Krisepakke til små og mellomstore bedrifter
- Ordningen gjelder for lån inntil 50 millioner kroner per bedrift og med maksimalt 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.
- Staten garanterer for 90 prosent av lånene under ordningen. Tap skal fordeles forholdsmessig (pro rata) der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.
- Lån som allerede er innvilget, kan ikke overføres til ordningen.
- Ordningen skal bidra til at bedrifter som har likviditetsmangel som følge av virusutbruddet, kan få banklån. Ordningen reguleres i en ny lov, og nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil komme inn under ordningen vil bli spesifisert i forskrift.
Rammen på 50 milliarder kroner vil bli fordelt mellom bankene basert på markedsandelen deres i SMB-markedet utenom næringseiendom. Når omtrent halvparten av garantirammen er disponert, vil fordelingen bli vurdert på nytt slik at kvoter ikke blir liggende ubrukt.
– Disse ordningene vil være til hjelp for næringslivet og de mange små og mellomstore bedriftene som nå står i en svært krevende situasjon. Målet er å få så mange som mulig gjennom krisen, og at de som har en jobb fortsatt vil ha den når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
– Bankene er en del av løsningen når vi nå gjennomfører tiltak for å håndtere de utfordringene vi står i. Dette tiltaket gir bankene større mulighet til å hjelpe lånekundene sine over en kneik, sier finansministeren.
– Med 50 milliarder til SMB går regjeringen god for 90 prosent av lånet som videreformidles til en bedrift. Det store spørsmålet er hvordan bankene vil gå frem for de resterende 10 prosentene av likviditetslånet. Vil de be eieren om å skyte inn egne midler tilsvarende dette? For selskaper som ikke kan pantsette eiendeler, vil det kunne blir veldig krevende, sier Roar Vigeland Osmundsen, næringspolitisk leder i Næringsforeningen.
- Denne ordningen innebærer at det er bankene som må bære risikoen for de ti prosentene som mangler, og det er et ansvar bankene er beredt til å ta, sier Helge Hammersbøen, regionbanksjef i DNB.
Han fortsetter:
- Vi synes det er en veldig god ordning. Det legges opp til solide rammer i utgangspunktet, og hensikten er at levedyktige bedrifter skal få likviditetshjelp når de rammes av tiltak som skal hindre smittespredning, for eksempel handel- og servicebedrifter som stenges ned. Global etterspørselssvikt rammer mange av eksportbedriftene på Sørlandet samt at leverandørindustrien merker halvering av oljepris gjennom redusert omsetning.
Med dette er et sett av statlige virkemidler på plass for å hjelpe næringslivet en periode. Ikke alle ordninger treffer alle selskaper og næringsdrivende. Garantiordningen for små og mellomstore bedrifter er innrettet mot de som har finansiering fra bankene.
– Når staten bidrar til å hjelpe næringslivet i den situasjonen vi nå er i, er det viktig at også bedriftene og eiere som får nytte av ordningene, viser moderasjon, for eksempel med tanke på utbytte og bonus, sier finansministeren.
Garantiordningen er avhengig av godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA. ESA har uttrykt at de vil hastebehandle henvendelser som gjelder Covid-19-tiltak.