Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Når næringslivet digitaliseres
Han er daglig leder ved Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad, et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologi-kvalifisering, og et sted hvor bedrifter kan komme for å lære om hvilke muligheter ny teknologi fører med seg.
– Vi hører mye snakk om store teknologiord, som industri 4.0 og big data. I starten føler folk at de må henge seg på, men etter hvert som buzzordet går og man ikke helt har skjønt hva det er, ramler man av. Jeg tror det er utrolig viktig å kle av disse ordene, og snakke om hva det egentlig handler om. Som er å bruke teknologi som et verktøy for å gjøre bedriften bedre, sier Øhrn.
Skaper forståelse
I løpet av 2018 hadde MIL over 3000 besøkende, og over 600 deltakere på workshoper om digitalisering. Også 2019 blir et travelt år på laben, med over 300 påmeldte workshopdeltakere allerede i januar.
[caption id="attachment_14833" align="alignnone" width="800"]
Bernt Inge Øhrn, daglig leder ved MIL, og Svein-Inge Ringstad, produktsjef, er opptatt av at bedrifter skal klare å henge med i den fjerde industrielle revolusjon.[/caption]– Vi driver aller mest med kompetanseheving. Du må forstå hva teknologien er, og hvordan den kan generere verdi i din bedrift eller for ditt produkt. Det er der moroa starter, for ved å forstå teknologien og mulighetene som ligger her, er du i stand til å avdekke dine egne behov. Hvis du skjønner hvordan du programmerer en robot, og hva en robot kan gjøre, så skjønner du plutselig hvordan du kan bruke den i bedriften, forklarer produktsjef Svein-Inge Ringstad.
De to forteller at det er helt nødvendig for norske bedrifter å forstå viktigheten av digitalisering.
– Hvis ikke man forstår det så raser de andre i fra. Norge ligger for eksempel langt bak når det gjelder robotisering. Her har vi nå 56 roboter per 10 000 arbeidstaker. Verdensgjennomsnittet er 85, og vi havner stadig lenger bak. Jeg tror veldig mange bedrifter ikke har skjønt hvor viktig det er, sier Ringstad.
Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noen ting - Bernt Inge Øhrn, MIL
Billig produksjon
Mange norske bedrifter har tidligere lagt produksjonen til andre land, for eksempel i Øst-Europa, og ved hjelp av automatisering er det nå flere som henter produksjonen hjem igjen.
– Grunnen til at det er billigere å produsere i Øst-Europa er ikke at arbeidskraften er billig, men at den er mer effektivisert. Det står tre til fire ganger flere roboter i produksjonslinjene der, sammenlignet med Norge. Så det handler om å ivareta konkurransekraft og sikre bedriftene i Norge, og hvis du øker deg selv på den teknologiske skalaen vil du kunne ta igjen produksjonen din på samme konkurransevilkår som de du konkurrerer med i utlandet. Vi har eksempler på bedrifter som har testet prosjekter her hos oss, og deretter flytta produksjonen fra utlandet og hjem, og bemannet opp, forteller Øhrn.
Ifølge de to har Norge gode forutsetninger til å lykkes med en digitaliseringsprosess.
– Nå har teknologien blitt veldig billig, og her ligger det fantastiske muligheter for norsk industri. Vi har høy utdanning, og mye kreativitet. Nå handler det om å ta tak i dette, og begynne å gjøre noe. Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noen ting.
Alfa omega
At digitalisering er viktig, ble tydeliggjort da Norge fikk sin første digitaliseringsminister i starten av året. Stadig flere bedrifter tar også tak i problemstillingen, og etter noen år med røde tall, har entreprenør- og eiendomskonsernet Kruse Smith blant annet valgt å fokusere på digitalisering for å skape økt vekst og lønnsomhet.
[caption id="attachment_14838" align="alignleft" width="433"]
Ved hjelp av VR-briller kan Marius Eide vise byggherrer hvordan bygget blir seende ut.[/caption]– Vi jobber digitalt både i planleggingsfasen og ute på byggeplassene. Blant annet bruker vi VDS-metoden utviklet ved Stanford University, hvor vi for eksempel bruker smartboard i prosjekteringsfasen. Tanken er at man bygger bygningen virtuelt, før man monterer den på byggeplassen. Dette er både enklere, raskere og tryggere enn tidligere, forteller Svein Kvam, avdelingsleder for prosjektutvikling i Kruse Smith.
Han forteller at de utvikler såkalte BIM-modeller av bygningen som skal bygges. BIM står for Bygnings Informasjons Modell. Modellen benyttes på byggeplass, og er alltid oppdatert.
– En BIM-modell er tverrfaglig, og viser alt fra elektro til rør og konstruksjon. På den måten kan arbeiderne gå inn å se nøyaktig på det de selv driver med, og vite at det de ser er siste versjon av tegningen.
På Jåbekk i Mandal, hvor Agders nye fengsel nå reises, har de tatt i bruk denne teknologien.
– Det er helt topp. Jeg er elektriker, og bruker det til å se på det elektriske anlegget. At tegningene er oppdaterte gjør at det er mye enklere enn før, sier Jan Lia Eikaas fra OneCo.
Byggeleder ved fengselet, Eivind Tveit Torsvik, er strålende fornøyd med at de ansatte nå kan følge med på tegningene selv.
– Det sparer oss for mye tid. Tidligere ble det gjort små endringer på tegningene hele tiden, som var vanskelig å følge med på. Maskinene er geniale. Jeg merker at de ansatte også trives med denne måten å jobbe på.
Virtuell virkelighet
Ifølge Kvam er det mange oppdragsgivere som nå stiller krav om digitale verktøy, og flere i byggebransjen benytter seg av dette for å effektivisere og bedre arbeidet.
– De to siste årene har vi begynt å bruke VR-briller for å gi byggherrer et innblikk i hvordan bygget blir seende ut. Dette gir et inntrykk av romfølelsen, og vi ser at mange byggherrer nå skjønner mer av hvordan det ferdige resultatet blir, noe som igjen gir oss mer fornøyde kunder, sier han.
Nye måter å jobbe på fører også til nye kompetansekrav blant de ansatte.
– Vi satser mye på skolering. Det handler om å håndtere de nye verktøyene, men også om hverdagsdigitaliseringen, som å gjøre arbeidet papirløst ved å føre ting inn i en app eller å hente ned tegninger digitalt fremfor å hente det fysisk inne på brakka, forteller Marius Eide, leder for BIM i Kruse Smith.
Han er den som tar de digitale verktøyene fra planleggingsrommet og ut til byggeplassene, og er positivt overrasket over medarbeidernes innstilling.
– Byggebransjen er kjent for å være traust. Når du da skal lansere noe digitalt på byggeplassen er det viktig å alliere seg med de du vet er mottakelige for det. Og så skal det ikke mer til enn at det lykkes en gang, så begynner ballen og rulle. Da kommer de andre litt etter litt, og ofte skryter de veldig når de ser effekten av det.
Nye oppgaver
Mange er redde for at digitalisering skal overta arbeidet, og det lanseres stadig lister over arbeidsplasser som er i ferd med å forsvinne på grunn av ny teknologi. Ved MIL vil de helst fokusere på det positive.
[caption id="attachment_14839" align="alignnone" width="800"]
Nymo i Grimstad tester ut flere prosjekter ved MIL. Her er det Finn Oscar Karlsen fra Pioner Robotics som viser Arve Pedersen og Bernhard Freivoll ved Nymo hvordan en robot kan hjelpe dem i sveisearbeidet.[/caption]– Teknologi skyver ikke bort arbeidsplasser, den hjelper oss med å få det bedre på jobb. Men det kommer til å kreve at du som arbeidstaker er i stand til å tillære deg ny kompetanse, og det krever at både toppledelse, mellomledelse og de ansatte i produksjonen får kunnskap om hvilke muligheter det gir, mener Ringstad.
En bransje som går igjen på listene over arbeidsplasser som er på vei ut, er regnskap.
– Vi ser at vi er helt nødt til å gjøre endringer for å overleve. Regnskapsbransjen har fått et dårlig rykte på seg som et yrke som kommer til å forsvinne, og unge har skygget banen. Det er imidlertid ikke sånn det er, og vi må finne nye løsninger for å levere det kunden vil ha, sier Farrah Løvdal, operativ leder i Merkantil Service.
Relasjonsbygging
Bedriften er med i et prosjekt som går på bruk av kunstig intelligens, hvor en programvare læres opp til å bokføre regnskap. Løvdal tror imidlertid ikke dette fører til nedbemanning.
[caption id="attachment_14620" align="alignleft" width="351"]
Farrah Løvdal, Merkantil Service. Foto: Joly Photography.[/caption]– De ansatte må vri litt på hvordan de jobber. Vi ser at maskiner kommer til å ta seg av oppgaver som går på regnskapsføring, men relasjonene vil bestå. Det tror jeg gjelder for næringslivet generelt. Selv om man effektiviserer og automatiserer ved hjelp av roboter er vi mennesker sosiale dyr, og relasjoner vil alltid være viktig. Jeg ser bare muligheter med digitalisering, og sammenligner det litt med endringene som skjedde ved den industrielle revolusjon, hvor mange måtte omskoleres, sier hun.
Løvdal trekker frem flere positive sider ved å digitalisere enkelte arbeidsoppgaver.
– Bruk av kunstig intelligens innenfor regnskapsbransjen vil kunne ta bort mye av de repetitive arbeidsoppgavene som mange synes er kjedelige. Dette frigjør tid, og gjør at ansatte kan ha mer kundekontakt og drive med rådgiving som igjen fører til at kundene føler en merverdi. Dette er også noe kundene våre etterspør.
Hun får støtte av Ringstad og Øhrn ved MIL.
– Den siste rapporten fra IFR (International Federation of Robotics red.anm) viser at en trend internasjonalt er at den kommende generasjonen ikke gidder å gjøre kjedelige jobber. Da må bedriftene ha tilgang på teknologi, og tilby disse verktøyene, for å klare å rekruttere arbeidskraft.
Hvordan vil vi at fremtidens arbeidsliv skal være? Helene Damman, Bouvet
Rask utvikling
– For oss som har jobbet med digitalisering i flere tiår er det veldig spennende at plutselig alle har blitt interessert i det. Det er ikke mange år siden teknologi og IT-prosjekter var forbeholdt bedrifters IT-avdeling, sier Helene Damman, avdelingsleder ved Bouvet Kristiansand.
De driver blant annet med rådgiving innenfor teknologi, og Damman forteller om en stadig økende interesse blant bedrifter i alle bransjer.
[caption id="attachment_14492" align="alignright" width="390"]
Helene Damman, Bouvet. Foto: Ingrid Michalsen.[/caption]– Veldig mange har behov for bistand og kommer til oss. Flere og flere ber om hjelp til å finne mulighetene, og de kommer gjerne fordi de ser at konkurrentene begynner å gjøre ting på en ny måte. Flere bransjer har opplevd manglende lønnsomhet, og konkurser har dukket opp som en konsekvens av at de ikke har fulgt med i utviklingen.
Ifølge Damman er det ingen bransjer som er upåvirket av digitalisering, og hun trekker blant annet frem leverandører av energi, offshore, salg og transport.
– Det er fremdeles altfor mange som tenker på effektivisering, forenkling og å redusere kostnader fremfor å se hvordan de kan øke inntektene og nå nye markeder. Det er viktig å se på hvilke nye muligheter som nå ligger til rette, ting som for kort tid siden ikke var en realitet eller som var for dyrt, mener hun.
Menneskelige relasjoner
Selv om ny teknologi gir uendelig med muligheter, kan det også føre med seg negative konsekvenser.
– Det er viktig at vi er bevisst på etikken. Hvilket samfunn vil vi ha? Hvordan vil vi leve, og hvordan vil vi at fremtidens arbeidsliv skal være? Sånn som utviklingen er nå, så blir det jo betydelig færre fysiske jobber. Hvordan møter vi det? En ting er jo alt det teknologi kan hjelpe oss med, med det kan også medføre noe vi ikke ønsker oss. Et eksempel er helsesektoren: Det er et kjempegode å få bedre tjenester, men det er ikke det samme som at vi skal ha færre ansatte som skal yte omsorg, forståelse og medmenneskelighet, sier Damman.
Hun trekker frem hjemmesykepleien som en sektor som kan nyte godt av teknologisk utvikling.
– Det er fantastisk hvis en hjemmesykepleier kan få bedre tid til å snakke med pasientene, fremfor å gjøre alt det praktiske. Dersom vi skiller mellom kalde og emosjonelle jobber, kan teknologi gi oss muligheter til å ta bort de kalde oppgavene, sånn at vi kan bruke tida til det vi trenger mennesker til.
