Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Hva nå, Agder?
Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Universitetet i Agder og Storform AS startet i vår et prosjekt for å se på konsekvensene av koronakrisen på Agder. Vi etablerte en kompetansegruppe med representanter fra relevante aktører på Agder for å diskutere og gi råd til landsdelens beslutningstakere. Hensikten er å gjøre informasjon om utviklingstrekk mer tilgjengelig. Vi ønsker også å gjennomføre regelmessige målinger for å undersøke hvilke grupper som blir hardest rammet, hvordan situasjonen til sårbare grupper utvikler seg, om krisen endrer våre verdier og hvilke atferdsendringer vi kan forvente som en konsekvens av dette. Undersøkelsene er ment å gi beslutningstagere et bedre grunnlag for å tolke statistikken som jevnlig kommer fra NAV og fylkeskommunen for bedre å predikere utviklingen fremover. Det er et eksempel på hvordan vi kan jobbe sammen for å få fram nyttig kunnskap.
Blir de permitterte eller oppsagte passivisert og gir opp arbeidsmarkedet, eller vil vi kunne se flere entreprenører på Sørlandet?
Et viktig område å følge fremover er arbeidsmarkedstilknytning. Nøkkelen til gode levekår går gjennom arbeidsmarkedet. Det er cirka 18 000 arbeidssøkende på Agder nå, som er nesten tre ganger høyere enn før samfunnet ble delvis stengt i mars. Det er kvinner, de unge, de med lav utdanning og innvandrere som har blitt rammet hardest av krisen. Agder har, ifølge tall fra SSB, lavere sysselsetting, lavere utdannelsesnivå og en høyere andel deltidsansatte enn i andre deler av landet.
Hvordan påvirkes disse trekkene av koronakrisen? Blir de permitterte eller oppsagte passivisert og gir opp arbeidsmarkedet, eller vil vi kunne se flere entreprenører på Sørlandet? Er det flere som søker utdanning, og vil kvinner øke sin deltakelse i arbeidsmarkedet? Tall fra NAV viser at én effekt av koronakrisen er en økning på 18 prosent i søknader om alderspensjon. Skyldes dette at flere eldre har funnet ut at de trives med å være hjemme, eller ønsker de å gi plass til unge arbeidstakere?
Et annet viktig område er levekår. Psykologisk Institutt i Oslo la nylig fram en rapport som viser at koronakrisen har ført til mer ensomhet og at det er en tydelig sammenheng mellom økt bekymring og økt isolasjon. Hvordan har dette slått ut i landsdelen vår? Kan det tenkes at vi rammes hardere enn resten av landet med tanke på levekår? Er det nødvendig å fokusere mer på de unge og de eldre for å sikre at de ikke isoleres og står utenfor samfunnet?
Egne Agder-undersøkelser kan kanskje virke overflødig, men det er gode grunner til å ha det.
Et tredje viktig område å følge er innbyggernes personlige økonomi og verdier. Har forskjellene i levestandard økt som følge av koronakrisen? Blir flere opptatt av sparing og reduserer forbruket sitt? Kan krisen ha endret vårt syn på forbruksvaner, for eksempel ved at vi i større grad tar ansvar for bærekraft og miljø gjennom forbruksvalg? Eller vil alle helst tilbake til slik det var før krisen? Hvordan bør bedrifter tilpasse seg endret etterspørsel? Har koronakrisen gjort oss mer eller mindre innstilte på å bruke miljøvennlig kollektivtransport?
Egne Agder-undersøkelser kan kanskje virke overflødig, men det er gode grunner til å ha det. I nasjonale utvalg utgjør egdene ofte en så liten del at det er vanskelig å sammenligne ulike grupper av Agders befolkning. I regjeringens nylig nedsatte ekspertutvalg, «Norge mot 2025», som skal vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien, er ikke Agder representert. Agder må ha sitt eget ekspertutvalg.
Historien viser at sterke inngrep i samfunnsliv får store konsekvenser for holdninger og verdier. Vi så det etter frigjøringen i 1945 da ideen om demokrati spredte seg til alle samfunnslag. Dette ble også grunnlaget for lokaldemokrati som er grunnsteinen til trepartssamarbeidet og "den norske arbeidslivsmodellen". Koronakrisen kan også føre til store endringer i verdier og levesett. Det er viktig at vårt samskapingsprosjekt nå fortsetter, slik at vi kan bidra til å identifisere endringene og se hvilke grep vi må ta for å sikre vår felles velferd i fremtiden.
Torbjørn Hekneby, PhD-kandidat UiA/Storform AS
Ellen K. Nyhus, professor ved UiA
Trond M. Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen
