Presenterte undersøkelse for Sørlandsbenken

Fra NIKR stilte både avtroppende og påtroppende direktører, henholdsvis Anita S. Dietrichson og Geir Jørgensen. I tillegg næringspolitisk leder Roar V. Osmundsen. De forteller om et godt møte med folkevalgte som stilte mange spørsmål. Dietrichson kunne fortelle at bedriftene ser lyst på fremtiden.

- Omlag 40 prosent svarte i en undersøkelse at det går bedre enn forventet, mens bare ti synes det verre enn man håpet. Samtidig oppgir 67 prosent av de tror på høyere aktivitet i 2019 enn i 2018, sier Dietrichson.

Tallene er fra en undersøkelse Næringsforeningen gjorde i august-september der man spurte om hvordan bedriftene går økonomisk og om flere næringspolitiske saker.

- 37 prosent oppgir at de vil ansette flere neste år. Men selv om aktiviteten er økende, oppgir flere at det er press på marginene, sier Dietrichson.

Det var en så å si fullsatt sørlandsbenk som ønsket velkommen. Næringsforeningen fikk en halv time til å presentere sine funn. Stedet var Ansgarskolen, der stortingspolitikerne hadde mange møter med ulike representanter fra Sørlandet. Om kvelden deltok de på jubileumsfesten til skolen.

Arbeidskraft

Oppgangen i næringslivet gir seg uttrykk i kamp om kvalifisert arbeidskraft, enten det er med fagbrev eller høyere utdannelse. Osmundsen kunne fortelle at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en av de viktigste faktorene for medlemsbedriftene.

- Bedriftene deler bildet også folkevalgte på ulike nivåer ser: Vi må satse på utdannelse, både fag og høyere utdannelse, samtidig som man fortsetter arbeidet med å redusere antall dropouts, sier han.

Osmundsen pekte i presentasjonen på at en av de store globale trendene med digitalisering vil utfordre også det eksportorienterte næringslivet på Sørlandet.

- Det blir færre og færre jobber for de uten noen formell kompetanse, sier han.

Tilgang til kompetanse handler også om at kloke hoder ønsker å bo i landsdelen. Osmundsen kunne samtidig fortelle Sørlandsbenken at næringslivet selv innrømmer de er for innadvendte når de ser etter nye ansatte: 62 prosent svarte at for mange bedrifter ansetter i for stor grad folk de kjenner fra før.

Dette vakte oppsikt.

- Vi lovet å jobbe videre med tematikken, sier han

Osmundsen gav politikerne flere saker som medlemmer med ulike bakgrunn trekker frem:

• Sikre god sammenslåing både av fylkene og kommunene. Næringslivet er spent på den rollen fylkeskommunen får overfor næringslivet.


• Sterkere kontroll av brudd på HMS i håndverksbransjen (for å sikre at man konkurrerer på like vilkår).


• Prioritere veiutbygging.


• Arbeide for forenkling av plan- og bygningsloven.


• Arbeide for flere statlige arbeidsplasser til regionen.


• Økt innovasjons- og omstillingsevne.


• Få på plass Byvekstavtalen. Flertallet aksepterer at man må betale for ny vei, men dras for eksempel bomsatsene for høyt, går mange som stiller seg nøytrale over til å bli mot.


• Mer av det gode samarbeidet som allerede er etablert i blant annet klyngene.

- 38 prosent er mot veiprising, mens 25 er for og 37 nøytrale, sier Osmundsen.

Temaet var høyaktuelt under presentasjonen fordi KrF har foreslått dette.

- Hans Fredrik Grøvan (KrF) påpekte i møtet at veiprising gir en annen inntektsfordeling enn bommer gjør, fordi det er annen kjøring som prises enn i bommene. Politikerne oppfordret også NIKR til å jobbe mer med temaet useriøse aktører i bygg- og anlegg, sier Osmundsen.

Ros

NIKR tok opp samferdsel, der medlemmene særlig trekker frem ny E39, ny Kjevikvei, flere avganger på Kjevik, Gartnerløkka og Ytre Ringvei.

- Det viktigste samferdselsprosjektet er ny E39 mellom Kristiansand og Mandal. Men da altså fra byen, ikke Grauthelleren. At prosjektet er i gang er også tydelig skryt tilbake til politikerne for at veien kommer. Men det er viktig å sikre vei helt fra byen. Finansiering av Kolsdalen-Grauthelleren mangler jo. Samtidig er medlemmene opptatt av Ytre Ringvei, selv om vi vet at det er en armlengdes avstand mellom de folkevalgte og Nye Veier, så var det viktig å ta dette opp, sier Osmundsen.

I en annen sak Næringsforeningen skrøt av politikerne, var utsettelsen av ny beregningsmåte for bilavgifter.

- Oppfordringen fra Åshild Bruun-Gundersen (Frp) var at bilbransjen må rapportere inn de faktiske konsekvensene av ny beregningsmåte, før de nye metodene trer i kraft fra 2020, sier Osmundsen.