Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Han planlegger en grønn revolusjon på Agder
[caption id="attachment_8164" align="alignleft" width="800"]
Over 300 personer fra næringslivet møtte opp på Bulk Race Day i Hunsfos Næringspark 22. november. Her fortalte Nærbø om sine visjoner, for dataparken og hele Electric City Agder. Han håper bedrifter i regionen ser forretningspotensialet og hiver seg med på planene hans. Foran f.v. UiA-rektor Frank Reichert, Jon P. Knudsen fra Uia, og Gunnar Kulia, daglig leder i Styrhuset AS og forretningsutvikler i Eyde-klyngen. [/caption]Satsingen til gründer Peder Nærbø på Støleheia i Vennesla er gigantisk og dristig. 500 millioner kroner har han svidd av så langt, og regner med å ha brukt 700 før han er ferdig med å bygge datalagringssenteret. Men for Nærbø er dette ikke et enkeltprosjekt. Han ser for seg at Sørlandet så å si skal bytte ham, skape seg et nytt image og gå i en ny retning i samlet flokk mot det gjennomelektrifiserte, grønne samfunnet. Det skal utløse skaperkraft og nysatsinger på bred front i en verden som hungrer etter grønne løsninger på klimakrisen, tenker han.
- Hvis verden hører om en region som kalles Electric City som kan tilby store mengder billig, fornybar kraft, vil store, internasjonale bedrifter kunne velge å etablere seg her, sier han.
- Agder er et av de råeste stedene på overskudd av kraft. Det bugner av kraft. Agder burde vært et sted folk reiser til for å oppleve hvordan man har tatt kraften i bruk, sier han og mener landsdelen bør skape en ny holdning og tenkemåte som bygger på stoltheten over vannkraften. Regionen bør beholde kraften selv og utnytte den til å skape grønne virksomheter framfor å la andre land gjøre det med eksportert, sørlandsk kraft, mener han.
Nærbø ser vannkraften som et slags nav som alt må bygges opp rundt.
- Ungene på skolen skal begynne å snakke om at de bor på et sted med kjempemye grønn kraft, og de skal utdanne seg innenfor yrker som handler om kraft. Vi må begynne å snakke om dette og legge planer for det, sier han.
50 millioner kroner har Nærbø satt av til å utvikle nye forretningstiltak som «spin offs» av datalagringssenteret, helst utviklet i samarbeid med andre. Nytt taxiselskap for el-drosjer med ladestasjon på Kjevik, nytt digitalt nettverk for kommunene under paraplyen «Norway as a service», selvdrevne biler i hjemmehjelpen, utnyttelse av brukte bilbatterier, gjenvinning av el-avfall, økologisk landbruk dyrket med spillvarmet vann fra datasenteret, elektrisk drevne busser og lastebiler; dette er blant ideene han har, som han anslår vil gi rundt 150 arbeidsplasser. I tillegg kommer ringvirkninger i bygg- og anleggsbransjen og servicenæringer i samfunnet for øvrig.
Agder er et av de råeste stedene på overskudd av kraft. Det bugner av kraft.
Peder Nærbø
Nærbø ser for seg mulige 2000 nye arbeidsplasser som «spin offs», og anslår totale investeringer på 5-10 milliarder kroner innen få år.
Spørsmålet nå er om han får med seg resten av landsdelen, for ikke å si landet, med på å skape Electric City Agder. Nærbø roser velviljen han har møtt i Vennesla kommune og hos Agderbenken, men er oppgitt over manglende visjoner hos nasjonale myndigheter.
- Jeg er overrasket over hvor vanskelig det har vært å få sentrale myndigheter til å være med. Det har tatt tre år å få Samferdselsdepartementet til å innrømme at sikring av fiberforbindelse til utlandet er deres oppgave, og det har tatt enda et år for å få dem til å utrede saken, sier han.
- Men jeg er pessimistisk til hva som kommer ut av det, for det er altfor lite guts til å satse på det ukjente hos myndighetene, til tross for at de snakker om behov for omstillingen og grønt skifte, sier Nærbø oppgitt.
Han er imidlertid glad for at el-avgiften til store datalagringssentre er blitt satt ned, men mener det trengs en langt mer offensiv holdning for å sikre at Norge og Sørlandet kan ta en lederposisjon på området.
- Norge har vært en blindsone fibermessig ettersom vi kun har vært koplet til det internasjonale nettet via Sverige, som i tillegg har drevet overvåking av kommunikasjon fra Norge. Dette har ført til at bedrifter i blant annet Tyskland ikke har villet satse hos oss. Vi må ikke tro at det internasjonale markedet vil betale fem øre for ekstraregningen med å kople oss til fiber over Nordsjøen, så denne kostnaden må landet ta selv, sier Nærbø.
Det Nærbø setter i gang på Vennesla er så stort at jeg ikke tror folk skjønner hva det innebærer.
Syvert Fossdal i Fellesforbundet
[caption id="attachment_8158" align="aligncenter" width="650"]
Bulk Infrastructure og Peder Nærbø har 3000 mål tomt på Støleheia til rådighet. Første byggetrinn er ferdig neste år, men utbyggingsvirksomheten vil pågå i årevis fremover. Til sammen er det planlagt 20 bygg i dataparken som har fått navnet NO1 Campus. (Foto: Bulk Infrastructure)[/caption]Slike fiberforbindelser er påkrevd dersom Sørlandet skal kunne ta rollen som Electric City.
Gjennom firmaene Bulk Industrier/Bulk Infrastructure/Infragreen har Nærbø derfor i et spleiselag med Statnett lagt ny fiber over til Danmark, og har strukket fiber fra datasenteret han eier sammen med Akershus Energi i Groruddalen i Oslo (der kabelen kommer inn fra Sverige) via Vennesla til Kristiansand, og har lagt 26 mil fiberkabel i bakken på Støleheia. Men landet trenger flere fiberforbindelser, og Stortinget og regjeringen bør sikre dem via de kommende kraftkablene til Tyskland og England, mener Nærbø.
Fellesforbundets Syvert Fossdal er heller ikke imponert over innsatsen til politikerne så langt, og sa klart fra da han for en tid siden besøkte kommunalutvalget i Kristiansand.
- Jeg er skuffet over at det ikke blir satset mer på dette fra politikerne, og at de ikke har lagt mer til rette for det. Det Nærbø setter i gang på Vennesla er så stort at jeg ikke tror folk skjønner hva det innebærer. For selv om ikke et datalagringssenter i seg selv gir så mange arbeidsplasser, åpner dette for en ny næring, en ny bransje som kan få store ringvirkninger. Jeg oppfatter dette som en mulighet vi ikke har råd til å la gå fra oss, sier han til Spenn.
Kristiansands ordfører, Harald Furre, ser slik på Nærbøs Electric City:
- Elektrisitet har alltid vært viktig for Agder, og er grunnlaget for bedriftene i prosessindustrien, uten at det har vært den dominerende «gospel» i debatten. I tillegg til bioøkonomi og havområdet er kraft blant de områdene der Sørlandet må gripe muligheten, sier Furre.
- Vi har sett fra Googles etablering i Finland og Facebooks i Sverige at det kan bli betydelige ringvirkninger rundt datalagringssentre, så det er viktig å være på offensiven og tenke på mulighetene for hva dette kan skape. Jeg håper virkelig at fylkeskommunenes nyetablerte «Invest in Agder» er godt i gang med markedsføringen og kartleggingen av behovet for lagring, sier Furre.
Dette navnet er Peder Nærbø irritert på, og mener det ikke sier noe som helst til omverdenen om Agders fortrinn. Electric City Agder slår mye bedre, mener han.
Aust-og Vest-Agder fylkeskommuner er sammen om det nye selskapet «Invest in Agder» som skal jobbe for å fremme nye datasentre på Sørlandet. I saksdokumentene går det fram at Luleå i Sverige beregner at det innen 2020 er skapt 2500-3500 nye arbeidsplasser der som følge av etableringen av Facebooks datalagringssenter.
- Og disse arbeidsplassene blir ikke bare høyteknologiske, fordi ringvirkningene for leverenadørindustrien vil bli så store, sier Kjell Arne Andersen, distriktssekretær for El- og IT-forbundet i LO.
- For Sørlandet blir dette en av de viktigste næringene vi vil ha i fremtiden, så det er veldig viktig at landsdelen satser innen ny teknologi. Det at samfunnet nå går for fullt inn i den digitale verden innebærer at bedriftene blir avhengige av en velfungerende digital struktur, så her må det bygge ut nye «brune kabler», sier Andersen.
Dette synet deler UiA-rektor Frank Reichert, som selv har doktorgrad innen data.
- Det er ikke nok å lage høyhastighetskabler mellom verdens byer. På toppen trenger vi kraftige datalagringssentre som kan lagre og bearbeide enorme mengder data. Det planlagte datasenteret i Vennesla er derfor helt essensielt for å sikre landsdelens fremtidige konkurransekraft, sier Reichert.
- Den erkjennelsen fordrer at Sørlandet må lage en strategi for å sikre at vi har den nødvendige kompetansen - både gjennom utdanning og internasjonal rekruttering. Vi må og ha en strategi for å tiltrekke internasjonale nøkkelselskaper og for å stimulere til forskning og utvikling av ny industri, sier UiA-rektoren.
Selv har han ingen umiddelbare planer om å opprette nye studier tilpasset Electric City, men forteller at det nasjonale Universitets- og høgskolerådet spiller inn behovet for flere ressurser til IKT i statsbudsjettet for 2018.
Kristiansand spiller en viktig rolle i visjonen om Electric City Agder, og aksen Kristiansand-Vennesla vil bli viktig for fremtidig utbygging og etablering.
Blant grunnene til at Nærbø valgte å satse i Vennesla er tilgangen på billig og sikker leveranse av vannkraft, kjølig klima, jevn temperatur, nærheten til universitet, til kontinentet og flyplass, og nærhet til Norges tredje største havn med koplingen mellom vei, båt og jernbane.
- Varer til og fra Sørlandet må fraktes til havna med jernbane, og er en sentral del av Electric City. Det er ren galskap å flytte containerhavna til Vige. Havna er selve sentrum for regionen, der samlokalisering av vei, båt og bane er selve bærebjelken, sier Nærbø.
- Man må slutte å tenke bare på byutvikling, men på hele regionens behov, sier han, og legger til at hvis Kristiansand absolutt vil flytte containerne, bør de følge kanadiske Montreals eksempel og legge containerlageret i innlandet et sted langs jernbanelinja, som Langemyr. Hvis ikke, vil man miste den grønne transportmuligheten til fordel for bilbefraktning, mener han.
Vi må bare bejuble at Peder Nærbø ligger flere år framfor alle andre
Vennesla-ordfører Torhild Bransdal
Det er ytterligere to årsaker til at Nærbø valgte å satse i Vennesla: Tilgangen på store arealer og holdningen i kommunen.
- Jeg elsker at Vennesla er en industrikommune. Det gjør at folk tenker på industri som bærer og tilrettelegger for arbeidsplasser, mens bykommuner ser på industri som en utfordrer til bysamfunnet og bylivet, sier Nærbø.
Agder Energi har stor tro at elektrisk kraft i fremtiden vil utløse til nå uante muligheter.
- Dette er framtida. Det er flott at Nærbø lanserer visjonen om Electric City; vi har all grunn til å lansere det i vår region, sier Svein Are Folgerø, adm. dir i Agder Energi nett.
Han ser for seg at de nye, smarte strømmålerne, små computere som installeres i alle hjem innen 2018, åpner for knoppskyting av ideer og virksomheter ettersom de samler inn store mengder data som kan brukes til mange formål. Han snakker om at hver husholdning har et «energiavtrykk», som forteller når og hvor vi bruker energi. Den informasjonen kan koples til interessene våre og hva vi gjør.
- I denne informasjonen ligger det mange forretningsmuligheter, eksempelvis for byggebransjen. Om kloke hoder klarer å ta i bruk all den informasjonen vi samler inn fra «det intelligente nettet», håper jeg vi får ny verdiskaping og aktivitet, sier Folgerø.
Han ser også for seg at den økende miljøbevisstheten i befolkningen vil føre til at flere husholdninger vil lage sin egen strøm i form av solcellekraft. Også der vil det ligge forretningsmuligheter.
- Det er et elektrisk laboratorium vi har i Agder uten de begrensningene som fins på kontinentet, og vi er blant de første i verden som gjør nettet «smart», sa han på Bulk Race Day.
[caption id="attachment_8162" align="alignleft" width="800"]
- Det Peder Nærbø demonstrerer er at lavutslippssamfunnet ikke er kjedelig, og at det ikke lenger er science fiction vi snakker om, sier Tine Sundtoft, tidligere klimaminister, nå fylkesrådmann i Vest-Agder. Her med Nærbø og Vennesla-ordfører Torhild Brandsdal.[/caption]Men hvis Norge og Agder skal klare å utnytte fordelen med å ha store mengder fornybar kraft til å trekke til seg store, internasjonale selskaper, mener han at rammebetingelsene må bli enklere.
- Alt fra bygningsloven, konsesjoner, tilrettelegging av areal og avgiftspolitikk må bli enklere. De store firmaene går dit det er enklest og kjappest å få realisert ting, så her har det offentlige en jobb å gjøre, sier Folgerø.
Handlingsplanen til agderfylkene legger opp til at landsdelen skal kunne få mange datalagringssentre. Til det sier Peder Nærbø:
- Alle steder som vil etablere datalagringssenter på Sørlandet vil måtte konkurrere både med oss og internasjonale sentre. Det er plass nok og strøm nok til flere, men vi har jobbet med dette allerede i fem og et halvt år. Det er en stor jobb å få dette til som ikke alle forstår, sier Nærbø og lekser opp:
Kjøp, omregulering og opparbeiding av tomt, legging av 26 mil med fiberkabler og to trafoanlegg, et sikkerhetshus, oppretting av eget nettselskap og tilrettelegging for «international carriers» (de som flytter store datapakker rundt på kloden). Og deretter oppføring av en rekke bygg- samt sikre seg leietakere, samarbeidspartnere og interessenter.
- Jeg har gjort alt dette «på spek», smiler Nærbø, og er åpen på at han er i prisforhandlinger med blant annet en «stor aktør».
Venneslas ordfører Torhild Brandsdal er helt komfortabel med at disse fremtidsvyene kommer fra en «Askeladd» fra Bærum framfor at landsdelen selv utvikler dem.
-Vi må bare bejuble at Peder Nærbø ligger flere år framfor alle andre og har funnet ut at han vil satse på Sørlandet. Dette er en gavepakke som gir helt eventyrlige, nye næringsmuligheter. Fordelen for Vennesla er at vi kan begynne nå og slipper å vente. Vi er opptatt av å ta vår oppgave og legge til rette som best vi kan med arealer, veier og for knoppskyting, sier Brandsdal.
Fakta
Peder Nærbø (47)
Oppvekst og bosted: Bærum
Familie: Gift, tre barn (10,11 og 13 år).
Utdanning: Et år shippingstudium ved London School of Foreign Trade.
Tidligere arbeid: Megler og befrakter 1991-1998 for Western Bulk Carriers og Thorvald Klaveness-gruppen. Et år i ACTA. 1998-2005: Porteføljerådgiver for eiendom/hedgefond/renteplassering i AXIR. Fra 2004: lager/logistikk i Nordic Coast Industrial Portfolio og Bulk Eiendom AS.
Nå: Hovedeier i Bulk Eiendom AS fra 2006 (med 30 prosent årlig avkastning). Driver stort innen lager, logistikk og industribygg.
Tilnærming: Finne gode, internasjonale konsepter som kan tas til Norge.
Finansiering: Solgte flere logistikkbygg i 2015 og økte egenkapitalen i Bulk Infrastructure fra seks til 560 millioner kroner.
Annet: Har kjøpt Atle Brynestad og Linn Stokkes eiendom på Bergsøya i Blindleia på 23 mål for 21,25 millioner kroner. Har hytte på Gaustatoppen. Ferierte på Sørlandet i barndommens somre.
(Kilder: Peder Nærbø, Estate Magasin, Dagens Næringsliv)
