Togavsporing i havnedebatten

04.09.2018 | Odd Terje Døvik, adm dir, Returkraft AS
Fra mitt kontor på Langemyr ser jeg rett over til jernbaneterminalen. Og fra dette utsiktspunktet framstår havnediskusjonen som lett absurd, skriver Odd Terje Døvik i denne kronikken.
Mangelen på jernbanetilknytning trekkes ofte fram som et argumentet mot å flytte containerhavna til Vige. Sist skjedde det under Arendals-uka, der Vennesla-ordfører Nils Olav Larsen slo fast at vi ”må ha en havn med togskinner”.  Alle som av ulike grunner er motstandere av havneflyttingen er selvsagt enige med ham. Litt mer overraskende er det at Bane Nor holder fast på sitt standpunkt, og varsler innsigelse dersom den nye havna ikke har eller straks får jernbanetilknytning.

Fra mitt kontor på Langemyr ser jeg rett over til jernbaneterminalen. Og fra dette utsiktspunktet framstår havnediskusjonen som lett absurd. Fra Langemyr til dagens havn er det 7 km. Fra Langemyr til havna i Vige er det 10 km.  Den nye ringveien vil gjøre avstanden enda kortere. Dersom vi for argumentets skyld aksepterer at det er omfattende overgang av gods mellom tog og båt er disse avstandene for ingenting å regne. Norges nyeste og mest moderne havn, Risavika utenfor Stavanger, skryter på sine hjemmesider av nærhet til jernbanen. Fra Risavika til Ganddal terminal er det 19 km – nesten dobbelt så langt som avstanden fra Langemyr til Vesterhavna.

Det er mulig rogalendingene vet noe som vi her sør ikke har fått med oss, men der borte defineres 19 km landevei som førsteklasses jernbanetilknytning! Mens vi altså skal ha skinnene helt til skutesida.

Dette er imidlertid kun av akademisk interesse. Bortsett fra Voss-vannet er det nemlig minimal overgang av gods mellom Sørlandsbanen og Kristiansand havn. Og slik vil det være i overskuelig framtid. Da Sørlandsbanen ble bygget for litt over hundre år siden ble den lagt et stykke inn i landet. Dette skulle gjøre det vanskelig for en angripende styrke å beskyte jernbanen fra sjøen. I ettertid kan vi smile av dette, men våre forfedres militære bekymringer fikk som resultat at jernbanen på Sørlandet stort sett ikke går der folk bor og godset produseres! Saint-Gobain ligger i Lillesand, ikke på Fidjetun. Alcoa ligger på Lista, ikke på Snartemo. Eramet ligger i Kvinesdal, ikke på Gyland.

Industribygda Vennesla kunne vært et unntak i denne sammenheng, for her går jo jernbanen like fordi. Men det har tydeligvis ikke spilt noen rolle: Sidesporet til Hunsfos Fabrikker grodde igjen lenge før fabrikken gikk konkurs. På Vikeland, der Norsk Wallboard ligger tvers overfor jernbanestasjonen, ble sidesporet fjernet for flere år siden.

Elkem på Fiskå har på sin side aldri hatt noe jernbanespor, mens Nikkelverket – som hadde sidespor før i tiden –  også har gått over til å bruke lastebil.

Det er trist både for jernbane-entusiastene og havne-motstanderne, men faktum er at sørlandsproduktene som skal eksporteres med båt ikke kommer til havna med toget. De kommer på lastebil. Og det vil de fortsatt gjøre. Det samme gjelder godset som kommer inn til landsdelen med båt. Det skal heller ikke videre med toget. Innkommende gods til Kristiansand havn skal verken til Gyland, Snartemo eller Fidjetun. Det skal til kystbyene på Agder, eller opp Setesdalen.  Det skal ikke til Rogaland, for da hadde båten gått til Risavika. Det skal heller ikke til Kongsberg eller andre steder på østlandet, for da hadde båten gått til Larvik eller Oslo.

Som leder av Agders største miljøbedrift er jeg selvsagt opptatt av bærekraftige og miljøriktige transportløsninger. Vi skulle gjerne brukt tog til avfallstransport, men avfallet som skal brennes hos oss befinner seg heller ikke langs jernbanen. Derfor kommer også det med lastebil. Og derfor er vi svært opptatt av planene for den såkalte ”ytre ringvei”. En ringvei utenom Kristiansand ville gitt en fantastisk miljøgevinst for de som bor mellom Gartnerløkka og Dalane. Bare for Returkrafts del ville hundrevis av trailere forsvunnet fra Setesdalsveien og gått over på ringveien. I det perspektivet er det sørgelig at et meningsløst krav om togskinner til Vige ikke bare kan forpurre planene om ny containerhavn, men også ødelegge mulighetene for å få en tidsmessig og miljøriktig ringvei utenom byen!

En kort kommentar om Voss-vannet: Ja, dette er ett eksempel – faktisk det eneste – på at det går gods fra tog til båt i dag. Hvis vannet i framtiden fortsatt skal skipes ut fra Kristiansand er jeg overbevist om at det går an å utvikle en kosteffektiv overgang fra Langemyr-terminalen til havna i Vige. Vi kan uansett ikke la hensynet til én enkelt aktør legge premissene for utviklingen av en hel region. Vi kan heller ikke la jernbaneromantikere med svak realitetsorientering stoppe en havneflytting som er så til de grader på overtid.  Og vi kan ikke tillate Søm-folkets sannsynligvis ubegrunnede bekymring for støv og støy å trumfe Grim-folkets eksisterende støv- og støy-plager, slik det blir om ringveien skrinlegges fordi jernbanen langs den koster for mye.

Det finnes selvsagt fornuftige argumenter både for og mot å flytte containerhavna til Vige. Mangelen på togskinner hører imidlertid ikke hjemme i den diskusjonen.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen. 
facebook