SPENN
Illustrasjon: Anette Pettersen

Jeg vet kanskje ikke hva jeg snakker om, men jeg mener det 110 prosent!

03.12.2018 | Spaltist: Bent Sigmund Olsen
Etter 24 år i Bergen gikk det overraskende smertefritt å vende hjem. Men noen vaner ble raskt endret. En av dem var at jeg sluttet å lese debattspaltene i lokalavisa.
Innleggene i Fædrelandsvennen hadde et oppsiktsvekkende høyt innslag av saker om Israelsaken eller bibeltolkninger. Og kall meg gjerne en snobb, men sinte menn som roper ut om «kameraderi» i en eller annen sammenheng uten å gjøre noe dypere forsøk på å forstå saksforholdet, er noe som hører hjemme i et kommentarfelt jeg foretrekker å ignorere.

Dette handler ikke bare om hvordan mediene håndterer sin rolle som debattplattform for lokalsamfunnet, men like mye om alle oss andre, og om hvordan blant annet universitet, kulturliv, næringsliv og det offentlige forstår sine roller som samfunnsutviklere. Her er et ganske stort paradoks: Mens den kollektive samtalen lever sitt eget trassaktige gammelmannsliv, er Agder flinke til å bygge allianser og samarbeid mellom institusjoner, virksomheter og ikke minst mellom det offentlige og næringslivet. Som styreleder Jan Willy Føreland i Næringsforeningen beskrev det på Eiendomsseminaret 2018: «Vi er den beste landsdelen både når det gjelder samarbeid internt i næringslivet, og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige.»

Denne ubalansen er utfordrende fordi den kan bremse utviklingen. Med underutviklede tradisjoner for meningsutveksling, vil Sørlandet ha begrenset potensial til å omskrive fortellingene om seg selv. Vi risikerer å bli hengende igjen i gårsdagens forståelse av hvem vi er. Eller som det ble debattert under Arendalsuka: «Det oppstår et i overkant stort gap mellom hva Sørlandet er kjent for, og hva vi burde være kjent for.»

I verste fall kan tilliten og legitimiteten til de prosessene som pågår i regionen forvitre og nyansene mellom legitime nettverk og «kameraderi» gå tapt. Fremveksten av fora som Sørlandsnyhetene er et symptom på dysfunksjonaliteten i det sørlandske ordskiftet – dessverre er Sørlandsnyhetene også veldig langt unna å være noen løsning.

Det finnes lyspunkter: Aksjonsgruppen mot havneutbyggingen i Vige er eksempel på at det er mulig for grasrota å fremtvinge en mer nyansert og mangfoldig diskusjon om de viktige byutviklingsprosjektene enn det man ville fått normalt. Podcasten Alltinget er en frisk og idiosynkratisk miks av pludring og refleksjoner om politikk og samfunnsutvikling.

Det hender også med økende frekvens at jeg stopper opp ved kronikker og debattinnlegg i avisa. Men det er kanskje heller et tegn på at jeg er i ferd med å fullføre tilbakevendingen til å bli en sørlending.

Spaltist Bent Sigmund Olsen
Prosjektmedarbeider i Likestilt arbeidsliv

facebook