- Det er belastende, men også veldig givende
- Det viktigste jeg har lært er at sannheten er subjektiv, på bakgrunn av den enkeltes erfaringsgrunnlag og opplevelse av situasjonen. Man kan ikke underkjenne andre menneskers opplevelser. Hvis noen opplever at de er blitt stengt ute, ikke inkludert, så er det subjektivt, og jeg som leder må sørge for at færrest mulig føler det sånn.
Du hadde lite politisk erfaring før du ble ordfører. Har noe overrasket deg?
- Det har overasket meg hvor mye av jobben som ikke er politikk. Nå har det jo vært en litt spesiell situasjon her, men det er en del rundt det politiske spillet som har vært en ny erfaring. Jeg er glad for å få satt fokus på dette med offentlige møter i kommunen, og etter hvert fått gjennomslag for endringer rundt det. Hvis beslutninger tas i et lukket rom, og det ikke er tilstrekkelig åpenhet og avstand mellom administrasjon og politikk, kan det bli spørsmål om hva som er begrunnelsene for avgjørelsene og hvem som egentlig har fattet dem. Det er viktig at det ikke er tvil om det.
Søgnes innbyggere ønsker naturligvis at det er en god relasjon mellom deg og rådmannen, som er kommunens administrative leder. Er den relasjonen god nok?
- Vi samarbeider om det vi må, og vi snakker om det vi må snakke om. Jeg har aldri hatt problemer med å snakke med folk jeg er uenig med, og det er ikke sånn at vi er uenig om alt. Jeg forholder meg til at flertallet i Søgne er som det er akkurat nå, samtidig har jeg respekt for de som har gått og varslet om kritikkverdige forhold, og jeg har valgt å støtte dem i måten jeg har uttalt meg på.
Når den type forhold får vokse frem, har ledelsen sviktet?
- Ting er komplekse, jeg ønsker ikke å gå inn på så mye rundt det. Vi har hatt en sak som ble forlikt før rettsaken kom opp for retten, og nå er det en ny rettssak på gang allerede i desember. Så får andre vurdere i etterkant om det er gjort noe galt.
Er det noe du kunne gjort annerledes?
- Det er sikkert flere ting som kunne vært gjort annerledes. Hvis det er én ting jeg særlig angrer på, én beslutning, så er det at den huskelappen jeg leverte ut (angående «kritikkverdige forhold som gir grunnlag for diskusjon rundt tillit til rådmannen» , journ. anm.) skulle unntas offentlighet. Det strider imot mine grunnverdier om åpenhet og demokratiske prosesser. Jeg firte på noen prinsipper jeg aldri burde firt på, i et forsøk på å få ro.
Hvordan oppfatter du Søgnes omdømme akkurat nå?
- Søgne hadde et omdømmeproblem lenge før jeg fikk jobben, kommunen hadde blant annet mottatt 16 varslinger før jeg ble valgt til ordfører, og nå vet jeg nesten ikke om det er mulig å få det dårligere. Det er nok mange som forbinder oss med konflikter akkurat nå. Kanskje det kunne vært dempet med at færre ting kom i media, men jeg mener at de offentlige møtene er viktige. Bivirkningen er at vi nok må tåle noen flere avisoppslag.
Hva slags ting har du oppnådd, som har kommet i skyggen av støyen?
- Vi har satset mye på å forbedre problemene rundt mobbing. Sammen med FrP fikk vi opprettet et elevombud, et slags mobbeombud, og et beredskapsteam som kan gå inn og hjelpe. Vi har en flink kommunalsjef som jobber systematisk innen oppvekst, og vi har bevilget penger til uteområdene på skolene – noe forskning viser er viktig i denne sammenhengen. Vi har fått en helt annen holdning til dette med barn som faller utenfor på en eller annen måte. Det er nok det jeg er mest stolt av.
Hva har lagt grunnlaget for det du står for som leder?
- Jeg hadde som misjonærbarn en litt annerledes oppvekst enn vanlig, jeg tilbrakte blant annet et år av gymnastida på en internasjonal skole i Swaziland på åttitallet. Vi var på en del turer til Sør-Afrika og der opplevde vi «Whites only» på benkene, og busser som var forbeholdt de svarte. Jeg så veldig mye urettferdighet, at folk ble behandlet annerledes fordi de tilfeldigvis hadde en annen hudfarge. Jeg pleier å si at jeg ble født med en overutviklet rettferdighetssans, og den ble forsterket i løpet av det oppholdet. Så det å være leder handler for meg ikke om å være godt likt, eller populær, det handler om å gjøre det som man mener er rett, selv om det koster litt.
Hvordan har det vært for deg personlig når det har stormet på jobb?
- Det har selvfølgelig en kostnad. Jeg tåler en del, men jeg har jo barn, og det har vært skrevet mye dritt om meg på nett. Min yngste datter er femten år og hun leser de tingene. En gang kom hun til meg og sa at «alle hater deg, mamma». Det gjør inntrykk.
Angrer du noen gang på at du tok jobben?
- Ja, det hender at jeg tenker «dette skulle jeg aldri gjort». Men det er å være leder handler både om gode og onde dager. Det er et ansvar, det er belastende, men det er også veldig givende. Og det overrasker meg hvor viktig det er for folk at ordføreren er til stede på arrangementer. Derfor forsøker jeg å prioritere den delen av jobben høyt. Det blir satt pris på. Jeg er veldig takknemlig for å få møte mennesker, og jeg får tilbakemeldinger på at jeg er en god samtalepartner. Folk forteller meg om livene sine, og da kanskje jeg kan gjøre noe for å hjelpe dem. Det var derfor jeg ville inn i politikken. For å være med på å gjøre en positiv endring i menneskers liv.
Astrid Hilde
Ordfører i Søgne siden 2015
Familie: Gift, tre barn
Bakgrunn: Utdannet jurist og har yrkeserfaring fra trygdeetaten, NAV og advokatfirmaet Simonsen, Vogt og Wiig. Har jobbet som jurist i Agder Energi Nett, og som advokat og leder for storkundeavdelingen i Agder Energi.
Meldte seg inn i Arbeiderpartiet etter 22.juli 2011. Erfaring som leder i Søgne Arbeiderparti og fra fylkesstyret i Vest-Agder Arbeiderparti.
Dette hører jeg på: Jeg liker Coldplay og Kent, men er ganske altetende. Ikke så glad i opera.
Dette leser jeg: Det blir krim eller dikt, hvis jeg har tid til noe annet enn saksdokumenter eller faglitteratur.
Dette gir meg energi: Gå i skogen, og sykle.