Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Slik skal vi kutte utslippene i Agder
Hun tror stadig flere mennesker blir klar over konsekvensene av klimaendringer.
- Nå begynner flere av oss å kjenne klimaendringene på kroppen, blant annet på grunn av flommer, vind og varmerekorder. Den nedbørsituasjonen vi har i dag, den trodde vi at skulle komme først i 2080.
Ifølge Parisavtalen skal vi kutte 40 prosent av dagens klimautslipp i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, og det nye klimaveikartet skal hjelpe oss dit.
- Det er krevende, og det krever en forståelse for hvorfor vi må endre oss, sa Sundtoft.
Mest utslipp i transportsektoren
Klimaveikart Agder er Norges første veikart for hvordan kommuner og fylkeskommuner kan kutte klimagassutslipp, og fokuserer på utslipp utenfor kvotepliktig sektor. Dokumentet tar for seg mulige tiltak som kan gjøres i ulike bransjer:
- Transport
- Bygg
- Mat og landbruk
- Industri
Det er fagpersoner som har sett på hvilke tiltak det er mulig å sette inn i de ulike områdene, og Sundtoft fremhevet særlig viktigheten av å redusere utslipp knyttet til transport.
- Veitrafikk er den aller største kilden til utslipp. Privatbilisme og andre lette kjøretøy står for 35 prosent av utslippene i Agder. Dersom vi inkluderer tungtransport utgjør dette hele 50 prosent, sa hun og fortsatte:
- Den ikke-kvotepliktige industrien står for 17 prosent av utslippene, så følger mat og landbruk med 13 prosent.
Blant tiltakene som ble foreslått er flere ladestasjoner til elkjøretøy.
- Overgangen til nullutslippstransport er i full gang, og elbilutviklingen går fort. For to år siden var det 4800 elbiler i Agder, nå ligger vi på rundt 9000. Manglende rekkevidde og begrensede lademuligheter langs veiene er de to vanligste grunnene til å ikke kjøpe elbil. Rekkevidden løser vi med teknologiutvikling, også må vi sette opp flere ladestasjoner langs veiene. Her må vi særlig tenke på bygdesentra og i distriktene, forklarte Sundtoft.
[caption id="attachment_13689" align="alignnone" width="800"]
Mange møtte opp da Klimaveikart Agder ble presentert.[/caption]Bærekraftige innkjøpsordninger
Sundtoft pekte også på at det et viktig å bruke kommunenes innkjøpsmakt til å redusere utslipp, og stille krav til at de innkjøpene som blir gjort er bærekraftige. Særlig innenfor bygg og anlegg er dette en mulighet, for eksempel ved krav til resirkulerbare materialer. Andre temaer som ble tatt opp var bærekraftig matproduksjon og viktigheten av å fortsette det gode arbeidet som gjøres med å kutte utslipp i prosessindustrien.
- Dersom kommunene lar innholdet i Klimaveikart Agder være førende for politikken fremover, vil Agder klare å oppfylle vår del av Parisavtalen, sa Sundtoft.
Viktigheten av elbuss
Siv Wiken, administrerende direktør i AKT, var også tilstede for å snakke om fremtidens kollektivtransport. Gode rutetilbud er avgjørende for at folk skal benytte seg av nettopp kollektivtilbudene.
- Hva er viktig for at folk skal bytte fra bil til buss? Frekvens, frekvens, frekvens, sa Wiken.
Hun var opptatt av at man må huske på at flere grupper er helt avhengig av å kunne ta buss til og fra skole og jobb.
- Et godt kollektivtilbud gjør arbeidsmarkedet tilgjengelig for flere. Mange har ikke mulighet til å kjøre bil.
AKT jobber for lavutslippssamfunn, og har som mål å få flere til å sette fra seg bilen og velge kollektivt, muliggjøre grønn mobilitet for flere og sikre best mulig miljøgevinst gjennom riktig drivstoffstrategi. I tillegg satser AKT på elbusser i byene, og fornybar diesel i distriktene.
- Vi skal ta i bruk ny teknologi tidlig. Vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger på elbussene, og mye positiv oppmerksomhet rundt dette. Vi har bestilt en ny elbuss nå, som kommer til våren og skal kjøre i Mandal. Vi er først i Norge til å gå inn i ren, skarp drift med elbusser. Tidligere har det bare vært prøveprosjekter, fortalte Wiken.
Hun påpekte viktigheten av å se på hvilke typer samfunn fremtidens generasjoner ønsker å leve i.
- Vi må ikke tro at vi får kompetente mennesker til å bo steder uten kollektivtrafikk. De vil bo i et bærekraftig samfunn.
