Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Sjefen på havna
Havnedirektøren sitter i andre etasje på havnekontoret i Gravane, noen meter fra sommeraktivitetene på Fiskebrygga. Trønderen virker å mene det helt oppriktig når han sier at «Kristiansand er den mest fantastiske byen som finnes». Den er akkurat passe stor, sier han. Oversiktlig, og full av muligheter. Og med en havn som går rett ut i den store verden.
– Over 90 prosent av håndteringen vår er internasjonal. Det gir et veldig stort spenn i måten å tilnærme seg de forskjellige utfordringene på. Vi har ansvar for ferje, konteinere, offshore og cruise, og det som er felles for dem er at de ligger i kaikanten. Ellers er de helt forskjellige, sier Aglen, som tar del i både byutvikling og havneutvikling i sørlandshovedstaden.
Hjernen min var rimelig blåst. Jeg kjente igjen kona og sønnene mine, men resten var blankt i flere dager.
Kanalbyen er et av de store prosjektene for tiden. Det samme er det grønne skiftet. I sommer fikk Kristiansand landstrøm for cruiseskip – som første havn i Norge. Prosjektet mottok 40 millioner kroner fra EUs innovasjonsfond.
– Vi ble anerkjent for måten vi har jobbet på over tid, helt siden havna ble miljøsertifisert i 2009. EU ville være med å utvikle en havn som var fremoverlent og villig til å ta et prosjekt som dette. Vi var også den første havna i landet som kunne tilby landstrøm til ferjer, sier havnedirektøren.
– Dette er stort fordi det ikke er gjort før, og det er stort fordi det er en løsning for fremtiden. Cruisenæringen er under stort press når det gjelder utslipp, sier han.
Kollaps
Aglen er mer enn klar for å komme tilbake til alle de store sakene som ligger på skrivebordet. Og i tillegg til ferie, har han hatt et lengre ufrivillig fravær. Fra februar til mai var 60-åringen sykmeldt. Det begynte i fjor sommer, med en nakkeprolaps som medførte store smerter.
– Jeg fikk ikke sove om natta, jeg gikk bare rundt i stua for å finne en annen retning på hodet. Det var en tøff periode, for jeg hadde ekstremt vondt, og veldig mye å gjøre, forteller han.
Det endte med innleggelse på Ullevål sykehus, og det som skulle være en enkel operasjon. Men det viste seg at Aglen ikke tålte narkosen. Kroppen kollapset. Pulsen forsvant. Lidelsen kalles anafylaktisk sjokk, og er en potensielt livstruende allergisk reaksjon som medfører blodtrykksfall og svikt i hjertets pumpefunksjon.
– Jeg ble borte. Legene mente jeg hadde en viss hjertefrekvens, men i en ti-minutters-periode var de usikker på om det var noe liv, forteller han.
Aglen ble lagt i kunstig koma. Det gikk ni timer fra han fikk narkosen, til han våknet igjen. Da strevde han med å ta omgivelsene innover seg.
– Hjernen min var rimelig blåst. Jeg kjente igjen kona og sønnene mine, men resten var blankt i flere dager. All hukommelse var borte.
I vinter ble Halvard Aglen lagt i kunstig koma etter en operasjon. Da han våknet opp var han uten hukommelse, og trente seg opp igjen ved å lære seg nye ting. Blant annet har han lært et nytt språk.
Offensiv
Testene så ikke bra ut, og legene forberedte Aglen på at han ville bli sykmeldt ut året. Minst. Han ble transportert til Kristiansand, og startet noe opptrening på Kongsgård.
– Jeg ble offensiv da de begynte å snakke om sykmelding ut året. Det jeg vet om hjernen, er at den skal brukes. Jo mer den brukes, jo bedre blir den. Jeg kom frem til at dersom jeg gjorde ting som er annerledes enn det jeg pleier, så ville nervetrådene kobles på nytt, forteller han.
Så Aglen lærte seg et nytt språk. Han lærte nye sanger på gitaren. Han begynte å skrive bok. Brukte hjernen så mye som mulig, til så mange nye ting som mulig. I tillegg gikk han Hovden Tour i mars, og i juli tok han TriQuarten. Tre måneder etter kollapsen var testene positive. Det meste var ryddet på plass igjen. I dag føler han seg hundre prosent – og kanskje litt til.
– Det merkeligste er at jeg aldri fikk operert nakken, men det forsvant av seg selv. Ingen skjønner noe av det, sier han.
Aglen konstaterer at erfaringen er en påminnelse om at «det kan være natt for hvem som helst, når som helst.» Men han kjente aldri på angst eller stress i sykdomsperioden. 15 år i Forsvaret, hvor han blant annet underviste i pedagogisk psykologi, gjorde ham godt rustet til å håndtere vanskelige situasjoner.
– Jeg lærte mange ting i den utdannelsen, som har vært med på å forme meg. Ikke minst når det gjelder holdninger. Holdninger kan være stress-settere, men hvis man klarer å balansere dem mot de tingene som er viktige i livet, så er det god hjelp, sier han.
Konteinerhavna
Tilbake til bunken med store saker på havnesjefens bord: I løpet av høsten skal bystyret avgjøre hva som gjøres med konteinerhavna på Lagmannsholmen. Mye tyder på at den nye lokasjonen blir Kongsgård/Vige, og det fremkaller sterke følelser hos mange.
– Jeg synes debatten har vært preget av sterke overdrivelser og mangel på innsikt, sier Aglen.
– Man lager seg bilder av tre–fire konteinerskip som ligger og slipper ut svart røyk til enhver tid. Den type beskrivelser er langt bortenfor realitetene. Det er snakk om et snitt på en halv båt hver dag. Og, ja, det blir mer gods i fremtiden, men båtene blir også større. Og når det gjelder utslipp så er det faktisk ganske strenge krav til disse skipene.
– Tas det hensyn til befolkningen i denne saken?
– All flytting handler om å finne en løsning som har så liten belastning på omgivelsene som mulig. Sånn vil det også være her. Noen sier at man heller burde flytte ferja, men fem ferjeanløp om dagen ut i Kongsgård/Vige-området hadde blitt ganske dramatisk.
– Men det går vel uansett ut over folk i området?
– Ja, men spørsmålet er hvor stor belastningen kommer til å være. Når det gjelder antall fartøy vil ikke belastningen bli veldig stor. Fysisk håndtering av konteinere kan medføre støy, og det blir brukt mye penger på å finne løsninger som ikke medfører så mye støy. Men flyttingen er jo ikke vår avgjørelse. Vi jobber med løsninger som en moderne havn skal gjøre, og så bestemmer bystyret hvor konteinerhavna skal ligge. For min egen del er det ikke tvil om at Kongsgård/Vige er det området som egner seg best i et lengre perspektiv, sier Aglen.
[caption id="attachment_13369" align="alignnone" width="800"]
Aglen avviser anklager om at det er en "Gutteklubben Grei" i byen som tar snarveier når avgjørelser skal tas. - At det blir slengt ut konspirasjonsteorier fordi det gjennomføres beslutninger, er jeg ikke med på.[/caption]Omdømmet
I forbindelse med konteinerhavna og den planlagte kunstsiloen, har Aglen blitt omtalt i sterke ordelag på nett. Ikke minst på Facebooksiden til Sørlandsnyhetene (SN), som omtaler seg selv som «leverandør av leserinnlegg til ulike samfunnsaktører».
– SN skriver anonyme innlegg med svært grove injurierende påstander, som det er vanskelig å forsvare seg mot. For min egen del kan jeg nevne saker som at jeg skal ha kjøpt kunst med skattepenger, at jeg har smuglet vin, at jeg har sittet i Høyre, at jeg har fått forkjøpsrett på leiligheter i Kanalbyen til reduserte priser, og så videre. Saklig debatt og uenighet kan alle forholde seg til, men når løgner spres kan man lure på hva agendaen egentlig er.
– Hvordan reagerer du på dette?
– Til å begynne med ble jeg ganske provosert, og jeg lurte på hvordan jeg skulle håndtere det. Folk kan jo lese dette og tro at det er sant. Det er ikke til å tro at folk som er anonyme kan slenge ut den slags løgn og dævelskap. Det er provoserende og veldig skuffende, sier Aglen, som tror at Kristiansand havn har et godt omdømme blant folk flest.
– Men det fins noen som opplever at det er en gutteklubb i byen som tar en del snarveier når store avgjørelser tas?
– Det kjenner ikke jeg til. Når man skal gjennomføre beslutninger mellom forskjellige aktører, så er man nødt til å møtes. Folk kan jo påstå at det er kameraderi, men det er ikke riktig av den grunn. At det blir slengt ut konspirasjonsteorier fordi det gjennomføres beslutninger, er jeg ikke med på, sier Aglen, som sitter i styringsgruppen for Kunstsilo.
– Jeg sitter der av én grunn: At vi skal få mest mulig penger ut av dette. Vi mener ingenting om Kunstsilo, men jeg har jobbet siden jeg begynte her med å finne brukere av siloen. Det var ikke mulig å finne en kjøper, for siloen er bevaringsverdig. Så da dette dukket opp, var det en veldig flott mulighet til å gi siloen aktivitet som gagner nærområdet. Nå blir det opp til dem som har peiling på kunst å fylle den med innhold, sier Aglen.
Sørlandsnyhetene ble gitt muligheten til å komme med tilsvar på kritikken fra havnedirektør Aglen, under forutsetning av at den ble besvart av en ansvarlig redaktør/leder for SN. Den betingelsen ville ikke Sørlandsnyhetene akseptere.
FAKTA: Halvard Aglen (60)
Havnedirektør, Kristiansand havn. Ansatt mai 2012.
Familie Gift, to barn, to barnebarn.
Bor Kristiansand. Født i Trøndelag.
Bakgrunn Har hatt 20 forskjellige lederstillinger, blant annet to år som rådmann i Grimstad, og syv år som rådmann i Lillesand, fem år som bydelssjef i Kristiansand, samt helse- og sosialsjef i Vennesla. Bakgrunn fra forsvaret, hvor han var i 15 år.
