste kunstmuseer gjør i dag.
Vil lære av de beste
Sørlandets kunstmuseum har som mål at Kunstsiloen skal bli internasjonalt synlig. Fuglestad hevder at Tangensamlingen vil fungere som et byttemiddel.
- Samlingen er unik, og blir et byttemiddel. Andre vil låne denne utstillingen, så kan vi låne av andre. Dette har vi begynt med allerede.
Museet har blitt kritisert for å ha ambisjoner om uoppnåelige besøkstall.
- 150 000 besøkende i året er ambisiøst, men ikke umulig. Vi ser blant annet på løsninger rundt åpningstider og arrangementer som vil kunne gi flere besøkende. Vi ser også på muligheter rundt gjestestrømmene i regionen, for eksempel har Dyreparken en million besøkende i året. Hvis vi kan få fem prosent av disse til museet, så er det 50 000! Eller cruiseturister, som våkner opp på skipet og ser rett på siloen. Får vi ti prosent av disse til å besøke oss så er det også mange, sa Fuglestad.
Han er opptatt av å lære av dem som har gjort lignende ting før.
- Vi må se på de gode og lære av dem. Louisiana i København har åpent fire kvelder i uka, og 750 000 besøkende. Aros i Aarhus har gått fra 60 000 til en million besøkende på 15 år. Og Blaafarveværket, som ligger inni skogen og har 150 000 besøkende. Noen har klart det før oss, og da kan vi også klare det.
Lukrative kulturturister
Fuglestad er leder for det regjeringsoppnevnte Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. Rådet har nylig kommet med en rapport som peker på viktigheten av å satse på de turistene som kommer til Norge på grunn av kulturopplevelser, såkalte «kulturturister».
- Her ligger det et stort potensial. Hver kulturturist er verdifull, og de legger igjen flere penger enn andre turister. I dag har vi ikke nok kunnskap om kulturturistene, mens vi har mye kunnskap om de som er her på grunn av naturen, sa Fuglestad.
Han trekker frem restauranten Under som en av de viktigste attraksjonene i Agder som tiltrekker seg disse turistene.
- Hvordan skal vi klare å støtte opp rundt dette? De som reiser til Under er opptatt av andre kulturopplevelser også. Vi mener å ha et industrielt potensial her, som kan gi betydelige inntekter. Vi må tenke næringsutvikling. Kulturturisme er ikke masseturisme, det er nisjeturisme, sa Fuglestad.
Han er opptatt av å samle kunnskap om kulturturistene, slik at vi aktivt kan arbeide for å få dem til Sørlandet. Han trakk også frem tilgjengelighet, investering og helhetlig attraksjonsutvikling som områder man bør se på i denne sammenhengen.
- En grunnleggende, stor utfordring er tilgjengelighet. Det må vi gjøre noe med, blant annet med åpningstider. Når det gjelder investeringer vet vi for eksempel at det i dag ikke er vanlig med offentlig-privat samarbeid på kulturfeltet. I tillegg må vi bli flinkere til å tenke helhetlig attraksjonsutvikling. I Norge har vi i dag en del rammevilkår som ikke stimulerer til dette, sa Fuglestad.
