Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Informatørenes inntogsmarsj
Finn Holmer-Hoven[/caption]Fra min tid som redaktør har jeg er erindring om en administrerende direktør som sto frem og frontet sin bedrift i den verste krisen både han og bedriften har gjennomlevd. Han var grenseløs åpenhjertig og gav mediene og offentligheten de avslørende detaljer om hva som var gått galt med bedriftens produksjon.
Jeg tenker på adm.dir. Oscar Jebsen i familiebedriften Snøgg på Mosby som i aprildagene 2002 ble kastet inn i en dramatisk mediestorm som følge av at et av bedriftens produkter, munnpenselen Dent-o-Sept, viste seg å være infisert og medførte en rekke pasienters død. Oscar Jebsen valgte selv å fronte en krise som ikke lot seg forsvare. For mediene og offentligheten var han bedriften i disse turbulente dagene. Rett nok med gode råd fra GeelmuydenKiese på bakrommet.
Jeg tenker på Jebsen når den ene krisen og den ene nedbemanningen etter den andre i norsk næringsliv håndteres av kommunikasjonsrådgivere. Det er HR-sjefer og informasjonssjefer som må fronte ubehagelige nedbemanninger. Som i National Oilwell Varco hvor det har vært vår gamle domprost, Dag Nordbø, nå i rollen som kommunikasjonsdirektør, som har frontet nedbemanningene utad i mediene.
I løpet av få år har det skjedd en formidabel økning av informasjonsmedarbeidere i det offentlige og i næringslivet –mediehåndterere som i realiteten fungerer som et forsvarsverk mellom publikum, myndighetene og næringslivet.
I det offentlige Norge er det over 2000 informasjonsmedarbeidere eller medierådgivere. Det tilsvarer tallet på antall ansatte i våre 15 departementer. Og som ikke det skulle være nok – det offentlige utgjør mer enn 20 prosent av kundemassen hos landets PR- og kommunikasjonsbyråer. Hvilket kan føre til bisarre oppdrag, som da rådgivningsselskapet First House ble engasjert av et av Arbeiderpartiets partilag i Nord-Norge for å påvirke sin egen partiledelse i Oslo.
Og vi har vår andel av offentlige informatører på Sørlandet: På Universitetet i Agder vil man finne en kommunikasjonsavdeling med 29 ansatte, ledet av en kommunikasjonsdirektør. Den siste medarbeideren ble nylig ansatt som ”kommunikasjonsrådgiver for rektor og ledelsen” – i en institusjon som har kommunikasjon som fag og profesjon. Jeg undrer meg på hva slags rådgivere universitetsledelsen trenger for å kommunisere med sine egne studenter og omverdenen.
Dette skjer samtidig med at samfunnets genuine informatører – journalistene – blir gitt sluttpakker eller sagt opp. Norsk Journalistlag har mistet over 1200 medlemmer siden 2010.
Gjett hvor de havner: Som informasjonsmedarbeidere på UiA og i det offentlige byråkrati.
