SPENN
Sirkusdirektør Are Arnardo

Mannen i manesjen

01.10.2021 | Tekst: Mai Linn Tronstad. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.
- Når jeg tar på meg flosshatt, tversoversløyfe og glitrende smoking vokser jeg to meter, sier Are Arnardo. Han bærer kulturarven fra sin far og bestefar med stolthet.
artikkelen fortsetter under annonsen
Kunstsilo
– Å vokse opp i et sirkus høres ut som mange barns drøm. Hvordan var det?

– Mine første minner er at vi barna lekte i manesjen, klatret i tau og kopierte artistene vi likte. Det er gjerne en del av utdanningen til artistene, det er slik de finner ut hva de er gode på, og så fortsetter de med det. Ellers er det fint at man møter mange forskjellige mennesker, kulturer og samfunnslag. Man lærer ganske tidlig at mennesker er mennesker uansett hvor de kommer fra. Vi er som regel 15–17 forskjellige nasjoner, et lite FN.

– Du er selv tredje generasjons sirkusdirektør, går sirkusyrkene ofte i arv?

– Ja, absolutt. Vi har en fransk klovn som er åttende generasjon. Min kone er sjette generasjon. Hun er tidligere ballettdanserinne på stram line, men er i dag ansvarlig for innkjøp og salg av kioskvarer. Jeg håper barna våre vil ta over og bli sjuende generasjon på min kones side og fjerde på min.

– Hvordan har underholdningen endret seg siden Cirkus Arnardo startet i 1949?

– Vi er et klassisk sirkus med elementer som har vært en del av konseptet i over 200 år. En sirkusforestilling skal inneholde sjonglør, klovner, magi, akrobatikk, dyr og et luftnummer, men forestillingen er ny hvert år. Utviklingen går på utstyret og at artistene gjør enda mer utrolige ting. Men konseptet, manesjen og ønsket om å spre glede er det samme.

– Hvilke dyr har dere og hvordan blir de ivaretatt?

– De dyrene vi har lov til å ha i dag er husdyr som hunder, katter, hester, esler, griser, lamaer og kameler. Vi prøver så godt vi kan å ta vare på dyrene våre så de har det best mulig. Det går på ting som mosjon, stell, stor innhengning og plass til å sparke litt fra seg.

– Hvilke utfordringer møter man på som sirkusdirektør?

– Det er mange! Vi er borte i alle mulige regler, enten det gjelder mattilsynet, transport, politi, brannsikkerhet eller arbeidstilsynet. Vi følger med på alt som skjer rundt de ulike lovene, slik at vi får mulighet til å komme med innspill. Det glemmes av og til at et sirkus ikke er helt A4. Nå jobber vi også med å bli tatt med på den nasjonale UNESCO-lista over kulturarv.

– Dere er seks måneder på turné og seks måneder hjemme. Hvordan er livet på veien?

– Vår familie på fire har en større campingvogn, de andre artistene har egne vogner. Ungene har lærer med på turné og går på skole resten av året. I gjennomsnitt er vi 90 stykker som reiser sammen, vi er som en liten landsby på tur. Det som er fint, er at vi reiser sammen som en stor familie. Når halvåret på veien er over, blir det noen tårer. Vi blir jo en veldig sammensveiset gjeng.

– Hvordan er du som sirkusdirektør i forhold til din far og bestefar?

– Bestefar hadde mengder av karisma og utstråling, han var en tusenkunstner og ekte sirkusartist av toppklasse. Pappa hadde også evnen til å fylle rommet han gikk inn i. Jeg har vært på BI og tatt utdannelse for å kunne leve litt mer tilbaketrukket, og har ikke planer om å prøve å fylle skoene deres. Men jeg skal fortsatt gå i fotsporene deres og videreføre kulturarven de har bygget opp.

Are Arnardo (50)

Stilling: Sirkusdirektør

Bakgrunn: Treårig utdannelse fra BI i Akershus

Ville bli da jeg var liten: Dykker eller sirkusdirektør

Om yrket:

1 – Philip Astley regnes som sirkusets grunnlegger, etter at han i 1768 oppdaget at sentrifugalkraften gjorde det mulig å stå på hesteryggen mens hesten galopperte i sirkel.

2 – Ordet sirkus kommer fra det latinske ordet cirkus som betyr «sirkel» eller «veddeløpsbane».
facebook