Hva kan Sørlandet tilby de unge lovende?
Thea Olstad (23) er opprinnelig fra Akershus og har bodd litt over et halvt år i Kristiansand. I fjor høst startet hun på master i statsvitenskap og ledelse
ved Universitetet i Agder. Nå er hun midt i forberedelser før avreise til Sørlandets Europakontor i Brussel, hvor hun skal ha seks ukers praksis som en del av studiene.
[caption id="attachment_8786" align="aligncenter" width="415"] Hamed Hassan og Thea Olstad går første året på master i statsvitenskap og ledelse ved UiA. Begge er tilflyttere til regionen, og åpne for å bosette seg her etter studiene. Men finnes det jobber til dem her?[/caption]
– Jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle tenke på meg selv som en praktikant, men som en vanligansatt. Da blir jeg naturligvis litt nervøs, samtidig er det noe med å bare bli kastet ut i det. Det er jo sånn man lærer. For Olstad var muligheten for praksis en klar grunn til at hun søkte seg til UiA etter at hun var ferdig med bachelorgraden i utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus (HioA).
– Det appellerte veldig til meg, jeg tenkte det var en god anledning til å få relevant arbeidserfaring, forteller hun.
Praksis til alle
UiA har satt seg et ambisiøst mål om å opprette praksis for alle studenter i alle fag. Lærer- og sykepleierstudenter har hatt det lenge, nå skal alle få det.
– Vi vet at studenter gjerne vil komme i kontakt med arbeidslivet så tidlig som mulig. Det handler om å få en forståelse av hva slags kunnskap de trenger, og det gir dem en anledning til å få et bilde av hvilke jobbmuligheter som finnes, sier Frank Reichert, rektor ved UiA.
– Hvordan skal dere klare å få praksis i alle fag?
[caption id="attachment_8780" align="alignleft" width="314"] UiA-rektor, Frank Reichert.[/caption]
– Nå er vi helt i startfasen av dette, men det det er ingen tvil om at vi satser. Vi setter av mange millioner for at dette skal bli en realitet, tre millioner i år, mer neste år. Da skal vi også teste ut to piloter, i studiefag som trolig aldri har drømt om å få praksismulighet før, understreker Reichert, som forteller at de
snart vil ansette en prosjektleder for satsingen.
– Denne personen blir en del av rektors stab. Dette prosjektet er så viktig for meg at jeg ønsker å holde en tydelig hånd over det. Støttes av LO og NHO. Satsingen er i tråd med signalene fra LO og NHO, som vil at alle høyere utdanninger skal ha poenggivende praksis, deriblant fag som historie og statsvitenskap.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund sa 17. januar til Adresseavisen: «Jeg tror studenten får mer ut av studiene med litt relevant erfaring og kunnskap om hvordan faget anvendes». I samme sak ble det vist til en undersøkelse blant alle studenter hvor halvparten etterlyser praksis i studiene. 71 prosent av dem som har hatt praksisopphold, sier seg godt fornøyd med ordningen. For Thea Olstad er det viktig å få bruke det teoretiske i jobbsammenheng når hun skal ut i praksis hos Sørlandets Europakontor.
– Det er jo det man alltid snakker om at bør gjøre, og nå får jeg muligheten til det. Jeg kjenner det betyr mye for motivasjonen min, sier hun.
Administrerende direktør ved Sørlandets Europakontor, Stig Marthinsen, sier praktikantene er med på å gi dem et løft.
– De jobber aktivt med bidrag til vår kunnskapstjeneste europabanken.no, de deltar på møteplasser i Brussel, og de er meget gode til å formidle videre via våre digitale kommunikasjonskanaler. De løfter helt klart arbeidet vårt på det feltet, sier Marthinsen, som hilser UiAs ambisiøse praksissatsing velkommen.
– Det er en ordning som med fordel kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og offentlige virksomheter. I et stadig tøffere arbeidsmarked, vil unge, lovende kandidater kunne bruke praksisplassene til å skaffe gode referanser og i beste fall jobb, i tillegg til å tilegne seg nye ferdigheter, påpeker Marthinsen, som også har ansatt en tidligere studentpraktikant.
Ser til Tyskland
UiA skal bruke de neste årene fram mot 2020 på å utrede praksisprosjektet, teste løsninger, og få på plass en organisering. Deretter skal styret ved universitetet ta stilling til om prosjektet skal settes ut som en standardordning. Ifølge rektor Frank Reichert er det ingen andre norske universitetet som satser like offensivt på dette nå.
– Jeg har ikke hørt noen si det så klart, eller satt av et så tydelig budsjett på dette, som det vi gjør nå. Der tror jeg vi går i front. Men ser man på universiteter i Østerrike og Tyskland, så har de kommet mye lenger.
– Hvordan gjør de det der?
– Der blir studentene matchet med bedrifter allerede ved opptak, såkalte Dual-studier. Det holder ikke å ha gode nok karakterer, du må ha en bedrift som ønsker deg i tillegg. Og finner du det, så bruker du 30 prosent av studietiden din i arbeid hos dem.
Da UiA nylig la fram resultatene fra den store kandidatundersøkelsen, hvor 2445 tidligere UiA-studenter som gikk ut i perioden 2013–2016 har respondert, var svarene helt entydige når det gjaldt hva som hadde vært det viktigste i overgangen fra studier til arbeidsmarkedet: Kandidater som har hatt obligatorisk praksis anser det som svært relevant for å få seg jobb etter studiene. Samme undersøkelse viser også 75 prosent av studentene som har gått ut fra UiA er
i jobb innen tre måneder etter at de har fullført studiene.
Unik rekrutteringskanal
Hamed Hassan (24) vil søke jobber både i Kristiansand og Oslo når han er ferdig med masteren, som han tar sammen Olstad ved UiA. Akkurat nå er han i praksis hos Oxford Research i Kristiansand, og skal være hos dem to dager i uken i til sammen 270 timer. For det får han ti studiepoeng.
[caption id="attachment_8785" align="aligncenter" width="605"] Hamed Hassan har fått praksisplass ved Oxford Research som en del av studiene på UiA. Her sammen med administrasjonssjef i firmaet, Hilda Borthen.[/caption]
– Det er egentlig litt rart at ikke flere studier og universiteteter tilbyr praksis, det er jo en unik rekrutteringskanal for bedriftene. Og for studentene gir det en helt ny erfaring som potensielt kan ende opp i et jobbtilbud, påpeker Hassan, som fra før har en bachelor i europastudier fra Universitetet i Oslo.
Hassan og Olstad er det sjuende kullet som får tilbud om praksis på statsvitenskap og ledelse. I dag er det Oxford Research, Sørlandets Europakontor, Agderforsking, ordførerens kontor og by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune som er med på ordningen.
– Vår erfaring er at praksisstedene og studentene er meget godt fornøyde med denne koblingen mellom teori og praksis, sier Zuzana Murdoch, førsteamanuensis ved Institutt for Statsvitenskap og ledelsesfag på UiA.
[caption id="attachment_8784" align="alignleft" width="145"] Zuzana Murdoch [/caption]
– Gjør det en forskjell når de skal ut på jobbmarkedet?
– Vi ser at studenter som har hatt en praksisperiode i økende grad har blitt engasjert i midlertidige og faste stillinger, forteller Murdoch.
Hassan føler seg heldig som har landet praksis, kun fem studenter får tilbud om denne ordningen dette semesteret. Fem nye får sjansen til høsten.
– Oxford Research er et velrenommert firma, så jeg føler meg heldig. Og jeg blir behandlet som de andre kollegene i firmaet. Det er ikke sånn at vi løper rundt
og henter kaffe, vi er forventet å komme på jobb og levere som alle andre, forteller han.
Vinn-vinn situasjon
Administrerende direktør i Oxford Research, Rune Stiberg-Jamt, mener praksisordningen er en vinn-vinn situasjon.
– Det må være noe i dette for alle parter, det er ikke en bærekraftig ordning hvis ikke man har utbytte som bedrift. For vår del er det opplagte årsaker til å være med: Vi får tilgang på høyt kompetente folk, og vi får tilgang på fagpersoner på UiA, forklarer Stiberg-Jamt.
Det var Oxford Research som i sin tid tok initiativ til å etablere praksisordningen sammen med UiA i 2014.
[caption id="attachment_8791" align="alignright" width="308"] Adm. dir i Oxford research, Rune Stiberg-Jamt. [/caption]
– Da hadde vi lenge brukt studenter som researchere i deltidsjobb hos oss, og så tenkte vi: Hvorfor ikke få på plass en praksisordning?
– UiA har nå som mål å få på plass praksis i alle fag. Hva tenker du om det?
– Det er på høy tid, og det vil gi UiA et konkurransefortrinn i forhold til de andre universitetene. Samtidig krever det en stor innsats fra universitetets side, ikke minst i arbeidet opp mot bedriftene. De må være bevisst på hva det krever, og være villige til å bruke tilstrekkelig nok med ressurser på det.
– Tror du det vil bidra til å beholde flere talenter i regionen?
– Akkurat det er jeg faktisk ikke så opptatt av. Jeg er opptatt av at folk skal ut og knytte nettverk og kontakter nasjonalt og internasjonalt, så kan de heller komme tilbake igjen. For all del, dette kan trekke gode søkere til UiA, og det er bra, og det kan høyne innovasjonsevnen til universitet og bedriftene. Men for
regionens del er det bare sunt at de unge flytter ut og får litt påfyll, før de kommer hjem igjen. Der har vi imidlertid en jobb å gjøre. Regionen kan definitivt bli bedre til å tiltrekke personer som har vært ute til å flytte hjem igjen.
– Mens 25-åringene kan «ut å fly» litt til?
– Ja, det er en vesentlig verdi for regionen og bedriftene at ikke det bare er «heimføinga» som bor her. Hvorfor skal vi ha dem til å bli her når de bare er 25? At de evner å flytte på seg er viktig, så kan de heller komme tilbake med verdifull erfaring, ny kompetanse og gode kontakter i bagasjen, noen år senere, sier Stiberg-Jamt.
Trenger nettverk
[caption id="attachment_8790" align="aligncenter" width="722"] Baljinder Rihel (38) flyttet hjem til Kristiansand fra Oslo for to år siden. – Jeg anbefaler gjerne å dra ut for å jobbe noen år, bare husk å skaff deg et nettverk, som du pleier, mens du er borte, råder Rihel.[/caption]
Likevel er det ikke nødvendigvis en smal sak å flytte tilbake igjen. Baljinder Rihel (38) flyttet tilbake til Sørlandet for to år siden. Det er her han er oppvokst, tok siviløkonomgraden sin, og deltok i det aller første kullet av Trainee Sør. Han ble ansatt i Agder Energi, men tilbud om jobb i Oslo lokket ham til hovedstaden.
– Jeg visste alltid at jeg ville hjem igjen, men da jeg plutselig skulle det så stod jeg litt på bar bakke. Det vil si, jeg hadde ikke tenkt på å bygge nettverk eller pleie kontakter i Kristiansand mens jeg var borte. Det er ganske avgjørende for å få jobb her, sier Rihel.
I dag jobber han som salgssjef hos Azets Insgiths AS, tidligere Visma, og er glad han valgte å flytte til Kristiansand igjen. Pendlertilværelse var ikke et alternativ med kone og en liten datter hjemme.
– Fra jeg begynte prosessen med å tenke på og flytte hjem igjen, til jeg fikk meg jobb, tok det rundt ett år. Jeg søkte noen stillinger, men det var ikke så mye spennende ute. Finn.no var ingen god kanal å lete på. Derfor tok jeg heller direkte kontakt med firmaer jeg kunne tenke meg å jobbe for, og så kontaktet jeg bekjente i Kristiansand. Men det som gjorde utslaget var rett og slett god, gammeldags mingling på et seminar her. Det var sånn jeg kom over stillingen jeg har nå, forklarer han.
At han dro ut og bodde i Oslo noen år, angrer han ikke på.
– Det var en kjempefin erfaring, både nasjonalt og internasjonalt, men det man må være obs på hvis man flytter ut og har planer om å flytte tilbake igjen, er at det lønner seg å lage, og pleie, nettverk når man er borte. Gjerne skaff deg en karriereveileder eller mentor også, råder Rihel.
Konkurranse om kompetanse
[caption id="attachment_8783" align="alignright" width="482"] Lukas Wedemeyer, næringsrådgiver i Kristiansand kommune. [/caption]
Næringsrådgiver i Kristiansand kommune, Lukas Wedemeyer, har forsøkt å knekke koden om hva som er landsdelens beste «selling-points» overfor de unge lovende. Det siste halvannet året har han vært prosjektleder for en satsing hvor flere av de store aktørene i næringslivet i regionen, som UiA, kommunen, næringsforeningen, Agder Energi med flere, har samarbeidet om å finne tiltak som kan tiltrekke og beholde kompetanse i regionen.
– Utgangspunktet vårt for å gjøre dette, er en erkjennelse av at vi ikke er godt nok rustet i konkurransen med andre byer og regioner. Derfor samler vi flere av de store aktørene for å ta et felles løft, understreker Wedemeyer, som mener dette er spesielt viktig nå, når ledigheten i fylket går opp og folk flytter fra
regionen.
– Det er sterk konkurranse om talentene, og det er ingen selvfølge at folk som er født her, blir her. Og konkurransen kommer like gjerne fra Ålborg, som fra Oslo. Fast jobb alene er ikke det samme gode som det en gang var, folk er opptatt av flere kvaliteter nå.
– Hva er våre fortrinn?
– Slik jeg ser det, som selv er tilflytter, har Kristiansand noen unike fortrinn. Byen har utviklet seg radikalt i løpet av ti år. Kristiansand er en storby med enorm vekstkraft, samtidig sykler jeg på ti min til jobb, til turområder og til sjøen, påpeker Wedemeyer, som opprinnelig kommer fra Tyskland.
– Rent jobbmessig da?
– Det er teknologisk kompetanse, på tvers av bransjer og nivåer. I olje- og offshorebransjen, i prosessindustrien, blant gründere som bygger opp helt nye bransjer. Med utviklingen innen robotisering og digitalisering blir grensene mellom bransjer mer flytende og kompetanse kan brukes på tvers. Det gir vår region klare fortrinn, mener Wedemeyer.
Tenke utenfor boksen
Statsviterstudentene Hamed Hassan og Thea Olstad har fått et litt annet inntrykk av Sørlandet nå, enn de hadde før de flyttet hit.
– For meg var Kristiansand ensbetydende med sommerferie før jeg flyttet hit. Nå har jeg en helt annen opplevelse av byen. Dere har et spennende og veldig utadrettet næringsliv. Det er jo store ting på gang her, det har jeg aldri vært klar over tidligere, sier Olstad.
[caption id="attachment_8781" align="aligncenter" width="800"] Hamed Hassan og Thea Olstad har fått et annet inntrykk av Sørlandet etter at de flyttet hit for å studere.[/caption]
Hamed nikker samtykkende.
– Jeg kan ikke skjønne at ikke dere er flinkere til å formidle dette til resten av landet. Det bor jo en innovativ kraft i denne regionen som er helt unik. Jeg er imponert over de nettverk som finnes her på tvers av det private og offentlige, på tvers av bransjer og kommunegrenser.
– Betyr det at dere satser på karriere her også?
– Det er et ganske tøft marked for statsvitere. Jeg har lyst til å komme med en appell til næringslivet: De må våge å tenke litt utenfor boksen når det gjelder titler og kompetanse. Bedriftene kan med fordel være mer åpne når de ansetter nye folk, veldig mange søker etter en bestemt yrkestittel. Hvorfor ikke tenke bredere? Statsvitere, for eksempel, kan brukes til ganske mye, poengterer Olstad.