Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Komper, kjærlighet og kapitulasjon
henne. «Hvilket da?» spurte hun ivrig. «Et i Kristiansand» svarte jeg, og hun var allerede i svevet mot nærmeste nabo. Sa jeg noe galt?
Ørten år på skolebenken, og alt oker ned til Den Store Jobbjakten. Hadde vi studenter bare visst; det er egentlig jobbene som bør jakte oss!
Lokale næringsliv og arbeidsplasser burde kjempe en kvess kamp om de unge, flinke folka. Gjør de det ikke, sover de i timen. Det som tidligere har en styrkeprøve mot Oslo, Bergen og Trondheim, har nå internasjonal spennvidde. New York, London og København er kun et hopp og et lakk unna unge talenter som legger lista høyt. Kristiansand blir en liten dam, og de flinke folka søker havet.
«Skal du bli noe, må du ut», sa min morfar til meg. Og han hadde nok rett i det, de fleste av oss vokser på nye opplevelser, utfordringer og bekjentskap. For min del ble det Oslo. Samt en liten studieavstikker til Kina, et halvår med collegeklisjeer i USA og et år med latinske
rytmer i både Costa Rica og Argentina. Jeg var 18 år og visste lite om verken arbeids- eller voksenliv, men at Kristiansand ikke var et sexy alternativ, var helt sikkert.
Så ble myten sann – nemlig at en sørlending kun vender hjem av følgende grunner: kompene eller kjærligheten.
Nå kan du gjette. Min krasjlanding i hjembyen ble av den gode sorten. Får praksisplass i reklamebyrå. Jobbtilbud! Den berømte foten er herved innafor. Godt plantet, med lønn og det hele! Mens mine studiekamerater i Oslo, London og København nettverksbygger, jobber frivillig og CV-pynter til de stuper. I dag har jeg både lederverv og spennende arbeidsoppgaver os en nasjonal merkevare. Og ikke
for å skryte; mens nevnte studiekompiser sitter på pendlertoget på tredje time denne dagen, sykler jeg til jobb på sju minutter.
Visste du at «å flytte hjem» gjerne regnes som et nederlag for min generasjon? Man kapitulerer. Legger inn årene. Kaster inn håndkleet. Å flytte hjem – ja, da velger du familieliv framfor karriere. Kirkeliv framfor kultur. Legger de større ambisjonene på hylla. Påstandene
fortsetter: Det er få spennende stillinger i byen, og de beste blir aldri utlyst. Er du kvinne, vil det bli vanskelig å få en lederstilling. Hørt det før?
Skal vi beholde talentene i regionen, må næringslivet ta litt kaldt vann i fjeset og se seg selv i speilet. Feeling sexy? Merkevarejobbing venter! Både sannheter og usannheter må bekjempes med handling. For du er hva du oppfattes som.
