Hvilke avtaler er meldepliktige?
Utgangspunktet er at enhver avtale mellom selskapet og nærstående må behandles etter reglene i aksjeloven. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle hvilken posisjon selskapet har (kjøper/selger, långiver/låntaker og så videre), eller hva avtalen går ut på. Et praktisk eksempel kan være en aksjonær som selger eiendom eller bil til sitt eget selskap. Reglene kan også gjelde ved omorganiseringer, som for eksempel når en aksjonær selger privateide aksjer i et aksjeselskap til sitt eget holdingsselskap.
For at en slik avtale skal være gyldig for selskapet må styret utarbeide en redegjørelse som skal bekreftes av revisor, og avtalen må godkjennes av generalforsamlingen. Redegjørelsen skal deretter meldes til Foretaksregisteret. En avtale som ikke er vedtatt på riktig måte er ikke bindende for selskapet. Da må ytelsen eventuelt tilbakeføres. Dersom selskapet eller den andre parten pådras økonomisk tap, kan dette føre til at styret eller daglig leder blir stilt ansvarlig.
Aksjeloven har flere unntak, blant annet for avtaler som inngår i selskapets «vanlige virksomhet» samt inneholder pris og andre vilkår som er markedsmessige. Dette kan være ansettelsesavtaler, leieavtaler og enkelte lån innad i konsern. Det må vurderes konkret om man er innenfor reglene i aksjeloven. Det er ingen frist for å behandle en avtale etter aksjeloven, og generalforsamlingen kan godkjenne en avtale i etterkant av avtaleinngåelsen. Å følge reglene i aksjeloven er en betingelse for at avtalen skal være bindende for selskapet, og for å sikre at det er rimelig samsvar mellom ytelsene i avtalen.
Tekst: Marit Elise Stenstad, Advokatfullmektig Deloitte Advokatfirma