Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Penger å tjene
- For meg betyr grønt skifte økonomisk vekst i tråd med det naturen kan tåle, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Hun er overbevist om at vekst er forenlig med klimakutt, og viser til den ferske rapporten New Climate Economy. Den kom tidlig i september og er utarbeidet av forskere, næringslivsledere og tidligere politikere.
– Rapporten knuser myten om at vi må velge mellom økonomisk vekst og klimakutt. Med riktig politikk kan vi få til begge deler. Det forutsetter at vi planlegger for vekst og at myndighetene legger til rette for forskning, utvikling og ny innovasjon.
I framtiden vil det for eksempel bli mulig å kjøre bil og tungtransport helt uten utslipp. Utviklingen av ny teknologi på dette området er i full gang, sier Sundtoft.
– Er det idealisme eller profittønske som skal motivere næringslivet til grønn omlegging?
– Næringslivet må tjene penger. Det er lov å være idealist, men i høykostlandet må vi sørge for produksjon av varer og tjenester som markedet vil betale for. Store deler av næringslivet skjønner at de må omstille seg. Glencore Nikkelverk i Kristiansand er et godt eksempel. Bedriften har fått 380 millioner kroner fra Enova for å produsere lønnsomt og med lave utslipp, etter en modell utviklet i Kristiansand. Vi trenger djerve og innovative bedrifter med på laget for å få til et grønt skifte, sier Sundtoft.
– Hva skjer med bedrifter som ikke følger med på det grønne skiftet?
– Næringslivet er allerede godt i gang med å omstille seg. Vi leser nesten daglig om norske bedrifter som har nye miljøløsninger. De som ikke klarer det grønne skiftet går en mørkere framtid i møte, sier Sundtoft.
I følge ministeren er politikernes oppgaver tilrettelegging av skatter, avgifter og reguleringer som bidrar til å premiere omlegging til et bærekraftig næringsliv.
– Nøkkelen er mindre skatt og avgifter til grønn industri og teknologi, for eksempel slik vi gjør det i bilpolitikken med lavere avgifter til biler med lave CO2-utslipp, sier Sundtoft.
Spare penger på å tenke miljø
– For meg handler det grønne skiftet om en omstilling fra en oljeøkonomi til en grønnere økonomi. Vi er heldigvis kommet til et punkt der vi får stadige bekreftelser på at tiltakene vi har gjort nytter og virker. Verdensøkonomien vokser, samtidig som CO2-utslippene går ned. Der vi tidligere har følt oss maktesløse,er det nå optimisme, sier Benedikte Rosland, direktør ved Hotel Norge i Kristiansand.
Hun leder en bedrift som i 1997 var blant de aller første i Norge til å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Hotellet har gjort en rekke tiltak for å bli mer miljøvennlig og samtidig spare penger. Resultatene er gode, både for miljøet og bunnlinja.
– Vi sparer flere hundre tusen kroner i året på sparedusjer, LED-lys og et moderne energistyringssystem. Den økonomiske drivkraften ligger i bunn. Heldigvis viser det seg at det som er godt for miljøet også kan være godt for hotellet.
– For oss som ikke lever og ånder miljø 24 timer i døgnet, er det fantastisk å se at tiltak som er helt avgjørende for hvordan kloden ser ut om noen tiår, også gir økonomisk avkastning, sier Rosland.
Hun og hotellet har fulgt med i utviklingen og alltid vært åpen for å ta i bruk mer miljøvennlige teknologi og produkter.
– Det er gjort store fremskritt. I oppvasken, for eksempel, har vi maskiner som i dag bruker en femtedel av den vannmengden som var nødvendig for 20 år siden. Og såpene, som tidligere etset og måtte håndteres med hansker, er nå så milde at du kan bruke dem som pålegg på ei brødskive, sier Rosland.
Hun understreker at hotellet ikke gjør hva som helst for å bli mer miljøvennlig. Dersom et miljøtiltak ikke er i tråd med gjestens ønsker, vil kostnaden vurderes i forhold til miljøgevinsten.
– Men erfaringen er at miljøvalg som regel også gir en økonomisk gevinst, og da er det jo ikke vanskelig å bestemme seg. Det er generelt lønnsomt å ta grønne valg. Det har vi sett i mange år, og i 2015 bør de fleste næringslivsledere ha fått dette med seg, sier Rosland.
Leverandør til grønn industri
– For meg betyr det grønne skiftet å produsere kvalitetsprodukter til den grønne industrien på en miljøvennlig og bærekraftig måte, sier Heine Østby, fabrikkdirektør på 3B Fibreglass.
Den tradisjonsrike «Glassfiberen» på Birkeland, som på 70-tallet produserte glassfibermatter til Sørlandets mange båtbyggere, er i dag en av Europas største leverandører av glassfiber til vindmølle-industrien.
– Hvert tredje rotorblad som lages i Europa har glassfiber fra Birkeland. Vi har lykkes i å framstille glassfiber som blant annet har så høy bruddstyrke og elastisitet som produsentene av verdens største vindmøller krever, sier Østby.
Suksessen er et resultat av flere års arbeid med å utvikle og forbedre produksjonsprosessen for supersterkt glassfiber.
– For noen år siden var bedriften truet av nedleggelse, men takket være vilje og evne til omstilling, klarte vi å posisjonere oss for det grønne skiftet. Mange år med underskudd er nå snudd til overskudd. I dag er vi Norges tiende største leverandør av varer og tjenester til den grønne industrien, sier en stolt Østby.
Østby sier at det grønne skiftet som nå pågår i Norge og andre deler av verden, har gitt Birkeland-bedriften et voksende marked. Europa skifter fra fossil til fornybar energiproduksjon og vindindustrien vokser med fem–seks prosent i året.
– Vi har 30 prosent av markedet for glassfiber til denne bransjen. Hver dag ruller seks fullastede trailere ut av fabrikkområdet med kurs for Europa. Vi har kapasitet til å øke vår produksjon i takt med etterspørselen, men hver eneste dag er en kamp for å beholde konkurranseevnen. Det er som å delta i et VM som aldri tar slutt, sier Østby.
Utnyttelse av grønn kraft
– For meg betyr det grønne skiftet at vannkraftressursene våre tas i bruk og utnyttes på en ny måte, sier Peder Nærbø, eier og gründer i Bulk Infrastructure og mannen bak planene om et grønt datalagringssenter i Vennesla.
Han står foran Statnetts store transformatoranlegg på Støleheia, et knutepunkt for norsk fornybar kraft. Her samles kraftlinjer fra Vest- og Østlandet, fra nord gjennom Setesdal og fra sør i sjøkabler til Danmark. I skogene rundt har Bulk satt i gang regulering av 2400 dekar, en giganttomt som over tid skal romme store haller fylt med dataservere fra gulv til tak. Det første spadetaket er allerede tatt.
– Strøm er den viktigste innsatsfaktoren for å bygge opp en helt ny grønn industri på Sørlandet. I tillegg har vi nærhet til havn, godsterminal, flyplass og universitet, sier Nærbø.
Verdens behov for datalagring dobles for hver 18. måned. Og dataserverne krever mye kraft mens de samler, sorterer og bearbeider data.
I dag går tre prosent av all verdens strømforbruk til datalagring og nesten alt er produsert med fossilt brennstoff som diesel, kull og gass.
– Datasenterbransjen forventer at de kan bli pålagt å benytte en større andel fornybar energi. Her på Støleheia er kraften tilgjengelig og fornybar, sier Nærbø.
Den store utfordringen er transportruter for datatrafikken. I dag går det datatrafikk mellom Danmark og Sørlandet gjennom Skagerak 4-kabelen, som åpnet tidligere i år. Men Nærbø vil ha mer og arbeider for at den nye strømkabelen til Tyskland også skal inneholde fiber for transport av data.
– Vi må tilby motorveier for de internasjonale datapakkene. Med unntak av enkelte strekninger som Skagerak 4-kabelen, er våre nasjonale og internasjonale transportfibre som kjerreveier å betrakte, sier Nærbø.
Jobben med å finne storkunder til datalagrene i Vennesla er i full gang. Til nå har kundene kommet til Bulk på litt forskjellige måter. Nå oppretter Bulk et eget nasjonalt og internasjonalt salgskorps. Nærbø tror de vil være operative med det første bygget i løpet av 2016. Før det, trengs det store investeringer.
– Vi har allerede investert en halv milliard kroner for å få infrastrukturen på plass. Det blir nesten en halv milliard til før datasentrene på N01 Campus her på Støleheia er operative, sier Nærbø.
Større bevissthet
– For meg handler det grønne skiftet om en større bevissthet både i næringslivet og blant folk flest om å ta vare på den jorda vi bor på. Løsningen ligger i at alle bidrar, sier Helge Josdal.
Kommunikasjonsrådgiveren fra Kristiansand er en av noen hundre personer på Sørlandet som leier ut et rom i huset sitt gjennom nettverket Airbnb. Personer som normalt ville overnattet på hotell, finner husrom til en billig penge i private hjem over hele kloden.
Når tilstrekkelig mange gjør som Josdal, reduseres behovet for å bygge flere hoteller. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser er del av det grønne skiftet.
– Jeg ser den miljøvennlige effekten av at mange utnytter ledig kapasitet i hjemmene sine, men for meg handler dette mer om møter med mennesker. Jeg har hatt noen inspirerende samtaler og flotte møter med folk fra en rekke land, sier Josdal.
Forholdet til Airbnb begynte i fjor, da Josdal og to store barn planla bilferie i Europa.
– Som kommunikasjonsrådgiver er jeg opptatt av fremveksten av nye, sterke merkevarer. Jeg var spesielt nysgjerrig på Airbnb og fikk barna med på at vi skulle overnatte utelukkende på Airbnb-steder under reisen vår, sier Josdal.
I løpet av åtte netter hadde Josdal og barna blant annet bodd hos en student i Paris, hos en eiendomsmegler i Praha og hos en arkitekt i Geneve.
– Da vi kom hjem konkluderte vi: Den store verdien i reisen lå i møte med menneskene vi overnattet hos; i samtalene med dem og i gjestfriheten vi opplevde hos dem, sier Josdal. Etter å ha vært gjest, ønsket han å forsøke seg som vertskap. I løpet av seks måneder har det blitt besøk fra Hong Kong, Israel, Russland, USA, Italia, Belgia og Nederland.
– Folk er selvsagt forskjellige: Noen går rett opp på rommet og kommer ikke ned igjen før de skal reise neste morgen. Andre spør om vi skal lage middag sammen og prater hele kvelden. Jeg har bare positive erfaringer. Møter mellom mennesker gjør verden mindre og reduserer konfliktnivået, sier Josdal.
