Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Medlemsnytt
«Hey, snakker du Python?»
Administrerende Direktør ved Noroff Education AS, Lars Erik Torjussen.[/caption]Barna som startet i 1. klasse på barneskolen denne høsten er allerede godt i gang med engelskundervisningen. Tidlig start gjør at engelsk blir naturlig for dem allerede fra ung alder, og disse barna vil få en bedre uttale og forståelse av engelsk språk enn «ålder pipel».
Akkurat som barna lærer engelsk fra ung alder, bør små drypp av koding inn så tidlig som mulig. I alle fag. Koding er også språk, men det er det språket maskiner og systemer bruker. Å lære de unge koding er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å demme opp for et skille vi vet vil komme.
Som Christoffer Hernæs fra Skandiabanken, og Abelias Ingrid Somdal-Åmodt Vinje skriver i sin kronikk i DN 3. november: «Selv om dagens unge vokser opp omgitt av ny teknologi, er det ikke en selvfølge at de utarbeider en forståelse for teknologien».
Men det gjelder selvsagt ikke bare barna. Kunstig intelligens, men også den større trenden med digitalisering av samfunnet vil lede både til økt verdiskapning og noen helt nye utfordringer. Og det skjer nå – lenge før en ny, forhåpentligvis kode-kyndig generasjon kommer og skal ta over.
La meg ta to eksempler:
Det første er det medisinsk-teknologiske selskapet Enlitic i San Fransisco. De har utviklet en kunstig intelligens basert på maskinlæring, som skanner røntgenbilder av kreftpasienter. Systemet deres gjør allerede dette signifikant bedre enn leger og radiologer av kjøtt og blod.
Det andre eksempelet er mer hjemlig. På min lokale Meny-butikk har det dukket opp selvbetjente kasser, noe som virket helt fjernt for bare et par år siden.
Jeg er ikke bekymret for at legene skal bli arbeidsløse med det første, selv om digitaliseringen også er på full fart inn i den medisinske verden.
Men personen som satt i kassen på Meny er allerede borte, i den forstand at kundene nå tar kassajobben selv. Det fungerer utmerket, og det er ingen vei tilbake.
Begge eksemplene glir inn i et narrativ hvor intelligente, selvlærende maskiner tar over store deler av de manuelle arbeidsoppgavene. De manuelle vil tape, for maskinen blir aldri sliten, aldri syk, og henvender seg aldri til verneombudet.
Det kommende klasseskillet vil åpnes mellom de menneskene som har kunnskap til å lage, reparere, forbedre og kommunisere med maskinene — og de som pent må adlyde dem.
I rapporten «Preparing for the Future of Artificial Intelligence» advarer Det hvite hus i Washington DC om at lavtlønnet arbeid er mest utsatt, nå som mye vil automatiseres. På den annen side oppstår det en etterspørsel etter høyt utdannede arbeidere med sterk, digital kompetanse. Det kan i verste fall øke avstanden mellom samfunnsklassene.
I alt er de likevel optimistiske til denne fremtiden med kunstig intelligens. Men det må legges vekt på både tidlig læring hos barn, adekvat tilrettelegging fra lovgivere og myndigheter, samt betydelig mer fokus på etterutdanning for arbeidstakere i et mer og mer digitalisert arbeidsliv.
Sistnevnte er kanskje like viktig som tidlig læring. Ingen er tjent med en generasjon «overflødige» arbeidstakere. Medarbeidere uten kode-skills, eller i det minste en grunnleggende forståelse av hvordan maskinene «tenker» og opererer, vil bli arbeidsstokkens svar på fax-maskinen.
I tillegg til etablerte utdanningsløp i informatikk, kybernetikk og beslektede emner, vil samfunnet ha stor nytte av komprimerte læringsopplegg, tilpasset forskjellige yrkesgrupper som trenger tilleggs- og etterutdanning for å være relevante. I møte med den nye, automatiserte virkeligheten kan slike komprimerte tilleggsutdanninger være like nyttig for en nyutdannet jurist som en erfaren lagermedarbeider.
Et tenkt eksempel: Se for deg den første bilulykken på norsk jord mellom to selvkjørende biler. Kan det tenkes at forsikringsselskapets saksbehandler kan ha nytte av å forstå de grunnleggende prinsippene bak kunstig intelligens, maskinlæring, «data science» og så videre – når vedkommende får overlevert data fra de involverte parter?
Ny teknologi vil med stor sannsynlighet være det foretrukne alternativet når samfunnet skal møte sine fremtidige utfordringer. Dette gjelder alt fra omsorg- og velferdsløsninger til matvareproduksjon, læring, sosiale tjenester, transport og miljøspørsmål.
De som ikke er med når disse løsningene skal etableres og utvikles, vil bli stående igjen på sidelinjen. Dette bør samfunnet gjøre det vi kan for å unngå, og i prosessen legge til rette for at tradisjonelle skiller utviskes.
Et viktig bidrag er for eksempel å få flere jenter med på laget. Kun tre prosent av jentene har vist interesse for et tech-relatert fag på ungdomstrinnet. Dette støtter også opp om viktigheten av å implementere koding tidlig i utdanningsløpet.
Akkurat som med fremmedspråk så gjør det livet enklere når vi forstår det. Og det å snakke maskinenes språk, er ikke bare viktig i klasserommet – men helt inn på toppsjefenes hjørnekontorer og inn i styrerommene, der det ikke minst blir viktig å ha en overordnet forståelse av den digitale virkeligheten som man er en del av.
Vinnerne blir dem som kan se trendene og forstår teknologiens muligheter, og som legger til rette for å tilegne seg og sin organisasjon de nødvendige «skillsa» til å utrette noe med dem.
NB: Python er et populært programmeringsspråk.
