Kostbare løsninger er ingen tjent med

Glencore-sjefens tydelige budskap i Fædrelandsvennen lørdag 6. juni om konteinerhavn i Kristiansand, er viktig å legge seg på minne når man nå skal utrede videre alternativer på KMV-området. Dyre løsninger som gir industrien høyere regninger, er ikke akseptabelt. Vi har allerede en rapport som bekrefter konklusjonen fra 2013: Det er for dyrt å bygge konteinerhavn i KMV-området. Nødvendige konstruksjoner for å lage en stor nok havn som tåler belastning fra kraner og gods, gir en prislapp havna aldri kan betale. Å sende regningen videre til sluttbrukerne er uaktuelt.

Manglende seilingsdybde og en havnedrift som sperres inne av byutvikling, gjør at dagens drift på Lagmannsholmen ikke vil kunne fortsette der i all fremtid.

Premisset om hva Kristiansand havn kan betale, er derfor helt sentralt i debatten om ny konteinerhavn. Det er ikke bykassa som skal bevilge pengene, men ny havn betales av den utviklingen havna selv får til av sine arealer, i dette tilfellet Kanalbyen og Lagmannsholmen.

Manglende seilingsdybde og en havnedrift som sperres inne av byutvikling, gjør at dagens drift på Lagmannsholmen ikke vil kunne fortsette der i all fremtid. Vi må derfor komme i gang med en god, offentlig samtale om hva Lagmannsholmen kan brukes til. Denne bør inkludere hele byen slik at vi med åpningen av området gjør byen enda mer attraktiv. Et premiss for debatten kan eksempelvis være tydelige miljøkrav både i byggeprosess og -standarder. Dette er med på å heve attraktiviteten og viljen til å investere.

Hva som nøyaktig skal være på Lagmannsholmen, bør man ikke konkludere for tidlig om. Men, og dette kan visst ikke understrekes ofte nok: Det må være noe mer enn leiligheter, noe vi hele veien har presisert.

Vi bør ser til utvikling av tilsvarende steder i andre byer, der de har klart å få til en god miks av boliger, kontorer, åpne områder for alle, restauranter, opplevelse med mer.

Dette handler om å utvikle byens kvaliteter og om å sikre de viktige brukerne av havna en fremtidsrettet løsning - uten prisøkning.

Sett fra et næringsperspektiv må man ta hensyn til flere faktorer når det gjelder hva som tjener bedriftene. Det er riktig at det viktigste for blant annet prosessindustrien, er en fungerende havn. Men også i saken i Fædrelandsvennen lørdag, kom det frem problemer med dagens plassering. Samtidig er en attraktiv by viktig for å tiltrekke seg investeringer, bedrifter og kompetent arbeidskraft, og det er byen som må være motor i regionen. Utvikling av Lagmannsholmen, og behovet for å få en moderne havn, er en sentral del av bildet de kommende år.

Kristiansand har allerede gode kvaliteter å bygge på og mye spennende er på gang. Quadrum på jernbanetomta blir realisert etter et par tiår med planlegging og blir en etterlengtet opprustning av denne delen av byen. Nytt politihus er en av funksjonene som kommer her.

Bygging av en attraktiv by med gode sentrumskvaliteter, står ikke i motsetning til å utvikle bydeler og bygdene rundt. En by må være sentrum for noe, og folk som bosetter seg i landsdelen vil ha ulike ønsker om hvor de vil bo. Nye etableringer styrker det eksisterende næringslivet: flere boliger må bygges, offentlige tjenester som skole og barnehage må utvides, butikker og restauranter får flere kunder og enda flere besøker kino og museer, for å nevne noe.

Kompetent arbeidskraft ønsker å flytte til attraktive regionen, og vi ønsker å tiltrekke oss flere kompetente hoder. Derfor tjener havnedebatten som et eksempel på at vi ikke må se denne isolert for en bransje, men se det større bildet: Dette handler om å utvikle byens kvaliteter og om å sikre de viktige brukerne av havna en fremtidsrettet løsning - uten prisøkning.

Trond M. Backer

Adm. dir Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

(Innlegget publisert i Fædrelandsvennen 13.06.20)

Kostbare løsninger er ingen tjent med

Hovedsamarbeidspartnere