SPENN
Camilla Dunsæd er utdannet sivilingeniør i bioteknologi, og jobbet som det fram til 2000. Da flyttet hun og familien hjem til Sørlandet igjen, og Dunsæd fikk seg jobb som plansjef, og siden rådmann, i Kvinesdal

Slik er Kristiansands nye rådmann

20.12.2017 | Tekst: Jan Frantzen, foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Camilla Dunsæd er rådmann for 6000 mennesker. Snart blir det 110 000. Hun gleder seg. Og hun synes det er helt greit å være omstridt.
Camilla Dunsæd, byens kommende rådmann, starter i jobben i januar 2020. Allerede nå er hun leder for prosjektet Nye Kristiansand.

– Jeg vil gjerne at Sørlandet tiltrekker seg flere folk. At det er en plass det skjer noe, at det er liv. Jeg synes Kristiansand vokser for lite. Vi tar for lite av den flyttestrømmen som går blant annet til Bergen og Oslo. Lykken i livet er ikke nødvendigvis å være størst, men for å ha en sterk stemme og en betydning, så betyr kjøttvekta noe, sier hun.

– At det er liv, sier du. Hva betyr det?

– At det blomstrer i næringslivet, at det er mange forskjellige typer mennesker som har lyst til å være her, slik at det blir mangfold. At du kjenner at du lever når du er her. Mange av de tilbudene innbyggere og besøkende setter pris på, er avhengig av at det er mange nok folk som bruker det, som restauranter, kollektivtilbud, butikker og kulturtilbud. Og jeg tror at språk skaper virkelighet, vi må fremsnakke alt det som er bra med Sørlandet, vise frem det vi har, sier hun.

Forsket på kreft

Dunsæd har ingen nerver for å gå løs på jobben, sier hun. Hun er bare spent. Og hun har nok å gjøre som rådmann i Kvinesdal først. Der er det for øvrig 6000 mennesker. I nye Kristiansand blir det 110 000.

[caption id="attachment_11351" align="aligncenter" width="800"] Camilla Dunsæd beskriver lederstilen sin som inkluderende. – Jeg lytter til folk, men ikke så mye at jeg ikke får tatt avgjørelser.[/caption]

– Det blir annerledes. Organisasjonen blir mye større, med større muligheter for å spesialisere seg innenfor forskjellige områder. Det er spennende. Det betyr noe i nasjonal sammenheng å ha litt størrelse. Hvis det går bra for nye Kristiansand, så tror jeg sjansen er større for at det går bra for hele Sørlandet, sier hun.

Dunsæd er opprinnelig svensk, og flyttet til Kvinesdal i 1974. Der begynte hennes far å jobbe på Øye smelteverk, som nå er en del av Eramet Norway. På 80-tallet utdannet hun seg som sivilingeniør i bioteknologi på NTNU. Den første jobben fikk hun på Radiumhospitalet, i en gruppe som forsket på hvorvidt folkemedisin virker mot kreft. En givende jobb som innebar mye av prøving og feiling, sier hun.

– Som forsker nytter det ikke å bare gjøre noe folk har gjort før deg. Du må lese deg opp på forskningsfronten, og så må du jobbe videre på det. Den arbeidsmetodikken har jeg tatt med meg når jeg har skiftet beite. Mange ganger når man kommer i problemstillinger i kommunen, så er det andre som har hatt dem før. Da gjelder det å stå på det de har gjort før, og bygge videre på det.

Faktaorientert

Da mannen fikk jobb som trygdesjef i Lyngdal i 2000, flyttet familien på fire hjem til Sørlandet. Og Dunsæd endte opp i kommuneadministrasjonen i Kvinesdal, noe den unge, kjemiinteresserte Camilla neppe hadde sett for seg. Men slik ble det. Og hun har trivdes. Først som plan- og utviklingssjef, deretter kommunalsjef og til slutt som rådmann. I 2020 blir hun øverste administrative leder for den nye storkommunen Kristiansand.

– Da du fikk jobben som rådmann, trakk Kristiansand-ordfører Harald Furre frem dine menneskelige egenskaper. Hvilke synes du selv at du har?

– Vel, jeg er en ganske rolig og stabil type, og jeg har en involverende lederstil. Jeg lytter til folk, men samtidig ikke så mye at jeg ikke får tatt avgjørelsen. Jeg har stor arbeidskapasitet og får energi av å ha mange jern i ilden. Så tror jeg at jeg er generelt blid og hyggelig og grei å samarbeide med. Samtidig erkjenner hun at det kanskje ikke alltid er optimalt å være en faktaorientert person.

– Jeg legger nok ikke så mye vekt på argumenter som er basert på følelser. Det kan kanskje gjøre at noen opplever at jeg avfeier dem litt for lett noen ganger. Jeg har jo holdt på med forskning og forskningsresultater i mange år, der er det bare det som betyr noe: Hva sier resultatene? Men dette er noe jeg øver meg på, det kan være verdt å høre på andre typer argumenter.

– I forbindelse med styreledervervet på Sørlandet sykehus blir du ofte omtalt som omstridt. Føler du deg omstridt?

– Ikke i stor grad, men det kommer vel litt an på hva man legger i begrepet. Det er ikke tvil om at mange har vært uenig med meg, men det er en del av rammebetingelsene. Vi vil aldri komme i en situasjon hvor
alle er enig i beslutningene som tas. Og hvis en leder alltid skulle styre slik at alle var enige, for å unngå være omstridt, da hadde det ikke skjedd mye, sier hun. Og slår fast at når det stormer som verst, så ignorerer hun sosiale medier.

[caption id="attachment_11361" align="aligncenter" width="800"] Dunsæd benytter sjansen til å ta en "selfie" på toppen av Rådhuset.[/caption]

– Jeg er robust, og tåler ganske mye. Og så er det jo sånn at det er det negative som dominerer i det offentlige rom, men jeg får jo mange andre tilbakemeldinger også, som ikke alltid kommer frem der.

Kvinnehistorien

I 2014 ble Dunsæd kåret til «årets kvinnelige leder» på Sørlandet. Nå er hun den første kvinnelige rådmannen i Kristiansand.

– Hva må til for å få en bedre kjønnsbalanse i ledende stillinger?

– Jeg tror at kvinner som er i lederposisjoner må heie frem og gi rom til kvinner som er på vei mot en lederjobb. Bruke de mulighetene som finnes til å gi kvinner ledererfaring. Kanskje også bidra til å avmystifisere ledelse. Spørre kvinner i egen organisasjon om hva som skal til for at de vil bli ledere. Og så må kvinner si ja når mulighetene kommer, sier Dunsæd.

– Jeg synes også bedrifter og kommuner skal sette seg mål om balanse i ledelsen. Det vi blir målt på, det gjør vi. På Sørlandet har vi prosjektet Likestilt arbeidsliv der flere bedrifter og virksomheter på Sørlandet er med, det er veldig bra.

Hun synes det er helt legitimt å fremheve at hun er kvinne – og leder.

– Jeg kan forstå argumentene om at vi ikke bør ha sånne merkelapper. Men vi må heve blikket litt og se ut i verden. Da jeg ble årets kvinnelige leder fikk Malala Yousafzai fredsprisen. Hun kjempet for at jenter skal
ha rett til å gå på skole. Når verden ser ut som den gjør, så trenger vi å fremheve at kvinner skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter som menn.

Fakta om Camilla Dunsæd

  • Alder 51

  • Familie Gift, tre barn

  • Rådmann i Kvinesdal. Begynner
    i jobben som rådmann i Kristiansand
    10. januar 2020. Prosjektleder
    for Nye Kristiansand.

  • Styreleder på Sørlandet sykehus,
    i utgangspunktet frem til januar/
    februar 2018.

facebook