SPENN
Alle bedrifter med fem ansatte eller flere må ha varslingsrutiner, etter at nye regler trådte i kraft 1. juli 2017.

Varsling - hvordan håndterer du det?

20.12.2017 | Kronikk: Kjetil Mogård Bergem, advokat i Deloitte Advokatfirma Sørlandet
Varsling handler ikke om tysting, men å skape god bedriftskultur for konstruktiv kritikk.
Et ord som har gått igjen i media det siste året er varsling. Det har vært flere store saker i avisene som har preget nyhetsbildet, hvor det var varsling fra en arbeidstaker som startet det hele. Også vi på Sørlandet har sett slike saker ta spalteplass i avisene. De siste månedene har for eksempel #metoo-kampanjen preget avisforsidene, og vist altfor mange eksempler på viktigheten av gode systemer for varsling.

[caption id="attachment_11369" align="alignright" width="240"] Kronikkforfatter Kjetil M. Bergem i Deloitte.[/caption]

Den 1. juli 2017 fikk vi i all stillhet nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven. De nye reglene baserer seg på de vi hadde fra før, men en stor endring er at alle bedrifter med fem ansatte eller flere nå må utarbeide varslingsrutiner. Rutinene skal oppfylle visse krav som loven oppstiller, og være tilgjengelig for alle ansatte til enhver tid.

Reglene om varsling gjelder nå også innleide arbeidstakere, som derfor også vil være beskyttet av gjengjeldelsesvernet. Mange forbinder nok varsling med korrupsjon og økonomisk utroskap, og en del arbeidsgivere med fem til ti ansatte har kanskje lurt på hvorfor de skal pålegges å forholde seg til varsling. Påstanden «dette er bare aktuelt for større bedrifter» har jeg hørt mer enn én gang. De mange avsløringene om uverdige arbeidsforhold for kvinner i ulike bransjer som vi har sett gjennom #metoo-kampanjen viser etter min mening at lovgiver har gjort noe fornuftig ved å la bedrifter med helt ned til fem ansatte omfattes av reglene.

Også i små bedrifter er det behov for rutiner for hvordan man varsler om dårlige arbeidsforhold, trakassering – eller korrupsjon for den saks skyld. Forskning viser at virksomheter som har rutiner og systemer
for å håndtere varsling, oftere opplever at ansatte varsler.

Varsling handler ikke om tysting, men om å skape en god bedriftskultur for konstruktiv kritikk, og om å gjøre bedriftsledelsen åpen for tilbakemeldinger fra de ansatte når alt ikke er rosenrødt i bedriften. Lovgivers krav til utforming av rutinene er strenge, og Arbeidstilsynet har myndighet til å kontrollere om man overholder reglene.

Det anbefales derfor at man sikrer at virksomheten har gode rutiner, og at ledelsen og de ansatte er klar over hvordan varsling skal gjøres, og hva de de nye reglene sier.
facebook