Hva bør Lagmannsholmen brukes til?
Dette er gjort fordi det er lønnsomt. Blant annet rigg-oppdrag som byen kan ta imot i den havna, har enorme ringvirkninger. En 5-års reklassifisering av en rigg genererer opp mot 800 millioner kroner, ifølge bransjen selv. Tenk på ringvirkningene dette har for byen, alt fra de flere hundre som får jobb til oppdraget, byens hoteller, restauranter og så videre.
Flytting av konteinerhavna med tilhørende utbedringer i Kongsgård/Vige, kommer på cirka 600 millioner. Vi vet at havna kommer til å tjene om lag 400 millioner på å utvikle Kanalbyen ved Kilden. Arealet på Lagmannsholmen er dobbelt så stort som Kanalbyen.
I dag har Kvadraturen vannspeil mot elva og sørover, men ikke mot vest. Lagmannsholmen kan åpnes og gjøres til noe unikt for byen. Og utviklingen av Lagmannsholmen vil finansiere ei havneflytting, uten at det koster verken brukerne av havna eller skattebetalerne ei krone. Viljen til å finansiere der, er stor.
Selvsagt bygges ikke Lagmannsholmen ut over natta. Utviklingen av ei ny havn skjer heller ikke over natta, men over tid, i tråd med markedets behov.
I mellomtiden kan byen gå inn i en svært viktig og spennende diskusjon om hvordan det skal bli på Lagmannsholmen. For å komme dit må politikerne ta en beslutning i høst om å flytte konteinerne. Så kan debatten begynne. Mange husker nok fra Tall Ships Races hvor flott det var da Lagmannsholmen var åpen for byen. Hva som skal skje med Lagmannsholmen er en stor debatt som vil involvere hele byen. Derfor er det viktig at politikerne gir klarsignal til denne debatten nå i høst.
Ulikt andre byer, har Kristiansand den fordelen at havna har et område den kan flytte konteinerne som allerede brukes til havn. Området fra Varoddbrua til stadion er allerede regulert til havn. Endringene som må til i Kongsgård/Vige er en mindre utvidelse for å sikre tilstrekkelig areal for konteinerne tar man tar hensyn til forventet vekst.
Jeg nevnte ringvirkninger. Dette får vi også her. I høst skal Kristiansand til forhandlingsbordet med staten om en ny Byvekstavtale. Denne er sentral for blant annet utbyggingen av Gartnerløkka, for å styrke regionens satsing på buss og sikre en enda bedre sykkelby. Byen har allerede innført bompenger og rushtidsavgift for å redusere privatbilismen. Effekten av dette er tatt ut. Nå utfordres Kristiansand til å følge byer som Stavanger, der fortetting med flere kontorer og boliger i sentrum er en sentral del av avtalen med staten. Da er det vanskelig å se at politikerne kommer utenom å ta i bruk de 55 dekarene som finnes på Lagmannsholmen.
Særlig når åpning av Lagmannsholmen er en del av svaret på statens utfordring – og ikke belaster kommunekassa.
Klikk her for å lese mer om næringsforeningens gjennomgang av saken.
Klikk her for å se vår interaktive tidslinje og gjennomgang av sentrale fakta i konteinersaken.