Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Finslipt suksess
For tre år siden måtte Elkem Solar stoppe produksjonen av solcelle- silisium, som følge av et voldsomt priskrakk i markedet. Mens Ausland måtte kjempe for å holde hodet over vann og sysselsette sine ansatte, gikk landsdelens utstyrsleverandører til olje- og gassindustrien så det suste. Først i fjor vår kom hjulene i gang igjen ved den unge solcellefabrikken. Etter flere år med tresifrede millionunderskudd og store kaptitaloverføringer fra eier, kinesiske Blue Star, går den nå så det suser.
Rollene er byttet. Mens skyene henger tungt over oljeleverandør- industrien på Sørlandet, skinner sola klarere enn noen gang på det store fabrikkområdet til Elkem i Vågsbygd. Det er full produksjon og vel så det på Elkem Solar, som produserer superrent silisium til verdens solenergiindustri. Fabrikken selger mer solcellesilisium enn den klarer å produsere. Nå jobbes det intenst for å øke årsproduksjonen fra 6000 tonn til 7500 tonn.
– Takket være en omfattende omstilling av produksjonsmetode og prosess, har vi aldri stått bedre rustet enn nå til å konkurrere om en plass i en voksende internasjonal solcelleindustri, sier Ausland.
Oppskriften for å lykkes.
Nedturen startet i 2011 da silisiumprodusenter verden over kastet seg på den grønne energibølgen. Produksjonskapasiteten på solcellesilisium ble mangedoblet og prisene falt i løpet av kort tid med hele 50 prosent.
– Vi produserte med tap og pengene rant ut. Produksjonsstans var uunngåelig. Men vi hadde klippetro på at solenergiindustri var framtiden og begynte et omfattende utviklingsarbeid. Målet var å få til en produksjonsmetode som gjorde at vi kunne produsere solcellesilisium til under halve prisen. Vi prøvde ut ideer og benyttet fabrikken som testanlegg mens produksjonen lå nede, sier Ausland.
Han skjønte raskt at for å lykkes måtte Elkem Solar holde på kjerne- kompetansen. I stedet for å si opp noen ansatte, ble de sysselsatt med utviklingsarbeid eller leid ut til Elkem-avdelinger i inn- og utland. Noen runder med permitteringer var også nødvendig.
Halvering to ganger.
Innovasjonsarbeidet på Elkem bestod i å analysere hele produksjonsløpet fra kvartsstein til renset solcelle- silisium. Størkningsprosessen er svært kostnadskrevende og krever hyppig skiftning av former.
– Vi har klart å utvikle nye former som holder mye lenger og gjør det enklere å skille ut renset silisum. Her ligger den største kostnads- besparelsen. I 2010 måtte vi ha 40–50 dollar per kilo solcellesilisium for å tjene penger. I dag tjener vi penger med en kilopris på 10–15 dollar. Vi har halvert produksjons- prisen to ganger, sier Ausland.
Nå er Elkem i ferd med å utvikle en ny, revolusjonerende måte å produsere superrent silisium på. Den kutter produksjonskostnadene med ytterligere 30–40 prosent.
– Mye kan skje både i solindustribransjen og i olje- og gassindustrien. For å lykkes er det avgjørende å bruke nedgangstider til å tenke nytt. Vårt utgangspunkt er at prisene aldri har vært lavere, og aldri blir høyere, sier Ausland.
[caption id="" align="alignnone" width="800"]
Verksdirektør Geir Ausland og prosessutvikler Bendik Mykland er stolt over hva Elkem Solar har fått til.[/caption]Fant nytt marked.
Mens Elkem Solar har utviklet ny teknologi for å kutte produksjonskostnadene, har OPS Composites flyttet eksisterende tek- nologi til en ny bransje. Etter å ha hentet det meste av omsetningen fra olje- og gassindustrien de siste årene, satser OPS Composites nå tungt på elkraft.
– Denne får hakkespettene trøbbel med, sier daglig leder Reidar Anderssen og banker med knyttet neve på prototypen av en strømmast laget av kompositt. Utenpå en rørformet mandrel er det viklet flere kilometer tynne kompositt tråder i alle mulige retninger. Resultatet er
et hardere, lettere og vedlikeholds- fritt alternativ til de tradisjonelle strømmastene i tre. Alternativerer spesielt etterspurt når EU snart innfører forbud mot bruk av kreosot som impregneringsmiddel for tremastene.
– Investeringene som skal gjøres i det norske strømnettet de neste årene, er enorme. Det åpner helt nye muligheter for oss, sier Anderssen.
Foreløpig er det ingen andre norske produsenter på banen. De få komposittmastene som allerede står i norske skoger, er importert fra Canada. Nettselskapene synes det er spennende at en norsk produsent dukker opp.
- En komposittmast koster litt mer å produsere, men har høy forventet levetid. Mens tremaster kan være ødelagt i løpet av fem år dersom en hakkespett hakker seg gjennom impregneringen, lover Anderssen at komposittmastene fra OPS Composites vil stå i minimum 80 år.
– Mange av kraftlinjene som skal bygges de neste årene er allerede spesifisert med komposittmaster. Vi er sikker på at det blir mye å gjøre, og vi håper å starte masseproduk- sjon allerede tidlig neste år, sier Anderssen.
I produksjonslokalene til OPS Composites i Sørlandsparken står Anderssen bokstavelig talt midt mellom to markeder. På motsatt side av strømmasten står en rekke trykktanker produsert for oljeindustrien. Kontrakten til rundt 30 millioner kroner med Siemens er den foreløpig siste store kontrakten med olje- og gassindustrien selskapet har inngått. Det bygges færre nye oljerigger, men selskapet har fremdeles mange oppdrag innenfor modifikasjon og vedlikehold.
– Å gå over i et nytt marked var et lite steg for oss. Vi har produksjonsutstyret, teknologien og ingeniørene som skal til for å lage produkter for ulike bransjer. Og så hjelper det at vi er et lite selskap, som raskt kan snu oss rundt og tilpasse oss endringer i markedet, sier Anderssen.
[caption id="" align="alignnone" width="800"]
Prosessoperatør Christer Eriksen kvalitetssikrer silisiumsblokkene før pakking[/caption]Ingen krise.
Endringene i leverandørindustrien til olje- og gassnæringen har rammet OPS Composites og andre selskaper på Sørlandet hardt. Men Terje With Andersen, mangeårig bankmann og styreleder i Næringsforeningen, ser ingen grunn til å overdramatisere situasjonen.
– Norge er et av verdens rikeste og velfungerende land, og vi er de som minst av alle kan påstå at vi har en krise. Men for enkeltpersoner som mister jobb og bedrifter som mister arbeidsoppdrag, oppleves det som nå skjer vanskelig. Paradoksalt skapte veksten i olje- og gassnæringen problemer for andre næringer. Ingeniører og andre faggrupper ble slukt opp og lønnsnivået steg, sier With Andersen.
Når trenden nå snur, tror han det gir nye muligheter både for næringslivet og arbeidstakere.
– Ingeniører kan for eksempel gå inn i kommunene eller veivesenet, mekanikere til bilverksteder, og økonomer og folk med realfagskompetanse til skolen som lærere, sier With Andersen.
Nye ideer.
Noen av de som nå står uten arbeid kommer til Kamilla Sharma. Lederen for Sørlandets inkubator og innovasjonsselskap, Innoventus Sør, står klar til å bistå mennesker og bedrifter som har en god idé.
– Det er ofte i tøffe tider at gode ideer unnfanges og suksessrike selskaper fødes. I krisetider må vi tenke annerledes, vi kan ikke fortsette som før. Når bestillingene og leveransene stopper opp, får innovasjon større fokus. Vi er på vei inn i en mer innovativ periode, sier Kamilla Sharma.
Hun peker blant annet på hva som skjedde i kjølvannet av nedleggelsen av Ericssons avdeling i Grimstad. Teknologene og kompetansen ble igjen i byen og resulterte i nye, suksessrike selskaper.
– Noen av de som nå mister jobben, sitter på gode ideer som de ikke har hatt tid eller muligheter for å realisere. Også en del selskaper ser på muligheter for nyskaping og effektivisering når nedturen kommer, sier Sharma.
Hun understreker at det ikke bare er lav oljepris som tvinger fram endringer.
– Den digitale utviklingen er vel så viktig. IT endrer verden ved å ødelegge gamle forretningsmodeller og skape nye. Dette er spesielt spennende i vår region, som historisk sett har stått sterkt innen IKT. Vi må dyrke denne kompetansen videre, og vi må forholde oss til den IT-revolusjonen vi står midt i, sier Sharma.
Hun ser for seg en krevende og tøff høst for bedrifter og arbeids- takere på Sørlandet, men oppfordrer til å innta en offensiv holdning.
– Tiden er inne for å gripe nye muligheter. Jeg er sikker på at vi om noen år kommer til å glede oss over noe nytt som blir skapt denne høsten, sier Sharma.
