Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Nye regler ved varsling
Fredag 22. november kommer han og kollega Thomas Talén til Næringsforeningen for å gi medlemmene en oppdatering på arbeidsmiljølovens nye regler om varsling, og hvilke krav som stilles til virksomheter.
Ifølge Mogård Bergem vil deler av endringene i loven ikke nødvendigvis påvirke hvordan regelverket praktiseres, men skal gjøre det lettere å forstå hvilke rettigheter man faktisk har. Blant annet defineres det nå hva «gjengjeldelse» betyr, noe som kan være betryggende for arbeidstakere som frykter konsekvensen av å varsle.
- Hva er de typiske varslingssakene?
- Det mest typiske varslingssakene handler om mobbing, trakassering, diskriminering, forskjellsbehandling, seksuell trakassering og korrupsjon.
- Hvordan har dette endret seg de siste årene?
- Vår erfaring er at bevisstgjøringen i samfunnet rundt varslingsretten har ført til at flere enn før er klar over at de kan varsle om kritikkverdige forhold. Det økende antall medieoppslag grunnet store varslingssaker både i private bedrifter og i offentlige instanser har utvilsomt gjort flere oppmerksom på retten til å varsle. Både #metoo og lovendringen i arbeidsmiljøloven i 2017 som påla de aller fleste virksomheter til å utforme varslingsrutiner har nok også medvirket til dette. Mens det tidligere var varsling om korrupsjon og slike forhold som var vanlige, ser vi nå at det kommer flere varslinger på grunn av uforsvarlig arbeidsmiljø, forteller Mogård Bergem.
- Hvor viktig er det at man varsler dersom man ser noe ulovlig, eller opplever ting som ikke skal skje?
- Det er veldig viktig av flere grunner. Hvis det skjer ulovlige eller andre kritikkverdige forhold i en virksomhet, vil vanligvis øverste leder eller styret ha stor interesse i å få vite om forholdet. Enkelte arbeidstakere opplever at ledelsen ikke gjør noe med eksempelvis et dårlig arbeidsmiljø eller en mellomleder som mobber, men hvis de ikke er klar over problemet vil det naturlig nok ikke bli tatt hånd om.
Ved å opprette varslingsrutiner kommuniserer ledelsen til de ansatte at man ønsker varsler, og at det er opprettet prosedyrer for å håndtere varslene på en god måte. Det er helsesektoren, samt transport- og industribransjen som er mest utsatt for varslingssaker, etter deres erfaring.
- Det kommer nye regler nå. Hvor viktige er disse for de som ønsker å melde i fra?
- Noen av endringene i loven skal ikke endre hvordan regelverket praktiseres, men gjør det lettere å forstå hvilke rettigheter man faktisk har. Blant annet defineres det nå hva «gjengjeldelse» betyr, noe som kan være betryggende for arbeidstakere som frykter konsekvensen av å varsle. Arbeidsgivere er nå også pålagt en aktivitetsplikt som sier at de innen rimelig tid skal undersøke varselet tilstrekkelig. Vår erfaring er at mange arbeidsgivere lar varslingssaker ligge i mange måneder før noe blir gjort, noe som skaper usikkerhet for varsleren og gjør det vanskeligere å komme til bunns i saken, sier Thomas Talén.
Vil du lære mer om varslingsregler og håndtering? Sjekk ut vårt arrangement her!
